8 – Frøhopping om høsten. Planter lever videre som frø.

Mål for kapittel 8

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 8 er temaetspredning av frø. Plantene tilpasser seg frosten om vinteren ved å visne om høsten og leve videre som frø i dvale. Vi kan si at våren forberedes om sommeren og høsten.
  2. Vi har gitt mye informasjon om planta geitrams. Geitrams vokser over nesten hele Norge og er lett å se.Den blomsterlenge utover høsten, med knopper, blomster og frø på samme stengel. Vi håper elevene får studere den. Det er morsomt å vite – og se – hvordan blomstene forandrer seg for at de ikke skal få pollen fra blomster på samme plante.  
  3. Vi forteller hvorfor det blir årstider og gir en viss oversikt over hvordan naturen tilpasser seg frosten om vinteren. Hvordan forbereder blomstene seg der elevene bor? Hvordan sprer det forskjellige plantene frøene sine, der elevene bor?

Lærerne kan med fordel skaffe seg en oversikt over kapitlene 8, 9 og 10 under ett, før de starter med ett av dem. Kapittel 9 har innhøsting som hovedtema. Innholdslista til kapittel 9 er her. Kapittel 10 har tida rett før vinteren som hovedtema. Innholdet i kapittel 10 er her. 

Om kapittelbilde 8

Frø-hopping om høsten Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Hen og Katt har gjort Jenny, Samir og seg sjøl til små. De flyr på frøene til geitrams en dag det blåser. Frø blir spredd på fire måter: Ved hjelp av dyr, vind, vann og ved eksplosjon. I tegningen er alle måter representert, unntatt vann.  

Geitrams sprer frø med vind. Vi ser geitrams i flere stadier, med knopper øverst, blomster, kapsler som ikke er åpna, kapsler som er åpna og med ull som klemmer seg ut, og helt åpne kapsler.  

Vi ser fuglevikke. Vikker har belger som kaster eksplosivt ut frøene når de er modne. 

Vi ser epler. Snegler og fugler spiser frøene og sprer dem. 

Vi ser rognebær. De spises av fugler, mus og snegler som sprer frø. Vi ser en trost. 

Vi ser blåbær. Mus spiser dem og sprer frø.  

Vi ser ei bjørk med rakler. Frøene har vinger og flyr vekk med vinden. 

Rødkløver blomstrer lenge, humla får mat, blomsten får frø som faller på bakken. 

Meitemarken jobber jevnt og trutt, og Lumbricus terrestris dytter kastene sine opp på bakken. 

I fortellinga til kapittelet går våre fire venner på oppdagelsesferd på geitramsen, og når trosten skremmer, lurer Jenny og Samir på om den er slem eller sulten …  

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 8, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Det er ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Liker dere vind?

-Fortellinga begynner med at Jenny, Samir, Hen og Katt er veldig små, og at de hoppa fra romskipet i treet og landa på noe stort og rosa. – En rosa banan? Husker dere hva det var?

– Husker dere hva slags blomst det var som både hadde knopper, blomster og frø på samme tid?

– Samir sa at han skjønte noe. Han sa at blomstene forberedte seg til vinteren. Hva tenkte han på, tro?

– Har dere forberedt dere på noe, noen gang?

– Er det noe dere pleier å gjøre, for å forberede dere til vinteren?

– Kan dyr forberede seg til vinteren?

– Hva tror dere trosten forbereder seg til, når den spiser så mange rognebær?

– Hvordan tror dere trosten sprer frø fra rognebærtreet?

– Synes dere trosten i fortellinga var slem eller sulten?

– Når fuglene flyr tilbake til varmere land om høsten, flyr de mange sammen. Hvorfor gjør de det, tro?

– Vinden tok frøene til geitramsen og blåste dem langt bort. Hvorfor vil plantene at frøene ikke skal falle ned rett under dem?

– Kan det være noen grunn til at rognebæra har så fin rødfarge?

– Hvilke smarte triks bruker plantene for å få spredd frøene sine?

– Hvis dere var så små som Jenny og Samir er i denne fortellinga: Hvor ville dere håpe at vinden blåste dere? Hvor ville dere ikke havne?

Spredning av frø

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Geitrams. Sprer frø med vind.

Vikke. Fuglevikke. Kapslene kaster frøene ut.

Eple. Snegler og fugler spiser frøene og sprer dem.

Rødkløver blomstrer lenge. Frø faller ned på bakken.

Rognebær spiser av fugler, mus og snegler som sprer frø.

Mus spiser blåbær og sprer frø.

Blåbær blir spist av rev.

Trost spiser bær og sprer frø.

Epletre med mat for dyr og mennesker.

Bjørkas frø spres med vinden.

Rakler

Kast fra meitemark

Frø blir spredd på fire måter:

  1. Ved hjelp av dyr
  2. Ved hjelp av vind
  3. Ved hjelp av vann
  4. Ved eksplosjon

For at den nye planta skal få nok lys, vann og næring, er det viktig at frøene ikke faller ned under morplanta, men kommer seg unna. Da har de ulike plantene utvikla forskjellige metoder for å nå det målet. Hvordan de gjør det, er hva frøspredning handler om.

Spredning av frø ved hjelp av dyr

Dyr spiser

Mus spiser blåbær Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Fugler og dyr spiser frukt som kirsebær, jordbær, blåbær, epler … Her er frøene pakka inn i en spiselig, tjukk og søt frukt. For å vise at frøet er modent, utvikla fruktkjøttet sterk farge, for å bli sett. Samtidig utvikla enkelte fugler og dyr fargesyn, de tilpassa seg fargerike frukter. Når rognebæra er rød, kommer fuglene. Fugler og dyr spiser også tørre nøtter og frø, og de frakter dem med seg.

