9 – Jenny og Samir høster og lager hagefest. Dyrking av mat.

Mål for kapittel 9

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 9 er temaet innhøsting av det som tidligere ble sådd og deling av markens grøde.
  2. Det er ganske vanlig i verden at menneskene feirer at det som er sådd og planta, gir mat til mennesker og dyr. Elever som har bakgrunn fra jordbruk i ulike land, kan kanskje fortelle om det. Vi oppfordrer læreren til å la elevene få lage høst-feiring av alt spiselig som er ferdig om høsten, – sjøl om de ikke har dyrka det sjøl. Hvem kan inviteres?
  3. Vi spør: Er mat først og fremst mat, eller først og fremst drivstoff til biler? Vi foreslår at elevene får lage god mat av soyabønner, og vi gir oppskrifter. Byggryn brukes ikke til drivstoff, men er litt undervurdert som god mat i mange retter. Oppskrifter følger.

Høsten er på ulike måter temaet i kapitlene 8, 9 og 10.  

Om kapittelbildet

I kapittelbilde 9 lager Jenny og Samir hageselskap. Det er høst, og de har høsta det de sådde om våren: Gulrøtter, sukkererter og bønner. De har mer enn de kan spise, og bestemmer seg for å lage et hagefest for gamle og nye venner. Gjestene har også med seg litt mat, som seg hør og bør. 

Jenny og Samir lager ei vakker og god suppe med gule gulrøtter, hvit ris som de nye naboene hadde med, de hvite potetene og de hvite bønnene, de grønne bladene fra brennesle og løvetann, den lyse løken, de blå blåbærene, de røde rognebærene, og på toppen lå de grønne, knasende sukkerertene og de oransje ringblomstene. Det som gamle Hansen hadde med, tok de ikke i suppa!  

I bildet ser vi et ekorn som gamle Hansen har noe å si om.   

I bildet ser vi at Katt graver. Det viser seg at Katt har sådd peanøtter, som ikke vokser i Norge, men Katt er jo Katt. Det er her Katt avslører hva den har holdt på med i flere kapitler tidligere.   

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 9, lang og kort

lang fortelling 

kort fortelling 

Samtale om fortellinga

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Det er ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Jenny og Samir har høsta det de sådde. Hva tenker de om hva ordet «høst» kommer fra?
– De vil lage hagefest, men hvorfor vil de be de tre nye naboene? Jenny og Samir kjenner dem jo ikke?
– Hva hadde Jenny og Samir i suppa?
– Har dere vært med på at alle har med seg litt mat hver? Hvordan var det?
– «Det smaker grønt», sa Samir da han smakte på suppa. Går det an å smake grønt?
– Hva hadde gamle Hansen med seg? Hvorfor?
– Gamle Hansen sa at bølgene var så høye som skyskraperne i Jemen. Går det an?
– Han sa at stormen varte i to måneder og at de øste båten dag og natt. Går det an?
– Har dere hørt om å overdrive?
– Gamle Hansen sa at de spiste mus og gravde opp kokosnøtter. Hva er å fortelle skrøner og overdrive? Hva er å lyve?
– Tror dere gamle Hansen ville drepe og servere ekornet som løp forbi?
– Når har Katt sådd peanøtter?

Meitemarken og jorda

Meitemark i gangen sin Veiskjæring

Før vi går løs på noe av høstens grøde, må vi minnes hva meitemarken utretter i det norske landbruket.

Jord er en blanding av småstein, vann, luft, bitte små levende organismer og deler av døde organismer.

1. Sand er små biter av fjell og stein. Fjell og stein er laget av mineraler. De små bitene fraktes av sted med vann eller vind.
2. Planter og dyr dør, nedbryterne deler alt opp i bitte små deler. Det er organisk materiale.
3. Meitemarken blander mineraler og organisk materiale når den spiser, og avføringa er denne blandinga, rett og slett.

