7 – Meitemarken har fem hjerter

Mål for kapittel 7

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

 

Mål for dette kapittelet

  1. I kapittel 7 er temaet meitemark. Her handler det mest om hvordan meitemarkens kropp fungerer for å lage god jord.
  2. Vi ønsker å la elevene se tegninger og modeller, slik at de forhåpentligvis vil undre seg over alt som er inne i en meitemark. Derfor kan de blant annet se at meitemark har hjerne, fem hjerter, kalkkjertler og kro og krås som fugler.Hvordan er denne kroppen, som er tilpassa et liv under jorda, i løpet av 150 millioner år? Hva er sammenhengen mellom meitemarkens kropp og jorda på jordkloden? Her får elevene enda et eksempel på hva økologi er, nemlig«læren om forholdene mellom organismer og miljøet». Vi håper elevene får anledning til å studere meitemarkens effektivitet når det gjelder å spise.  
  3. Når meitemarken er så viktig for jorda til planter som mennesker og dyr lever av, kan vi spørre om vi tar hensyn til den når vi planlegger samfunnet oppå bakken? Er det likegyldig om vi asfalterer og bygger der meitemarken jobber og har holdt på i flere tusen år? Og en tanke: … Går det anå like dyr som ikke er søte? 

Om kapittelbilde 7

Kapittelbilde Kapittel 7 Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I kapittelbilde 7 ser det ut som Jenny og Samir, Hen og Katt, har gjemt seg bak en voll av jord. Men det stemmer ikke. Det er ikke jord, men en haug med kast fra meitemark. Kast er et annet ord for meitemarkens ekskrementer. Vi ser ei erteplante med knollene på røttene (se kapittel 3). Vi ser et piggsvin, men det gjør ikke våre fire venner …  

I fortellinga har Hen gjort alle fire små, for at de skal kunne gå ned i gangen til meitemarken. Det er gangen til stormeitemarken Lumbricus terrestris, og det er den som har dytta opp de næringsrike kastene sine. Stormeitemarken lager oftest bare én gang Gangen kan bli en 30 cm lang og gå rett ned. Stormeitemarken drar ned vissent og råttent løv som den spiser nede i gangen sin. De fire har på seg briller som gjør at de skal se inn i meitemarken, og de hopper ned.  

Når elevene klikker på kapittelbildet, kommer to tegninger fram. De viser innmaten til meitemark. Det til høyre viser hvilke kroppsdeler vi ser. Tegningen under er farget med grønt, blått og rødt, og er et eksempel på at modeller ikke alltid har som mål å være korrekte. Målet kan være som her, å gjøre de ulike kroppsdelene tydelige for den som ser på.  

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 7, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.
– Jenny, Samir, Hen og Katt er blitt små. Hvor små er de?
– Se kapittelbildet. Hva er det brune som de gjemmer seg bak?
– Hen ba Jenny og Samir om å bli med ned i gangen til meitemarken. Samir sa at han måtte hjem og rydde på rommet sitt. Tror dere at han virkelig ville hjem og rydde?
– Har det skjedd med dere, at dere blir bedt om å være med på noe dere ikke har lyst til, og så finner dere opp en fin grunn for å slippe?
– Samir ble med. Han tenkte på Alice in Wonderland, Alice i Eventyrland. Har dere hørt den fortellinga eller sett filmen?
– Hen hadde med fire spesielle briller. Hva kunne de se med dem?
– Hva hadde meitemarken i stedet for tenner? Er det andre dyr som ikke har tenner?
– Hen fortalte hvordan meitemarken fikk oksygen. Hadde den lunger, som vi? Veit dere om andre dyr som får oksygen fra vann?
– Hva kan meitemark kjenne?
– Kan vi vite om den kjenner smerte? Hvis vi ikke er sikre, hva gjør vi da?
– Samir og Jenny måtte klatre opp av den lange gangen, fordi de hadde skremt meitemarken. Gangen var hard, og det raste ikke jord over dem. Hvem hadde laget en så hard gang?
– Hvilket stort dyr sto der, da de kom opp på bakken igjen? Hvem ble spist?
– Jenny hadde mista sine superbriller nede i gangen til meitemarken. Hun tuller og sier at Lumbricus terrestris kanskje kommer til Samir om natta og lyser på tarmene hans. – Nei, sa Samir. – På rommet mitt er det alltid veldig, veldig tørt!
Hvorfor følte han seg trygg, bare fordi rommet hans var veldig tørt?
– Tenk på kroppen til meitemarken, både utenpå og inni. Hvar er det med den, som viser at den er tilpassa et liv nede i jorda?