Frøene blir påvirka av fordøyelsesvæsker, slik at skall blir svakere, så frøet kan spire – et annet sted.

Vinterlageret til musa Foto: Gudmund Dalsbø

Om våren var det rydding i hagen. Noen stokker og rot ble tatt vekk. Da kom et forlatt musebol til syne. Et stykke unna et morelltre hadde musa samla et vinterlager. Noen fugler og dyr lagrer frø før vinteren i hule trær eller ved å grave i bakken. Noe mister de på veien. Noe finner de ikke igjen. Noe spiser de. Frø blir spredd vekk fra morplanta.

Frø i pels

Frø i pelsen til en katt Foto: Gudmund Dalsbø

Frø setter seg fast på dyras pels og menneskers klær, og de faller av et annet sted. Borrer har kroker. Noen frø er klebrige, som frøene til groblad.

Maur bærer frø med fettklump

Luktfiol sitt frø med utvekst med olje Foto: Cptcv

Maur sprer frø som har en liten klump med fettaktig olje på seg. Maur vil gi fettet til larvene sine, bærer frøene med seg til tua, og mister noen på veien. Det gjelder blant annet blåveis, fioler, svaleurt, snøstjerne, snøklokke og kusymre. Når frøet på blåveisen er modent, henger stengelen ned. Da faller frøene (nøttene) på bakken, og maurene finner dem. Den fettholdige klumpen heter Elaiosom (gresk elaion – olje og soma – legeme).

«Tråkk på meg»

Djevelklo spres når noen tråkker på den Foto: Roger Culos

I Sør-Afrika er det ei plante som på norsk heter djevelklo, Harpagophytum procumbens. Engelsk: Grapple plant eller devil’s claw. Det er ei lav, krypende plante. Bildet viser frukten med store kroker/bøyde torner, som venter seg i alle retninger. I midten ligger frøene gjemt.

De store krokene er der for at frøene skal bli fraktet langt av sted. Det skjer når noen tråkker på det, elefanter, neshorn og struts. Da går piggene inn i huden på den som tråkker, frukten sitter i foten i kilometer og mil. Til slutt går hele stasen i stykker, og frøene kommer ut. Se film om djevelklo her.

Spredning av frø ved hjelp av vind

Frø med paraply

Løvetann Foto: Andreas Trepte

Frøet til blomsten løvetann blir blåst langt vekk fordi frøet er lett, og fordi det sitter fast i hår som likner en paraply. Det gjelder planter i kurvblomstfamilien, som hestehov og tistler.

Geitrams Foto: Kjetil Eivind Hamre

Også geitramsen har mange lange silkehår festa til hvert frø, og blir ført vekk med vinden.

Frø i helikopter

Lønn Blad og frukt Foto: Ukjent

Lønnetreet, spisslønn, (Acer platanoides) sprer frøene sine med helikopter. To frø sitter sammen og har blader («vinger») rundt seg som spinner rundt og rundt. Det gjør at frøene faller saktere ned mot bakken, slik at vinden enda lettere kan ta dem lenger unna før de faller ned. De skal jo vekk fra mortreet. Et annet eksempel er bjørka, som også har frø med to vinger.

Frø med propell

Frø av furu Foto: Beentree

Bildet viser frø fra furu, Pinus sylvestris. Hvert frø er utstyrt med et blad som fungerer som en propell. Propellen har samme virkning som vingene hos lønnetreet. Den snurrer rundt og bremser farten ned mot bakken, slik at vinden rekker å få det lenger unna.

Grantrær og lindetrær har også frø med propeller.

Spredning av frø ved hjelp av vann

Blomster kaster frø i vannet

Gul sverdlilje i vannkanten Foto: Georges Jansoone

Kapsel og frø fra gul sverdlilje Foto: Roger Culos

Gul sverdlilje, Iris pseudacorus, er et eksempel på ei plante som sprer frøene sine i vann. Blomsten utvikler en stor, avlang fruktkapsel, med tre rom. Når planta er blomstret av, blir stengelen slapp, og kapselen henger ned. Den har mange frø som drysser ned på bakke litt bortenfor planta, eller i vannet. Frøene kan flyte og kan komme vekk fra planta.

Vannlinjer spres også ved hjelp av vann.

Frø blir spredd med bekker, elver og hav

Oretrær vokser ofte venn vann, og treets nøtter (frø) slippes ofte i vannet.

Foto: Dinesh Valke

Sea Bean kalles planter som vokser i tropiske strøk og som sender frøene sine ut på lange reiser på havet. Andre navn er drift seeds og drift fruits. På bildet ser vi en rad med gigantiske bønner. Det er en belg på over en meter. Bønnene kan falle ned en for en, kanskje falle i ei elv der treet står. Noen strander et stykke unna. Noen når havet, og kan bli ført helt til en annen verdensdel. De er tilpassa et langt opphold i havet, og sjøl etter et år kan de spire når de strander. Det kan en kalle vellykka forsøk på å komme unna morplanta. Noen føres med Golfstrømmen til nordligere områder hvor de ikke kan spire. Her er filmen Sea Bean. BBC, David Attenborough. 3 min 10 sek.

Frø som sprer seg sjøl

Eksplosjon

Vikke Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Ei plante vi finner i skog og eng er vikke. På bildet er ei fuglevikke, Vicia cracca. Det er ei plante i erteblomstfamilien. Den kaster frøene sine vekk, slik at de kommer et stykke vekk fra morplanta. Når belgen er tørr, blir det spenninger, belgen deler seg med et smell, og de modne frøene fyker av sted.