Meitemark lager god jord. Det er også andre nedbrytere, som sopp og bakterier. Men meitemarken spiser så mye, og det er så mange av dem. Den samla mengden meitemark i et mål jord kan sende 25 tonn jord gjennom tarmen sin – i løpet av et år. 1 mål = 1 dekar = 1000 kvadratmeter. En fotballbane er ca. 7 mål, til sammenlikning. Så det er enorme mengder jord som blir bearbeida av meitemark. På et mål jord kan det være flere hundre kilometer med meitemarkganger! 65 prosent av røttene til planter på dyrka mark vokser i gangene til meitemarken. Den dyrkbare jorda på Jorda har gått gjennom kroppen til meitemark flere ganger – på 250 millioner år.

Gangene til meitemarken er fine for røttene til plantene. Der er det luft og vann. Veggene i gangene er smurt med slim og avføring med mye næringsstoffer for planter. Den største marken, Lumbricus terrestris, kan lage ganger på to meters dybde, – og kornets røtter følger med. Les mer om meitemark i kapittel 6  og kapittel 7.

Peanøtter vokser i jorda

Peanøtt, Arachis hypogaea, er ei ettårig plante i erteblomstfamilien. Hypogaea (uttales hypogea) betyr under jorda, og navnet har planta fått fordi det vi kaller nøtter, vokser nede i jorda. Jordnøtt er et annet navn på peanøtt.

Peanøtter er ikke nøtter, men bønner. (engelsk pea-nut). De er blitt hetende «nøtter» fordi de likner av utseende. Blomstene er helt tydelig erteblomster.

Alle veit at nøtter vokser på trær, og mange tror at peanøttene vokser på busker. Men nei. Planta sprer frøene sine på en veldig uvanlig måte. Den sår frøene sine i jorda sjøl! Slik foregår det:

1. De erteblomstene som sitter på de øverste stilkene på planta, er sterile. De befruktes ikke. De som sitter lenger ned, kan befruktes. Men de åpner seg ikke. De er kleistogame, som betyr lukket. Insekter kommer ikke inn. I stedet befrukter blomsten seg sjøl.

2. Når blomsten er befruktet, vokser det ut en stilk fra blomsten. Det vil si, ovariet og griffelen vokser og blir en lang stilk. Den ser mest ut som en pinne. Inni denne stilken er de befruktede eggene. Kronbladene faller av blomsten.

3. Det er jo smart for planter å få frøene sine til å havne et stykke unna. Da blir det mer plass og energi til de nye plantene. Slik er det også her. Denne stilken som vokser ut med de befrukta eggene, vokser først et stykke ut i lufta vekk fra morplanta. Griffelen begynner å visne, og stilken lager ei lue (det blir til skall) for å beskytte ovariet.

4. Så svinger stilken (ovariet) nedover. Den borer seg ned i jorda og vokser 5 – 8 cm dypt. Så svinger den igjen og vokser horisontalt et stykke. Ovariet utvikler sine frø, og i belgen/kapselen kan det bli mellom 1 og 5 frø, ofte to. Vi kaller frøene peanøtter.

5. Flere slike stilker vokser ut der det kommer nye blomster som kan la seg befrukte, helt til planta dør.

6. Frøene ligger nede i jorda i flere uker og vokser, mens de er beskytta mot sterkt sollys og tørke.

7. Peanøtter vokser i tropisk eller subtropisk klima, og må ha sol, fuktighet og varme. Det tar fire måneder fra såing til peanøttene er ferdige

Peanøtt stammer fra Sør-Amerika, kanskje Brasil. Den har vært dyrka i Sør- og Mellom-Amerika i minst 3500 år. Nå dyrkes den mest i Kina og India, sør i USA og i Nigeria og Sudan i Afrika. Peanøtter kan ikke voksne i Norge, fordi det er for kaldt.

Peanøttplanta i bilder

Blomsten til peanøtt Det er ei erteplante Foto: H. Zell

Tre stilker borer seg ned i jorda. De er egentlig tre ovarier med grifler.Foto: H. Zell

Bonden har gravd opp noen peanøtter som var nede i jorda. Foto: Pollinator

 

En stor åker med peanøttplanter i India Foto: Abhay iari

BILDE: http://www.omafra.gov.on.ca/CropOp/en/spec_fruit/nuts/pean.html
BILDETEKST: Plantene er tatt opp. Vi ser modne peanøtter som vokste i jorda. Foto: Ministry Of Agriculture Food And Rural Affairs – Ontario

Les mer om hvordan peanøtter utvikler seg her.