Inni meitemarken

Bildet viser hva vi kan se inni meitemarken Illustrasjon: Svetlana Voronkova

 

Modell av forreste del av kroppen til en meitemark Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Ofte brukte ord på engelsk i bilder og filmer, oversatt til norsk

Segment
segment, ledd
Septum – flertall septa
skillevegg
Setae
børster
Mouth
munn
Prostomium
leppe
Esophagus
spiserør
Buccal cavity
munnhule
Pharynx
svelg
Crop
kro
Gizzard
krås
Intestine
tarm
Cerebral ganglia (brain)
hjerne
Nerve cord
nervetråd
Aortic arches (hearts)
hjerter
Blood vessel
blodåre
Calciferous glands
kalkkjertler
Nephridia, metanephridia
nefrider, metaefrider (samler og kaster ut avfallsstoffer)
Segment
segment
Seminal vesicles
spermbeholdere, der lages sperm
Male gonopore
åpning fra beholder som gir sperm
Seminal receptables
beholder for mottatt sperm
Ovary
pose med egg inni kroppen
Female gonopore
åpning hvor egg kommer ut
Clitellum
klitellum. Det rosa beltet
Cocoon
kokong
Anus
anus

Kan meitemarken se, høre og kjenne smerte? 

Meitemarken kjenner lukta av kål Foto: Bill Tarpenning

Meitemarken har ikke øyne. Det er vel ikke så rart, når den er tilpassa et liv i jord. Men den kan merke forskjell på lys og mørke, fordi huden dens har sensorer som registrerer det. Meitemarken tåler ikke sollys. Den kan dø med 30 sekunder med UV-stråler. Meitemarken har ikke ører. Men den er veldig følsom overfor vibrasjoner.  

Meitemarken har ikke nese. Men den kan kjenne enkelte lukter. Charles Darwin konkluderte sine undersøkelser med at den kan kjenne igjen lukta på mat som den liker godt. 

Meitemark har følsom hud. Den føler det den skal med huden. 

Meitemarken har en stor nerveknute som kalles hjerneganglion, og som er hjernen. Nervesystemet gir den reflekser som får den til å unngå det som skaper smerte eller ubehag. Hvis man er i tvil om den kan kjenne smerte, kan man tenke: Hva ville jeg likt og ikke likt, hvis jeg var en meitemark?   

Har meitemark intelligens? Eller: Kan den gjøre bevisste valg? Les om Charles Darwins undersøkelser lengre nede på siden.

En leddorm med børster

Åtte børster på hvert ledd.Illustrasjon: The Earthworm Society of Britain

Meitemarken er et dyr. Den er en leddorm. Leddormer lever i havet, i ferskvann og i jorda.  Mellom hvert ledd (segment) hos meitemarken er det en muskelvegg som kalles et septum (flertall septa). Denne skilleveggen gjør at et segment (ledd) kan strekke seg ut, mens det ved siden av ikke behøver å gjøre det, som et trappetroll. Segmentene er utvikla slik at meitemarken kan bevege seg i jorda. Den kan gå forlengs og baklengs og bøye seg i alle retninger.  

Ei gruppe leddormer heter fåbørstemark. Meitemarken er en fåbørstemark. Med børster menes de piggene som meitemarken har langs kroppen. Den har fire par på hvert ledd.  

Meitemarken er et dyr. Den er en leddorm. Leddormer lever i havet, i ferskvann og i jorda.  Mellom hvert ledd (segment) hos meitemarken er det en muskelvegg som kalles et septum (flertall septa). Denne skilleveggen gjør at et segment (ledd) kan strekke seg ut, mens det ved siden av ikke behøver å gjøre det, som et trappetroll. Segmentene er utvikla slik at meitemarken kan bevege seg i jorda. Den kan gå forlengs og baklengs og bøye seg i alle retninger.  