Noen planter kaster frøene fra seg flere meter. Det er to prinsipper: Frøkapselen tørker inn og det blir spenninger. Hvis et dyr kommer borti, eller hvis det blåser og kapslene dunker mot hverandre, kan de åpne seg lynraskt, vi kan ofte høre et lite smell, og frøene farer ut. Et eksempel er springfrø – eller vikke.

Det andre prinsippet er saftspenning. Vanntrykket er høyere inni planta enn utenfor, slik at den holder seg oppreist. I en kapsel kan det bli så høyt vanntrykk at den sprekker, og frøene spruter ut sammen med safta. Et eksempel er små agurker.

Springfrø Foto: Tatters

Springfrø vokser der det er fuktig i bakken, fuktig luft og en del skygge. Det latinske navnet er Impatiens noli-tange , som betyr «ikke rør meg». Frøene ligger i belger. Når de er ferdige, sprekker belgen eksplosjonsaktig, hvis noe kommer borti den og frøene slynges ut. Se filmen. Illinois Natural History Survey, Jennifer Mui. 43 sek.

Den norske planta springfrø med de gule blomstene, må ikke forveksles med kjempespringfrø, Impatiens glandulifera, som er ei svartelista, stor plante med rosa blomster. Det er den vi ofte ser på filmer. Den kan sende flere hundre frø sju meter av sted, sprer seg fort og kan fortrenge mange hjemlige arter.

Se hvordan agurker og kjempespringfrø kaster frøene sine eksplosjonsmessig. Fortalt av David Attenborough. 3 min.

Planta sår seg sjøl

Jordnøttplanta lager peanøtter. På planta gror det fram noen lange, grønne stengler, som borer seg ned i jorda. Planta sender frø gjennom disse stenglene og ned i jorda. Der blir frøene peanøtter. Les mer.

Høst er en årstid

Jorda roterer på skrå

https://www.youtube.com/watch?v=KUU7IyfR34o

Norges plassering på jordkloden gjør at vi har årstider. Høst er en årstid i de tempererte og arktiske sonene på jordkloden, altså lengst sør og lengst nord. På den nordlige halvkula er høsten i september, oktober og november. På den sørlige halvkula er det høst i mars, april og mai. Så trekkfuglene som drar til Norge fra Sør-Amerika og Antarktis når det er vår her, flyr til vår igjen – når det er høst her. Fra vår til vår.

Det blir høst her i nord fordi jordkloden snur den delen hvor Norge er, mer og mer vekk fra sola. Jordaksen står på skrå, det er grunnen. Den vanlige temperaturen om dagen om høsten er mellom 0 og 10 grader, og synkende.

Se hvordan snøen brer seg med årstidene.

Navnet høst kommer av at inn HØSTinga av frukt, grønnsaker og korn som skulle lagres til vinteren, starta i august/september.

Hvorfor blir det årstider? Hvorfor blir det vår, sommer, høst og vinter? Her forteller Bill Nye om det. Han snakker engelsk. Season = årstid. The Earth is tilted = Jorda står på skrå.

Mørketid

Tromsø i mørketida en tidlig ettermiddag Foto: Osopolar

Mørketid kalles det når sola ikke kan ses på himmelen. Det er ikke helt mørkt når det er mørketid. Vi ser ikke sola, den er under horisonten, men vi kan se at sola lyser. Her er en oversikt over når mørketida begynner og slutter ulike steder i nord.

I januar er det slutt på mørketida. Her kan det være variasjoner på grunn av fjell. Det står i oversikten at mørketida slutter den 15. januar i Tromsø, men sola ses oftere først den 21., hvis det er klarvær. Da lages det berlinerboller i store mengder, de kalles solboller. Bakerne baker tusenvis om natta til den 21. Det er syltetøy inni og melis utenpå.

Berlinerboller  Solboller Foto: Roland Zumbüh

Det blir ikke like mørkt over hele landet som i nord. Men det blir kaldere, så også menneskene forbereder seg til vinteren om høsten. Vi finner fram varmere klær. Vi plukker bær som vi kan lage syltetøy av eller fryse, så vi kan ha noe godt med c-vitaminer om vinteren også. Noen har båter de trekker opp på land, så ikke storm og is skal ødelegge dem. Vi tar inn leker og møbler som ikke skal ligge under snø. Noen tar inn poteter og gulrøtter som de har dyrket, og kornet er stått. Er det andre leker ute om høsten, enn det var om sommeren?

Polarsirklene

Ringen viser den nordlige polarsirkelen Illustrasjon: Ukjent

Her ser vi den sørlige polarsirkelen Illustrasjon: Ukjent

Innafor begge ringene er det mørketid.

Opplysende artikkel om mørketid fra Yr.

Greitrams. Eksempel på spredning av frø

Spirer som vokser opp rett under morplanta, risikerer å få for lite lys, næring og vann. Derfor har plantene utvikla ulike måter å sørge for at frøene kommer seg unna. Et eksempel er geitrams. Geitrams vokser over hele landet, og blomstrer en stund om høsten. Den er derfor lett å finne for å gjøre undersøkelser.

Geitrams Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Geitrams Epilobium angustifolium og Chamanaerion angustifolium (synonymer) er ei høy plante, omtrent på 1,5 meter. Geitrams sprer seg med frø, som vinden kan føre langt av sted. Der det har vært brann, liker den seg godt. Den liker store, åpne flater med mye lys. Frøene kan ligge i jorda i mange år, men spirer når det har vært brann, hogst, graving, – alt som lager mer lys.