Mat, plast og papir

Peanøtter er viktig mat. 100 gram peanøtter inneholder mye fett og 25 prosent proteiner mer enn i kjøtt. De spises som de er, de blir olje, mel, peanøttsmør, de kokes i mange matretter og de blir godteri.

I industrien lages det mye av peanøttolja: maling, smøreolje, såpe og tekstiler. Av skallet kan det lages plast, tapet, brensel, cellulose til rayon (stoff til klær), papir og lim.

Nitrogen

Som hos de fleste andre erteplanter, tar knollene på røttene opp nitrogen, ved hjelp av rhisobium-bakteriene. Les mer om det i kapittel 4 (LENKE). Da kan planta lage proteiner. Nitrogenet forbedrer jorda også for andre planter. Bønder kan veksle mellom hva de dyrker på en åker år for år. Et år erteplanter, neste år noe annet. I Norge dyrker vi raps på åkeren, som er ei erteplante med proteiner.

Der de dyrker mye peanøtter og bruker maskiner, foregår høstinga i to omganger. Først kjører en maskin som velter opp plantene, slik at belgene med nøttene kommer øverst og kan ligge og tørke noen dager. Så kommer de med treskemaskinen som skiller peanøttene (med skall) fra resten av planta. Så blir peanøttene tørka godt.

Poteter

Poteter har mange farger Foto: Scott Bauer

Poteter er godt og populært! Kokte, bakte og stekte poteter. Pommes frites, potetgull og potetmos. Poteter i supper og salater. Hvor mange forskjellige retter kan elevene lage av poteter?

Aluminiumsfolie

Det trengs ikke aluminiumsfolie for å steike poteter på bål eller i steikovn. Aluminium finnes det mye av i bauksitt (bauxitt). Bauxitt er en jordart som graves fra bakken, ikke i gruver, og det blir store sår i landskapet. For å lage ett tonn aluminium trengs det fra tre til sju tonn bauksitt. Det trengs mye energi for å lage et kilo reint aluminium.(Derfor ligger aluminiumsverkene i Norge ved fosser).

Aluminium kan heldigvis resirkuleres om og om igjen. Brukes på nytt. Å resirkulere aluminium krever bare 5 til 10 prosent av den energien som skal til for å fremstille aluminium fra bauksitt. Miljø og penger spares.

Aluminium er lett og sterkt. Det ruster ikke så fort. Det er mykt og lett å forme. Hvis vi vil ha det mindre mykt, blander vi det med andre metaller.

Det er ikke fint å bruke aluminium unødvendig. Det er ikke fint å kaste det. Lever det dit det skal, og kanskje det blir en del av en sykkel!

Mandelpoteter i Steigen

Steigen kommune nord i Nordland Foto: NordNordWest

I Steigen er det noen som dyrker mandelpoteter. Se film fra Espen Syljuåsen. 2 min 43sek.

Dyrke poteter i skolegården

Mange elever i Norge bor på steder hvor det dyrkes poteter, og har kunnskap om hvordan det gjøres. Andre steder vil dyrking være en ny og morsom opplevelse. Til og med i en skolegård med bare asfalt, kan poteter dyrkes og et herlig potetmåltid lages. Bøtter, sekker og mange andre slags beholdere kan brukes. Se hvordan det gjøres hos Urbandyrking.

Den daglige maten er viktigst

Det er mer C-vitaminer i appelsin enn i potet. Men der poteten spises nesten daglig, slik det har vært i Norge til nylig, så har den vært den viktigste C-vitaminkilden. Det er den daglige bruken av en matsort som teller mest. Folk har fått nok C-vitamin av å spise poteter.

Potet inneholder mineraler som kroppen trenger, som fosfor, magnesium og kalsium, og jern sink, B- og ikke minst C-vitaminer.

Før i tida var det bare soldatene som høyden ble målt på. Soldatene ble høyere etter at den nye maten, poteten, ble vanlig.