Ei gruppe leddormer heter fåbørstemark. Meitemarken er en fåbørstemark. Med børster menes de piggene som meitemarken har langs kroppen. Den har fire par på hvert ledd.  

Marken beveger seg ved å trekke seg sammen og strekke seg ut. Kroppen består av mange ledd. På hvert ledd er det åtte små børster som den bruker som bein. Den forreste delen strekker seg ut, beina holder den fast der. Bakkroppen kommer etter, beina holder den fast der. Forrest ut, bakerst etter, om og om igjen. Den kan gjøre dette både forlangs og baklengs. Den kan bevege seg veldig fort. Bare se når en meitemark smetter ned i hullet sitt. Den kan holde igjen når en fugl har tatt tak for å dra den ut av jorda.  

Bevegelsene til meitemarken kan illustreres med et trappetroll: Slinky goes down the stairs. 20 sek, laget av earthwormbaby.

Puster med huden 

Død meitemark på skoleveien en morgen Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Meitemarken har ikke lunger. Den tar oksygen fra vann inn gjennom porer huden og sender det til blodårene.  

Derfor må ikke huden tørke inn, porene må være åpne. Derfor må huden være fuktig og slimete. Den kan faktisk leve noen dager under vann, hvis det er nok oksygen i vannet. Det er tørke den ikke tåler. Den tåler ikke de ultrafiolette strålene fra sola.  

Hvorfor finner vi noen ganger meitemark på fortauet om morgenen? Det er flere grunner til at meitemarken kommer opp av jorda om natta. Den kan gå opp av gangen sin når det er mørkt og ikke sol. Hvis det er regn og fuktig, kan den fortsatt få oksygen. Den går opp for å lage seg et nytt sted å bo og for å finne mat, kanskje den har spist opp alt løvet rundt seg. Eller den vil finne noen å pare seg med. Hvis markene ikke finner veien til jorda før det blir tørt rundt dem, blir de ofte liggende på asfalten. (Det er noen barn som forsiktig løfter meitemarken inn i gresset!)  

Hvis det kommer veldig mye regn, kan vannet den har rundt seg i jorda bli fattig på oksygen. I jorda er det mikroorganismer som bruker oksygen når de spiser, og det tar de blant annet fra vann. Det er ikke veldig mye oksygen i vann i utgangspunktet. Så dette kan være en av grunnene til at meitemarken går opp om natta når det regner mye. 

Blod og hjerter

En meitemark har to blodårer Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Meitemarken har ei blodåre som går langs ryggen og ei som går langs buken. De henger sammen, det er et lukka system. Blodåra langs ryggen lager fem ringer som fungerer som hjerter, fordi de pumper blodet rundt i kroppen. 

Fra de to blodårene går det forgreininger med blodårer til tarmen, huden, fordøyelsesorganene. Blodet tar opp næring og frakter oksygen og avfallsstoffer.  

Blodet får oksygen fordi meitemarken har porer i huden som tar opp oksygen fra vann.  

Marken kvitter seg med karbondioksid via porer i huden.  

 Hva som skjer med maten (fordøyelsen)  

Meitemarkens munn 

Munnen til en meitemark Foto: J. Stein Carter

Over munnåpningen er det ei overleppe. Meitemarken bruker den til å skyve vekk steiner, som en kile i sprekker og skyve jord unna. Munnen har ikke tenner.  

Her er noen nærbilder av meitemarkens børster og munn.

Svelget og spiserøret

Hodet til meitemarken Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Meitemarken suger i seg maten. En del av svelget kommer ut av munnen og hjelper til med å suge maten inn. Maten havner i svelget. Der blir den blanda med spytt, som gjør det lettere å dele opp maten etterpå.  

I spiserøret sitter det kalkkjertler, to på hver side. De tilfører maten kalk. Marken bruker noe, resten går til ekskrementene. Kalsium er viktig for at plantene skal vokse. Kalsium gjør det mulig for plantene å ta opp nitrogen, som fremmer vekst av bladene. Nitrogen må til for å lage proteiner. Marken bidrar til at sur jord blir mindre sur.  