Geitrams lager tepper. Her fra Senja i Troms.

Geitrams lager tepper Her fra Senja i Troms Foto: Simo Räsänen

Geitrams vokser ofte i tette klynger, gjerne på et stort område, og det kan se ut som en rosa åker. Den sprer seg ved hjelp av røttene. Planta har krypende, tjukke røtter. Om våren vokser det mange stengler fra disse røttene, og mange geitrams på et stort jordstykke kan være deler av ei eneste plante.

Geitrams-røttene vokser bortover Foto: Rasbak

Geitrams-blader er smale Foto: Magnus Manske

Det er disse smale bladene som har det latinske navnet angustiflorium. Angusti betyr tynn, smal. La elevene se bladstillingen: Hvorfor står noen blader i en retning, og de andre i en annen retning?

Frøene til geitrams

Geitrams Kapselen med frø har åpna seg Foto: Kjetil Eivind Hamre

Frøene sitter inne i et langt rør, en kapsel. Kapselen har fire rom, og det er mange frø i hvert rom. Når kapselen er moden og tørr, åpner den seg, den revner og spriker med sine fire deler, og ut tyter det ull med et lite frø på. Eller omvendt, små, svarte frø med mye ull på. Det kan minne om silketråder, det er tydelig på bildet. Når det kommer litt vind, blåser frøene langt av sted. Lufta blir full av ull som fyker hit og dit. Ei plante med blomster kan lage 20 000 frø! Hvor mange frø flyr omkring der det er 100 planter?

Geitrams Frøene er blåst vekk. De tørre og tomme kapslene står igjen. Foto: Randi Hausken

Geitramsens navn

Geitrams vokser mange steder i Norge, og den har mange navn. For eksempel trollkjerringrokk, da tenker vi på en rokk som ble brukt til å lage garn av ull. Noen steder kalles den eldmerkje og eldmørkje, da tenker vi på ild og brann. Geitrams vokser ofte opp der det har vært brann. I England heter blomsten «fireweed». I Sverige kalles den rallarblod, fordi den ofte vokser langs jernbanelinjene. De som lagde jernbanen, ble kalt rallare, og kanskje frø fra geitramsen satte seg fast på sko og klær, slik at de ble sådd der rallarene arbeidet. Kanskje den heter geitrams fordi geiter liker å spise den?

Her er det andre norske og utenlandske navn.

Hva heter geitrams der dere bor?

Geitrams er fylkesblomsten for Hedmark.

Geitrams er i flagget til Yukon

Yukon, Canada

Yukon ligger i Canada. Ser geitramsen likedan ut i Norge og i Canada? Kan noen finne bilder?

Geitrams som mat

Rådyr spiser geitrams Foto: U. S. Fish and Wildlife Service Headquarters

Rådyr og elg spiser geitrams. Det gjør mennesker også.. Blader og skudd og blomster smaker best når de er nye. De kan kokes, steikes og tørkes eller spises rå. Lag te, for eksempel! Bladene inneholder mye vitamin C og kan spises som salat. Røttene er søte.

Biene lager mye honning av safta i geitramsen. Det er snakk om 600 kilo honning per hektar.

Geitramsskudd ser slik ut: (mangler bilde)

(Det er mange bilder av geitramsskudd, men jeg har ikke finni et lovlig ennå)

Mai: De første skuddene kommer.

Juli, begynnelsen: De første blomstene åpner seg.

Juli, slutten: De fleste blomstene åpner seg.

August, begynnelsen: De første frøene modnes.

August, slutten: De fleste frøene er klare for å spre seg. Elevene er på skolen. Ut og finn!

På naturfag.no er det en artikkel om geitrams, brennesle og strutseving, som er spiselige planter elevene lett kan finne. Plantene smaker best når de er helt unge. Fine bilder.

Flotte bilder av Rolv Hjelmstad.

Blomsten er først hannlig. Protandri.

Foto: Scott Rimmer

  1. De nederste blomstene springer ut først. Støvknappene blir modne før griffel og arr. Arret har ikke åpna seg ennå og henger bøyd ned.Blomsten er nå i et hannlig stadium.
  2. Humler og bier leiter etter nektar.De får pollen på seg.Men de kan ikke pollinere akkurat denne blomsten, for arret er ikke klart (ikke modent).
  3. Der hvor insektene har vært og fått på seg pollenet,retter griffelen seg oppArret åpner seg.Blomsten er nå i et hunnlig stadium.
  4. Fordi de nederste blomstene springer ut først,vil de nederste (eldste)være i hunnlig stadiumDe øverste vil på samme tid være i hannlig stadium.
  5. Når bier og humler skal samle nektar hos geitrams:De begynner de alltid nederst og går oppover!På den forrige planta endte de øverst og fikk på seg pollen.Så flyr de til neste plante og begynner nederst.Den er i et hunnlig stadium og blir bestøvet. Da blir det fremmedbestøvning (krysspollinering), ikke selvbestøvning.Protandri er en tilpasning til krysspollinering som gjelder mange planter, altså at blomsten er hannlig først. Det motsatte er protogyni, slik at den hunnlige delen er moden først. Smart?
  6. Så åpnes de blomstene seg som vokser litt høyere opp på stengelen, og så fortsetter det videre oppover. Geitramsen blomstrer derfor veldig lenge. Derfor utvikler den ferdige frø som skal ut og fly nederst, samtidig som den har knopper nederst.