Poteten er fra Sør-Amerika

Poteter vokser vilt i Sør-Amerika. De to viktigste stedene hvor potet kommer fra, er sør i Chile og ved Titicaca-sjøen i Peru og Bolivia. De som bodde i Andesfjella for 10 000 år sida, begynte å dyrke potetene. Vi kan lese at det er funnet ca. 187 arter i potetslekta.

På 1500-tallet sendte den spanske kongen skip over havet til Sør-Amerika. Da tok sjøfolka med seg poteter hjem, og langt om lenge blei potet spredd i Europa. Fra sånn 1700 begynte de første potetene å bli dyrka i Norge.

Poteter og nød

Befolkninga i Irland var fattige på 1800-tallet. Englands godseiere hadde tatt mesteparten av jorda. Folk dyrka poteter for å ha mat til seg og dyra. Poteter trengte ikke den beste jorda, og den grodde fint i klimaet i Irland. Og så var den rik på næring. Vi kan lese at mange nesten ikke spiste annet mat. Men fra 1845-1850 ble det hungersnød. Potetene fikk sjukdommer, og det var noen år med dårlig vær. Mange fikk blant annet skjørbuk, som kommer av mangel på C-vitaminer (det var en vanlig sjukdom i Norge også, før poteten ble vanlig å spise). Folk og dyr sulta. En og en halv million mennesker døde. En million utvandra, mange til Amerika.

I Norge redda poteten mange i krig og krise. Det var nød i Norge fra 1807 til 1814. Norge var i union med Danmark, og Danmark gikk i krig mot England. Så ble det uår i Norge, med lite korn. På grunn av krigen ble det vanskelig å importere korn. Da begynte folk å dyrke mer poteter. Den kunne dyrkes mange steder i landet og var en sikrere kilde til mat. I 1809 sto poteten for 6 prosent av matenergien i norsk jordbruk, mens i 1835 hadde den økt til 26 prosent.

De som først spredte det glade budskapet om det smarte ved å dyrke poteter på 1700-tallet, var prester. De var de mest opplyste, og samtidig hadde de kontakt med folket. Befolkninga økte på grunn av at stadig flere spiste poteter, ble friskere og fikk flere barn.

Mer poteter!

Poteten kalles effektiv. Poteten er verdens mest effektive matplante, på den måten at ingen annen plante kan produsere mer spiselig energi pr arealenhet enn den. 75-85 prosent av det planta produserer, kan brukes til mat.

NIBIO skriver: «Norge er en av bidragsyterne til det internasjonale forskningsinstituttet for potet i Peru (CIP) som arbeider med å øke og forbedre potetdyrkingen, spesielt i utviklingsland. Genbanken her inneholder 4200 potetsorter og 1500 varianter av potet innsamlet fra vill flora. Potetfrø fra Peru er lagret i Svalbard globale frøhvelv (LENKE til teksten om frøbanken i kap XXX).

Les mer fra NIBIO.

Korn i Norge

Elevene kjenner maten vi får fra korn: Brød, knekkebrød, flatbrød, lefse, grøt, havregryn, vafler, pannekaker og kaker. Noen må så og høste kornet. Det er viktig at enhver befolkning dyrker det som dyrkes kan i eget land, av hensyn til størst mulig grad av sjølberging, av hensyn til at kortreist mat kan være best for naturen, og for å utvikle kunnskap om det vi spiser.

I Norge blir bare tre prosent av arealet dyrka. Da regnes beiter for husdyr med. Arealet øker litt. Det kommer av at det er blitt mer areal for beite av dyr. Men den beste jorda er blitt redusert i de siste åra, på grunn av veier og bygging.

Det er viktig å ta vare på matjorda. Det har tatt veldig lang tid å lage den.

Hvete Moden hveteåker Foto: Bluemoose

I verden dyrkes det mest hvete, så ris og mais. I Norge er det annerledes: Mest bygg, deretter havre, hvete og rug.

Mer å lese om korn hos naturfag.no.

Terje Vigen

Henrik Ibsen har skrevet et kjent dikt om Terje Vigen. Det var krig i 1809 til 1814. Danmark var i krig med England, og Norge var en del av Danmark. Det var uår i Norge, det var lite korn, og det var umulig å få kjøpt korn fra utlandet fordi England blokkerte havnene med sine krigsskip. Det ble sult i Norge, også for Terje og hans kone og lille datter. Terje bestemte seg for å ro til Danmark og kjøpe korn. Han skulle nok ikke bli sett av engelske båter. Han hom fram, fikk tre tønner korn, og rodde tilbake så blodet rant av hendene hans. Etter fire dager i åpen båt så han land. Men har så også et engelsk skip, som klarte å ta ham igjen helt inne i brenningene. Kapteinen på skipet var en ung mann på 18 år. Terje Viken gråt og ba for kornet og den lille datteren, men kapteinen var hard, senket Terjes båt og korn, tok Terje til fange og sendte ham i fengsel i England. Eter fem år kom Terje Viken hjem. Kona og datteren var døde, de hadde sultet i hjel.

Det gikk lang tid. Terje arbeidet som los. En dag kom en seilbåt i stormen. Den var i nød. Terje rodde ut og fikk den til land i brenning og vær. Og hvem var på den båten? Lorden, med lady og barn i arm, var kapteinen som hadde senket Terjes Vikens båt og korn. Det er en dramatisk fortelling som elevene trolig vil synes er fæl og vakker.

Den danske, berømte skuespilleren Poul Reumert har lest det flotte diktet av Henrik Ibsen. Terje Vigen er en dramatisk fortelling. Han er dansk, og det passer utmerket til Ibsens tekst. Enhver som ikke har hørt denne opplesinga, bør spandere 23 minutter av sitt liv for å gjøre det. Se opplesningen her. Opptaket er gjort av «vikingspar».

Les mer om Poul Reumert her.

Korn på 3 ½ minutt

Se en opplysende fortelling om korn fra NDLA. I Norge dyrker vi mest bygg, dernest havre, hvete og litt rug.

De første som dyrket korn i Norge for over 4000 år sida, måtte nøye seg med to folls avlinger. Det betyr at hvis de sådde 1 kilo korn, fikk de 2 kilo korn i avlinga. Av det måtte de ta av korn de skulle så. Utover til 1800-tallet fikk de fire foll. I dag kan vi få 40 foll.

Bygg, dernest havre, hvete og rug kommer fra Midt-Østen, fra Palestina over det sørøstlige Tyrkia til det nordvestlige Iran og det nordlige Irak, hvor disse kornsortene har ville former. Der ble korn brukt som mat for 20 000 år sida. For omtrent 15 000 år sida fant menneskene ut at de kunne dyrke frøene de samla og lagde mat av. De plukka og sådde de største frøene og brukte de beste sortene over lang tid, slik at de gradvis fikk større foll. Ulike arter ble tilfeldig kryssa av hverandre også, og den hveten vi dyrker i dag er forskjellig fra den som vokste vilt for mange tusen år sida. Brødhvete er et annet navn på dagens vanlige hvete.

Bygg er god mat

BILDE: Bilder av mat med byggryn. (KOMMER)

BILDE: Soyakaker og byggryn (Piler til: Byggryn, soyakaker, soyabønner, salat, tomat, reddik TEKST WRAPPES)
BILDETEKST: Soyakaker og byggryn. Foto: Gudmund Dalsbø
Mat av byggryn er godt, sunt og billig. Byggryn kan kokes og brukes som ris, og kan være med i mange retter, som gryter og supper, middagskaker og desserter. Gryna legges i bløt før de kokes.

Bygg, Hordeum vulgare, er ei plante i byggslekta i grasfamilien. Det inneholder fiber, protein og vitaminer. I Norge blir det meste av bygget som dyrkes, brukt til fôr, særlig til griser og fjørfe. Men det er også god mat for mennesker, og selges i butikkene som byggryn og byggmel.

Mest bygg i Norge

Bygg med Marihøne Foto: T. Voekler

Kjenner du meg ikke?
Jeg er bygg!
Lange snerper
har jeg på min rygg!

Et byggaks kan ha seks rader med korn. Da kan det være 25-60 korn i akset. Et byggaks kan ha to rader med korn. Det kan være 25-30 korn i akset. Det tar 100 dager å dyrke kornet, det er kort tid.