Geitramsen vokser ofte mange sammen på et område, så det er lett for blomstene å bli bestøvet/pollinert fra andre blomster enn dem som vokser på egen plante. Blomsterplanter har best av å bli bestøvet av andre blomster enn sine egne De vil unngå egenbestøvning. Det er mange varianter blomstene har for å hindre akkurat det. Å bli bestøvet fra en annet plante gir frø som er bedre til å spire, blomstene får små forandringer som gjør at de kan lettere tilpasse seg litt ulike leveforhold, og blir i det hele tatt mer levedyktige.

Gråtrost

Gråtrost Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Gråtrosten (Turdus pilaris) er en trekkfugl. I april flyr den fra land i Sør- og Vest-Europa til Norge for å legge egg og ale opp unger. Den sprer seg over nesten hele landet. Om våren og sommeren spiser den mest meitemark, insekter og edderkopper. Så kommer bærene, og trosten er særlig glad i rogn og krekling.

Hunnen ruger på eggene i en 10 til 14 dager. Når ungene er født, finner både moren og faren mat til dem. Om et par uker flyr ungene vekk.

Trostene ser vi ofte i flokk. De ruger i nærheten av hverandre, slik at de kan forsvare seg mot fugler som vil spise egg og unger. Det er særlig kråker og skjærer som angriper. Men trostene går til motangrep med flokk, og bombarderer de store fuglene med avføring og med høye skrik. Avføring er ikke bra for fjærene til angriperne, så trostene klarer ofte å jage dem vekk. Et av navnene på trost i Norge, er skittrast (skit-trast). Andre navn er bjørketrost og fjelltrost.

Troster med sang

De fleste gråtrostene trekker sørover igjen i oktober og november. Noen overvintrer i Norge, spesielt om det har vært rikelig med bær og epler som den kan finne.

Det finnes flere trostearter enn gråtrost. Vi har rødvingetrost (Turdus iliacus), måltrost (Turdus philomelos), duetrost (Turdus viscivorus) og svarttrost (Turdus merula).

Noen troster er små, som rødstrupe, blåstrupe, rødstjert, steinskvett og buskskvett. Noen synger veldig fint, som måltrost og svarttrost.

Måltrost med meitemark til ungene Foto: Alf Beard

Måltrostens sanger.

Svarttrost-hunn som sitter på en grein

Svarttrost, hunn Foto: Jacob Spinks

Svarttrosthann synger  Foto: H.Peierl

Svarttrostens sanger.

Her er det flere veldig korte, fine filmsnutter som viser gråtrost som spiser bær og epler i trær, mater unger og leter etter bær på bakken under snøen.

Gråtrosten snakker.

(Eirik: Gråtrost. Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240219. Accessible at www.xeno-canto.org/240219. Published under a creative commons license)

Hva skjer med løvtrærne om høsten?

Den største faren for trærne om vinteren, er tørken. Telen (is) i jorda gjør at røttene ikke kan suge opp vann. For å redusere fordampinga fra bladene, feller trær og busker bladene sine før det blir mange kuldegrader. I bakken er vannet frosset til kis, så røttene kan ikke hente vann heller. I løpet av sommeren blir en stor del av den stivelsen som lages i bladene, lagra i greiner og stammer. Neste års knopper blir dannet.

Mange trær og busker lager knopper om sommeren, som skal bli blader og blomster neste år.De spirer til våren når det er blitt varmere.

Bladene som faller gjør nytte for seg som dekke for mange insekter og frø på bakken. De blir mat for bakterier, sopp og små insekter, som spiser dem opp og gir dem fordøyd tilbake. De blir jord. Stormeitemarken, Lumbricus terrestris, drar råtnende løvblader ned i sin lange og dype gang, stenger åpningen og lever i dvale nede i jorda til den merker våren. Les om meitemarken i kapittel 6 og 7.

Hvorfor får bladene andre farger?

Bladene får gule, oransje, røde og brune blader som etter hvert faller av. Treet tar det grønne klorofyllet i bladene, deler det opp i mange stoffer og trekker det inn i greiner og stammer

som et lager av næring til våren. (Nytt klorofyll lages om våren). Når treet trekker inn det grønne klorofyllet, blir de andre fargene synlige. De har vært der hele tida. Nå ser vi dem.

Bjørk om høsten Foto: Walter J. Pilsak

Høstfarger på fjellet Foto: Finn Jensen

Bjørkefrøet ligger i ei nøtt

Bjørkefrø Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Et bjørkefrø er ei nøtt med et frø inni. Så det vi ser, er ei nøtt, og ikke et frø. Alle blomsterplanter lager en frukt, og inni frukten er det ett eller flere frø. Frukten er en innpakning. Innpakninga skal gjøre det lettere å få spredd frøet. Frøet er dekket av en frukt. Planter med slike dekte frø, kalles dekkfrøete.

Nøtta som frøet til bjørka ligger i, kalles vingenøtt. Her er det to tynne vinger. Vinden kan blåse nøtta langt avgårde. Det er bare noen av frøene som spirer. Det hadde ikke vært plass til alle trærne, hvis alle frø hadde spirt.

Bjørka har rakler. Vingenøtta lages i hunnraklene. Mellom hver vingenøtt sitter det skjell. Skjellene kalles rakleskjell. Om høsten drysser det store mengder rakleskjell fra bjørka. De er tyngre og blir ikke blåst så langt. Vi ser dem i hauger på bakken og ellers strødd utover. De blir jord.

Rakleskjell Foto: Gudmund Dalsbø

Femti meter unna dette gjerdet står det bjørketrær. Det ligger rakleskjell alle steder. Her har regnvann samla rakleskjell mellom asfalten på veien og gresset. Bilet viser bare en liten del av veien.

Hva gjør bartrærne om høsten?