I Norge er bygg den kornarten som dyrkes mest i Norge, og som har vært dyrka lengst. Bygg kommer fra Levanten, det vil si Syria, Libanon, Jordan og Israel samt Gazastripa og Vestbredden, og vokser vilt der. Bygg kom til Norge ca. 4000 år før vår tidsregning.

Oppskrifter med byggryn

Her er noen eksempler på oppskrifter som kanskje er lette for elever å følge når de skal lage retter med byggryn. De kan også prøve seg fram med egne oppskrifter! Utgangspunktet her et at vi først lager en stor porsjon med kokte byggryn, som kan brukes på forskjellige måter, alt etter smak og behag.

Middagskaker med byggryn og gulrot

Middagskaker med byggryn og gulrot Foto: GAD

200 gram revet gulrot
200 gram kokte byggryn
1 egg
1 liten revet løk
1 ts spisskummin eller annet krydder
2 ss sesamfrø eller solsikkefrø
2 ss grønne urter
Rør sammen, la deigen gjerne stå en 10 minutter.
Hvis den kjennes for smuldrete, ta i et egg til.
Steikes i olivenolje i en 2-3 minutter på hver side med middels varme.
Det blir en 8 kaker. Form dem med skje og hender så tykke eller flate du vil.

Det finnes mange oppskrifter med byggryn på Internett.

Havre

BILDE: Tallerken. med havregryn, jordbær, melk, eplebiter (KOMMER – TEKST WRAPPES)
BILDETEKSt: Tallerken. med havregryn, jordbær, melk, eplebiter
Havregryn er sunt, godt og mettende. Frokost, havregrøt, knekkebrød. Det er godt og smart å bytte ut en del av hvetemelet med havregryn i pannekater og brød.

Havre, Avena sativa, tilhører en annen stamme i grasfamilien enn bygg, hvete og rug. Havrens korn henger og dingler som bjeller. Havre inneholder mye proteiner og vitaminer.

Havre kommer fra Midt-Østen. Den trives godt i et klima som er kjølig og fuktig, og kan vokse fint i skrinn jord. Derfor er havre viktig i de nordiske landa. I Finland dyrkes det mye havre, og produksjonen er på tredjeplass i Europa. Sverige er på niende plass.

Les mer om havrens historie, ernæringsmessige fordeler og oppskrifter hos Opplysningskontoret for brød og korn.

Havre Foto: Andreas Trepte

Jeg er havren

Den danske dikteren Jeppe Aakjær skrev Jeg er havren i 1916:

«Jeg er Havren. Jeg har Bjælder paa,
mer end tyve, tror jeg, paa hvert Straa».

Hele diktet finner du i utallige sangbøker og her. Hva med å fortelle havrens fortelling videre til elevene?

Jeg er havren sunget av Stig møller og Lars HUG.

Oppskrift på knekkebrød

Det finnes mange oppskrifter, her er en:

3 dl store havregryn
3 dl grovt sammalt hvetemel
2 dl solsikkekjerner
½ dl linfrø
½ dl sesamfrø
1 ts salt
5-6 dl vann
Rør alt godt sammen.
Bakepapir på to plater.
Smør røra tynt utover de to platene.
Ta i litt mer vann hvis røra er for tjukk.
Sett i varm ovn, 150 grader.
Steikes i 45 minutter.
Etter ca. 15 minutter: Skjær passende ruter.
Sett plata inn i ovnen igjen og steik til de kjennes ferdige ut.
Løsne knekkebrødene fra plata.

Rug

Rug Moden rugåker Foto: Letrek

Det meste av produksjonen av rug er som høstrug. Her i landet såes rug i første delen av september og høstes i august neste år.

Rug, Secale cereale, kom til Norge omkring år 500 etter vår tidsregning. I vikingtida fikk den stor utbredelse, og i middelalderen var rug det kornet som ble dyrka mest.

I dag blir rug brukt i brød, sammen med hvete. Her er oppskrift på dansk rugbrød.