Bartrærne mister ikke bladene. Barnålene er små og smale og har tjukk hud. Det fordunster lite vann fra dem. Det er ikke helt riktig at bartrær ikke feller bladene, saken er at de i løpet av året mister de eldste og lager nye. Spalteåpningene i bladene sitter i striper på undersida, nedsenka og dekka av voks. De er tilpassa tørke om vinteren og slipper lite vann ut. Fordelen med at nålene er smale, er at det hindrer bladene (nålene) i å tørke ut om sommeren og fryse om vinteren. Røttene kan heller ikke hente vann til bladene, for vannet i jorda er frosset til is. Det er flere barnåler på et bartre enn det er blader på et løvtre. Bartrær kan ha fotosyntese om vinteren. Frøet til bartrær inneholder fett og opplagsnæring og er mat for fugler og pattedyr. Grankorsnebb, spetter, ekorn og smågnagere spiser dem. De stive, spisse nålene hindrer at en del dyr spiser dem, men elg, store fugler og noen insekter klarer det.

Gran, Picea abies Foto: Heinz Seehagel

Einer Her vokser den liggende på bakken på grunn av vinden fra sjøen. Foto: Arnstein Rønning

Gran med blomster Foto: Per Vetlesen

Røde blomster: Hunner. Blir kongler.

Lysebrune blomster: Hanner

Furutrær, Pinus sylvestris Foto: Botaurus

Bartrærnes frø

Grankongle Foto: Arnstein Rønning

 

Frø av gran spres med vind Foto: Dan Aamlid/Skog og landskap

 

Furukongler Foto: Tangopaso

 

Frø av furu spres med vind Foto: Beentree

 

Kongle i hånda Foto: USFWS

 

Einebær spres med dyr Foto: Arnstein Rønning

Einer (Juniperus communis), er et nåletre i einerslekta. Konglene utvikler seg til einerbær. Først er de grågrønne eller grønne. De bruker 2-3 år på å bli modne. Da er de blå. Frøene spres med dyr.

Mer å lese: Nysgjerrigper om hvorfor bartrær ikke mister nålene om vinteren.

Dør alle planter om høsten?

  1. Planter som lever i ett år og visner og dør om høsten, lager først frø som lever i dvale gjennom vinteren. Planta overvintrer som frø. Frøet har næring, det er tørt og spirer ikke før til våren, hvis forholda er de rette (temperatur og vann).
  2. Planter som lever i to år, lever videre om vinteren fordi de har enten løker, røtter eller jordstengler som har mye opplagsnæring. De har underjordiske organer for å overleve vinteren. Gulrot som får stå igjen i jorda om høsten, kommer med grønne blad og blomster om våren, og næringa i rota brukes. Blomstene lager frø. Planta visner, rota er brukt opp. Men frøene kan vi så og få nye gulrøtter neste år.
  3. Planter som lever i mange år bruker tida godt så lenge de kan om høsten, for å samle mest mulig energi som de skal lagre til våren. De lagrer altså sukker gjennom fotosyntesen. De lagrer sukkeret i røtter, knoller, løk og stengler. Sukkeret fungerer også som en slags frostvæske om vinteren, slik at ikke vannet som allerede er i planta fryser og sprenger cellene i stykker. Det er derfor planter dør hvis du setter inneplanter ut, de har ikke evnen til å lagre sukker, de fryser og dør. De flerårige plantene lager knopper om høsten. De som lager knopper først, springer også ut først om våren – i kampen om sollyset.

Slik er det med hvitveis. Før bladene faller av om høsten, lagres næring i rota og stengelen, og da er knoppene klare til å blomstre. Men de ligger under snøen og venter. Når våren kommer, får hvitveisen blomster nesten aller først, før trærne får løv. Knoppene er klare, og det er nesten ikke skygge, så hvitveisen får all sola. Fordi den har så mye næring i røttene sine, kan den begynne å få blad og blomstre veldig fort. Slik har hestehoven det også. Knoppene lages om høsten, bladene lagrer næring i rota, og om våren kommer blomstene til og med mens det er snø. Hestehov og blåveis blomstrer også svært tidlig, mens det er få konkurrenter.

Dyra forbereder seg om høsten.

I kapittel 10 er det beskrivelser av hvordan en lang rekke dyr tilpasser seg vinteren. Se innholdsliste her.

Insektene

Mange voksne insekter overlever om vinteren i folks hus og nede i jorda, i hule i trær og under bark. De ligger i dvale og trenger ikke mat. De fleste insektene lever i bare ett år. Noen insekter dør om høsten. Akkurat som at planta lever videre som frø, lever mange slike insekter videre som egg. Insektet legger egg før det dør. Noen overlever om vinteren som puppe eller larve. Noen ligger i dvale om vinteren med magen full av befruktede egg, som humledronninga.

De som overvintrer som egg, larve eller voksen tåler kuldegradene i Norge om vinteren. Det er fordi de har en slags frostveæske i kroppen. Vann fryser jo til is i kuldegrader, og cellene i kroppen blir ødelagt hvis vannet i det fryser til is. Men frostvæska i insektene gjør at de ikke fryser til is og dør.

Enkelte biller kan tåle kulde ned mot minus 30 grader.

Les om sitronsommerfugl, sommerfugler, biller med frostvæske og insektenes syklus i kapittel 10.

Fuglene

Om høsten forsvinner mark og insekter som mange fugler spiser, og snø på bakken gjør det også vanskelig å finne bær og frø. I september og oktober, ofte tidligere, flyr fugler til varmere land for å overleve. De flyr ofte i store flokker fordi det er lettere, og de fleste flyr om natta. De finner veien dit de skal, til og med de som er født om sommeren og aldri har fløyet den veien før. Se kapittel 10 om trekkfuglene rødnebbterna, fiskemåke og grågås.