Mais

MaisFoto: GAD

Elever pleier å være glade i de søte maiskolbene. Hva med å lage en kosetime en regnværsdag med maiskolber som alle har med seg? Med småfilmer om hvordan mais vokser, dyrkes, høstes og spises?

Mais, Zea mays, er det kornslaget som det dyrkes met av i verden. Mais spirer og vokser best i varmt klima. Mais kan under gode forhold dyrkes noen steder i Norge. Den maisen blir met brukt til dyrefor.

Mais er både et korn og en grønnsak. Dyrking av mais i verden begynte en 8-9 000 år før vår tidsregning. Men før det, ble den sanket til mat i Peru, Ecuador, Bolivia, Mexico og resten av Mellom-Amerika.

Hann- og hunnblomstene

Hannblomsten vokser øverst på planta. Hunnblomsten nærmere på midten av stengelen. Som ved alle grasarter, er det vinden som sprer pollenet. For at det skal bli lite pollinering innafor samme plante, blir hunnblomsten ferdig noen dager før hannblomsten, slik at det kan bli økte sjanser for at det kommer pollen fra andre planter.

Hunnblomstenes grifler ser ut som lange silketråder, og i enden av dem er arret. Det er en slik tråd, griffel, til hvert frøemne. Derfor ser vi en silketråd på hvert korn.

Mais brukes til for til dyr, mat for mennesker og til etanol til bilkjøring.

Mer om mais her.

Mais-blomst, hunn Foto: R. W. Elmore

 

Maisblomst hann Foto: DMPVC

 

Mais hannbomst, pollenknapper Foto: Henry Mühlpfordt

 

BILDE: Maiskolbe. Trådene er grifler med arr.
BILDETEKST: Maiskolbe. Trådene er grifler med arr. Foto: R.W. Elmore

I Amerika sier de SILK om det vi ser som tråder. Ja, de ser ut som silke. Men hver tråd er en griffel med arr i tuppen. De er der for å bli pollinert når vinden blåser pollen ut i lufta fra hannblomsten som sitter på toppen av maisplanta. Hver «tråd» skal pollineres, og i hver tråd skal pollenkornet vandre til egget, slik at det skjer en befruktning og frøet kan utvikle seg og bli et maiskorn.

Vil du forstå mer? Les her.

Hva elevene kan gjøre og lage

Høst Maleri av Guiseppe Archimboldo i 1573

1. Studer bildet av Archimboldo. Det heter Høst. Hva har Archimboldo forbundet med denne årstida?

Høstkvinne fra 1871 av Currier og Ives

Hva forbinder dere med høsten?

2. I fortellinga til kapittel 9 inviterer Jenny og Samir gjester, for å dele innhøstinga si med andre. Hvordan står det til med skikken å ha innhøstingsfester rundt omkring i verden? Er det voksne som elevene kan spørre, eller har de vært med på slike sjøl?

3. I teksten Til læreren og i snutter til elevene er det gitt oppskrifter hvor også byggryn og soyabønner er med. Byggryn er en lite brukt og heller undervurdert god mat. Soya treffer vi oftest som olje, og vi leser om drivstoffet det brukes til. Hva med å erfare at soyabønner er gode og kan brukes i mat?

Ikke bare gi oppskrifter, men la elevene prøve seg fram. Hva kan de lage av poteter? Av ris? Av bønner? Av gryn? Av mais? Av peanøtter? Hvordan kan de blande frukt med korn? Grønnsaker med bær?

Hvis de arbeider i grupper, kan de lage et langt bord med gruppenes mat og invitere hverandre til å smake på alt.

Er det mulig å lage et selskap, fest, sammenkomst, der klassen inviterer andre, til noe klassen har laget?

4. Hva kan elevene lage av poteter?

5. Se oppskrifter hos Urbandyrking.

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Elevene har fått åtte filmer. Ettersom kapittel 9 i stor grad handler om innhøsting, gir vi læreren filmer som kan gi inspirasjon til noe godt å spise og lett å lage. 

Tid for innhøsting 

Bonden Einar Kristen Aas viser innhøsting og pakking av salat og andre grønnsaker, som lar seg dyrke i Norges kjølige klima. Filmen er laget av NDLA.  
Innhøsting  2 min 53 sek. 

Høsting – Allemannsretten

Er det lov å plukke sopp og bær i skogen? Hva er allemnnsretten? Se Norsk Friluftslivs nettsted:

Fem forslag: Godt og lett å lage 

  1. Oppkutta grønnsaker
    Et fristende fat. Når grønnsakene er kutta opp slik, er det lettere å få barn til å spise dem. De kan gjøre denne jobben skjøl.   
    Opphav: Frukt og grønt    1 min 22 sek 
  2. Oppkutta frukt 
    Lag et fat med frukt som er skåret i biter!    
    Opphav: Norsk frukt. 2 min 18 sek. 
  3. Bananer 
    Om forskjellige bananer og hva de brukes til. Gode ideer til hva vi kan gjøre med bananer. 
    Opphav: Norsk frukt. 2 min 34 sek 
  4. Epler 
    Kanskje elevene vil steike eplebiter med kanel og sukker i ovnen?  
    Opphav: Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no     1 min 46 sek  
  5. Lag potetmos 
    Hjemmelaget potetmos er ekstra godt! Lett å lage for elever.  
    Opphav: Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no    31 sek 

«Top 10 Fruits You’ve Never Heard Of»

Her er en film om frukter som ikke vokser i Norge. Det er noen spesielle frukter. Kanskje noen elever kjenner til dem? 
Dette er en frukt fra filmen som heter Jabuticaba:    

Bruno.karklis  CC BY-SA 3.0

Bærene vokser tett oppover stammen. Latinsk navn er Plinia cauliflora. Det er et brasiliansk druetre. 

Filmen viser 10 frukter  

Top 10 Fruits You’ve Never Heard Of   
Opphav: Gnxtgroup     6 min 20 sek 

Filmen sier de engelske navnene, vi har ikke de lokale. 

Nummer 10: Jackfruit, Jackfrukt, tropisk, den største frukten i verden som kommer fra et tre. En frukt kan veie opp mot 35 kilo. 

Nummer 9: Hala fruit, Pandanus tetorius, skrupalme, Malaysia 

Nummer 8: Durian. Sør-Østasia. Frukten veier 1-4 kilo og er søt. 

Nummer 7: Wood apple, Limonia acidissima, elefanteple, India, Sri Lanka, søtt  

Nummer 6: Salak Fruit, salak, Malaysia, Indonesia, stor som en moden fiken 

Nummer 5: Ackee fruit, Blighia sapida, Akan, nasjonalfrukt i Jamaica 

Nummer 4: Jabuticaba, se bildet over 

Nummer 3: Chinese Bitter Cucumber, Momordica charantia, agurk, Vietnam  

Nummer 2: Buddhas Hand, fingersitron, Kina  

Nummer 1: Miracle Berry, mirakelbær, tropiske skoger i Vest-Afrika.  Bærene får sur mat til å smake søtt!    Her er noen barn som først får spise et mirakelbær, og deretter sitron … Kids Try Miracle Berries Opphav: Kids Try/HiHo Kids 5 min 32 sek 

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 9.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Gulrot, Gulrøtter, Sukkererter, Skjeer, Kjele, Suppe, Peanøtter, Spade, Hermetikkboks, Ekorn

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 9.

Oversikt over snuttene til elevene

Her er snuttene til kapittel 9:

De fire årstidene i Norge
Hvorfor heter høsten høst?
Guiseppe Arcimboldo fra Italia
Vertumnus
Poteter
Dyrk poteter i skolegården
Potetene kommer fra Sør-Amerika
Poteter gjorde folk høyere
Bygg er korn
Bygg kommer fra Midt-Østen
Middag med bygg og gulrot
Havre er korn
Slik blir det peanøtter
1. Blomsten er lukket igjen
2. Det vokser ut en stilk!
3. Stilken lager ei lue som blir skall
4. Stilken går ned i jorda
5. Så begynner det på nytt igjen
6. Peanøttene ligger lenge i jorda
7. Bonden graver opp peanøttene
Mais
Hunn-blomstene
Grifler ser ut som silke
Hann-blomstene

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 9.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 9.