Fugler som flyr hit om våren og tilbake om høsten, kalles trekkfugler. Det er bl. a. trost, stær, bokfink, linerle, gjøk, svale, grågås, fiskemåke (den kan overvintre noen steder) og svarttrosten.

Fugler som bor her hele året, kalles standfugler. Standfugler er meiser, hakkespetter, spurver, dompap, skjære, kråke, due og ugle. De fleste fuglene holder seg like varme bestandig, fordi de har fjær, og de kan vær her om vinteren hvis de finner mat.

Meisene samler mat om høsten

Meisene har et system for hvor de lagrer og finner mat. Det er svartmeis, toppmeis, granmeis. Hver enestefugl kan samle opptil 80 000 frø før vinterkulda kommer. Noen gjemmer frø i hull og sprekker i greiner på grantrær.

Svartmeisen gjemmer frø ytterst på greinene.
Toppmeisen gjemmer frø midt på greinene.
Granmeisene gjemmer frø innerst ved stammen.

Pattedyra

De fleste pattedyra holder seg like varme bestandig fordi de har pels. Men det er vanskelig for mange å skaffe seg mat om vinteren. Noen legger seg i dvale om høsten, da spiser de ikke og de rører seg ikke. Piggsvin og flaggermus har vintersøvn, som ikke er så total som dvale. De kan røre litt på seg og vekkes. Bjørn og grevling har en lettere vintersøvn, men de spiser ikke. I kapittel 10 er disse dyrenes tilpasning til vinteren beskrevet: Ekorn, hare, elg, rådyr, bjørn, piggsvin og rødrev.

Hva elevene kan gjøre og lage

Finne ut hvordan plantene sprer frøene sine

I hvert fall kan en gjette! Ha med luper og blanke plastposer, papir og blyant. Kanskje fotografere. Kanskje tegne.

– Ut for å se på planters frø. Det er fint å plukke med seg frø inn, men først bør en studere frøene mens en ser dem på planta ute. Glem ikke gressets frø. En flora kan hjelpe til med å finne navnet på planta. Noen elever vil kanskje ha glede av å legge frø fra ulike planter i ulike poser og skrive utenpå hvilken plante de kan være.

Spørsmålet er: Hvordan sprer planta frøene sine?

– Hvor sitter frøene?

– Hvordan ser de ut? Størrelse, farge, med eller uten hår, glatt, knudrete.

– Kan frøene være mat for noen?

– Kan de sette seg fast på klærne?

– Er det noen med tørre kapsler som sprekker fort?

– Hva tror dere: Er det noen som spres med vinden? Noen som blir spredd av mennesker og dyr (og hva slags dyr)? Med vann? Er det noen planter som kaster frøene sine? Hvorfor tror dere det dere kommer fram til?

– Er det fortsatt blomster å se? Er det insekter?

– Ta med frø inn. Studer med lupe eller mikroskop.

– Kan dere lage en utstilling digitalt med foto eller papir med tegninger, om hva dere så og hva dere tror? Kan dere bergrunne det dere tror?

Finne blomster om høsten, som er klare til våren

– Først: Finn blader fra hestehov

Bladene til hestehov

Blader fra hestehov Foto: Bogdan

Blader fra hestehov (fra kap 1) De er enda større utpå høsten.

– Ta en spade og grav opp ei plante, rist av jorda.

– Se etter blomsterknopper. De skal være klare for å springe ut med en gang våren kommer.

– Hvorfor lager hestehoven blomsterknopper allerede om høsten? Hva er fordelen med det?

– Ta bilder.

– Her er en film fra NRK der Leif Ryvarden viser fram og forteller om hestehoven om høsten.

– Når løvet har falt av trærne: Kan dere finne ut om treet allerede har laget knopper som skal bli nytt løv om våren?

Ut på tur! Finn tegn på at det er høst

– Ser dere bier, humler, veps, sommerfugler, edderkopper, eller andre insekter?

Hvis ikke, hvor kan de være?

– Er det noe liv ved maurtua?

– Har løvtrærne begynt å miste bladene?

– Hvilke planter har frø?

– Ser dere fugler som samler seg?

– Ser dere fugler som samler frø?

– Ser dere ekorn, og hva gjør det?

– Ser dere mennesker som tilpasser seg høsten? Hvordan gjør de det?

Noe å gjøre med geitrams

Når skolen begynner igjen om høsten, er geitramsen i sin fineste og mest interessante periode. Da har én stengel både knopper, blomster, umodne kapsler og tørre kapsler, og åpne kapsler med ull og frø. Geitrams vokser over hele landet. Det er ei morsom plante å studere ute og inne.

Bruk gjerne håndluper. Ha med en spade. Ta bilder av det dere finner ut. To og to elever går sammen.

Blomsten

– Er det knopper, blomster, kapsler og frø?

– Henger griffelen ned, eller står det mer oppreist? Hva betyr forskjellen?

– Finner dere blomster i hunnlig og hannlig stadium? Hvordan ser dere er forskjellen?

– Er det insekter på blomstene? Hvilke?

– Studer blomster: Hvor mange støvbærere? Farger? Farger på griffel og arr?

– Hvor mange kronblader?

– Finner dere begerblad?

– Kan dere finne fruktknuten (der hvor frøene lages og som blir en kapsel)?

Frø

– Åpne en kapsel som ikke er blitt tørr. Hva er det inni?

– Finn en kapsel som er brun og tørr. Noen er klare til å sprekke, og de gjør det ofte ved berøring. Kan dere få en kapsel til å åpne seg? Deler den seg i to, tre eller fire?

– Hvilken del av blomsten er blitt til kapsel med frø?

– Hvor mange frø kan det være i en kapsel?

– Løsne frø med ull og blås dem av sted. En dag med vind hadde væt fint …

Blader og røtter

– Dere ser at bladene ikke står rett under hverandre. Nåen står den ene veien, noen den andre. Kan dere gjette hvorfor?

– Grav opp ei plante og få med røtter: Vokser røttene bortover eller nedover? Er de korte eller lange? Er det noen små stengler som er begynt å vokse opp fra rota?

– Ta med blader og røtter tilbake til skolen – hva kan dere gjøre for å smake?

På skolen

– Ta med blomster tilbake til skolen: Kan dere skjære eller plukke fra hverandre blomstens deler og studere dem?

– Kan dere tegne delene?

– Kan dere tegne eller male den vakre blomsten – stort?

– Kan dere lage en elektronisk fotoutstilling og fortelle andre klasser som ikke har vært så heldige som dere?

– Kan grupper av elever lage kviss til klassen om geitrams?

Hvem har spist på konglene?

Se skoleskogen.no

 

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Trost

Svensk film om gråtrost, Turdus pilaris. Svensk navn: björktrast. Vi ser den spiser et eple.

AROS FILM. Fotograf: Gunnar Fernqvist. 1 min 4 sek.

Løv

Bladene faller av om høsten fordi lyset forandrer seg.
You Know Now. 1 min 50 sek.

Se fargene til lønnetreet i New England forandrer seg i hurtigfilm. Alex Rivest. 1 min 50 sek.

Geitrams

Dansk film om geitrams. Interessante opplysninger som læreren kan fortelle videre. Naturkanalen l. 6 min 30 sek.

Frøspredning

Se hurtigfilm om hvordan en eng med løvetann forvandler seg til en eng med små, hvite parasoller som flyr av sted. Artur Homan. 1 min 16 sek.

Barn tar på frøkapslene til kjempespringfrø, og eksplosjonen skjer! NRK. 50 sek.

Spredning av frø. David Attenborough forteller. The Sneaky Reason Why Plants Bear Fleshy Fruit. Attenborough forteller at i skogen er det lite vind. Trærne trengte hjelp fra fugler og dyr til å spre frøene. Trær og andre planter utvikla en innpakning av frøene som var synlige, nemlig fargerikt fruktkjøtt. Frøene burde ikke spres før de var ferdig utviklet, og da ble fruktkjøttet farga. Da så fugler og dyr at det var mat å få. De utvikla fargesyn. Så ble frøene spist, og fraktet vekk fra treet mens de var i magen til dyrene. Smithsonian Channel. 2 min 53 sek.

Eksplosjon av frø. Filmen viser frøkapsler som sprekker med et smell, og som kaster frøene av gårde. Det fortelles ikke hva buskens navn er. Se Exploding seed pods. Biodiversity Shorts. 2 min 47 sek.

Eksploderende agurker! er navnet på en film fra BBC. De er en sakte-film, som viser eksplosiv spredning av kjempespringfrø og spyttende agurker. Spyttende agurker, Ecballium elaterium, er fra middelhavsområdet og er ikke spiselige. Når frøene er modne, spyttes de ut av agurken sammen med van, og frøene kan fare 3-6 meter unna. BBC Earth Unplugged. 4 min 42 sek.

Tegnefilm som viser fire måter plantene bruker for å spre frøene sine: Vind, vann, dyr og eksplosjon. Schoomin. 2 min 53 sek.

– En god undervisningsfilm som viser de viktigste måtene planter bruker for å spre frøene sine vekk fra morplanta.

Introduction To Seed Dispersal.  6. klasse. HMS Sixth Grade. 14 min 24 sek.

– BBC-film der David Attenborough forteller om hvordan planter sprer frøene sine på mange ulike måter. Filmen heter Seeds. globalzoo. 3 min.

– BBC-film der David Attenborough forteller om et kjempefrø som seiler over havet. Filmen heter The Sea Bean. globalzoo. 3 min 9 sek.

– BBC-film der David Attenborough forteller først om hvordan dyr og mennesker sprer frø. At en av plantene kalles djelvelklo, er ikke forunderlig. Filmen heter Seeds – Hooks & Spikes. globalzoo. 2 min 50 sek.

Årstider

Årstider. Bill Nye viser at årstidene kommer fordi jorda går rundt sola på skrå. Den tilter. Kelly Wolfe. 4 min 45 sek.

– Årstider. Dette er en undervisningfilm fra 1947! Årstidene er godt forklart, og kan være nyttig for læren. Four Seasons.

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 8.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

trost, rognebær, bjørk, rakle, frø fra bjørk, geitrams, blomst knopp, blomst, belg, frø med dun, fuglevikke, frø (på bakken ved fuglevikke), eple, hagesnegl, rødkløver, humle-dronning, blåbær, mus

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 8.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 8:

Vinter med snø
Høsten lar noen leve og noen dø
Bjørnen sover
Erteblomsten lever videre
Kokongene lever videre
Noen humler lever videre
Ei fortelling om huset til musa som ble funnet om våren
Dyr bæsjer frø langt unna
Om høsten er det frø
Blomst kaster frø med et smell
Geitrams sprer seg med vind
Kapslene åpner seg
Geitrams med mye ull
Bjørk har vinger
Frø fester seg på dyr
Spirer alle frø?
Hva kan et frø bli?

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 8.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 8.