Maten går videre til spiserøret. Også der skjer det fordøyelse.  

Kro og krås som ei høne

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Fra spiserøret går maten til en pose som heter kro. Den er et lager for maten. I kroa blir maten blanda med fordøyelsesvæske, som gjør det lettere å dele opp maten.  

Så går maten til kråsen. Den er en pose eller mage som er laget av sterke muskler. Den kan kalles en tyggemage! Musklene elter maten. I kråsen er det også småstein, så knusinga går effektivt. 

Fugler har kro og krås, som fungerer slik som hos marken. Grunnen er enkel, verken fugler eller meitemark har tenner å tygge maten med. 

Fugler kan fylle sin kro med frø et sted det er mye mat, og fly vekk til et trygt sted og fordøye. Det er i kroa den har mat den skal gulpe opp til fuglunger.  Insekter har kro. Humler og bier samler nektar i sin kro. Den er plassert i bakkroppen.  

Tarmen  

Fra kråsen går maten i tygd tilstand til den lange tarmen. Oversida i tarmen har mange foldinger, derfor er tarmen lenger enn det ser ut som utenfra. I tarmen er det flust med bakterier som deler opp (bryter ned) det marken har spist.  

Blodårene henter den næringa de trenger fra tarmen. Resten blir næringsrike ekskrementer til jorda. 

Avfallsstoffer 

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Marken har ikke nyrer, men har noe som gjør samme nytte. Det er nefrider, som er organer for å kvitte seg med ekskrementer. De tar imot de stoffene kroppen ikke vil ha, og sender dem ut i fordøyelsessystemet. For eksempel blir overskudd av nitrogen sendt den veien. Nefrider har undergrupper, og en av dem er metanefrider. Det har meitemark. De har en åpning inne i kroppen og en åpning ut av kroppen.

Metanefrider Illustrasjon: NDLA

Det som er farga lys grønt, er metanefrider hos meitemark. Slike er det på hver side i hvert segment i hele markens lengden (unntatt i det første segmentet, munnen).

Meitemarken utnytter bare en liten del av jorda og planterestene som den spiser. Resten skiller den ut som næringsrike ekskrementer. For eksempel blir nitrogen den ikke skal bruke, utskilt via metanefridene. Fint for jorda etterpå.

Anus, analåpningen

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Innholdet i tarmen kommer ut av anus. Det er ekskrementene som har mer næring for planter enn jorda som er i bakken fra før. Meitemarken har spist mineraler og dødt, organisk materiale, delt det opp, blanda det, og blanda det igjen med sine egne fordøyelsesvæsker. Eskskrementene ser ut som en haug med små jordkuler eller pellets, og kalles kast. Det er gjødsel.

Hvordan fordøyelsen endrer jord

Kast fra meitemark Det ser ut som en haug med pellets Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I meitemarkens ekskrementer er det et høyere innhold av næringsstoffer enn det er i jorda omkring. Det er gjort undersøkelser av dette. I det økologiske småskriftet Meitemark og jordforbedring skriver Reidun Pommeresche, Sissel Hansen, Anne-Kristin Løes og Tore Sveis om dette (side 8).

Det var mer av fosfor, kalium, magnesium, natrium, kalsium, karbon og nitrogen i ekskrementene enn i jorda omkring.

Dette får jo stor betydning når det kan være 200 meitemark i en kvadratmeter pløyd jord!

Meitemarken arbeider sammen med mikroorganismene, som bakterier, sopp og alger. De er i millioner i jorda, og er med i det som meitemarkene fordøyer. Omdanning av organisk materiale i jorda skjer både ved hjelp av meitemark og disse små organismene. Dette får jo stor betydning når nesten halvparten av jordas mikroorganismer som binder til seg nitrogen fra lufta og gir det til røttene til plantene, bor i meitemarkgangene. Nitrogen er nødvendig for at planter skal kunne lage blant annet proteiner og klorofyll.

For eksempel tar rhisobium-bakteriene nitrogen fra lufta i jorda med seg inn i knollene de lager på erteplantenes planterøtter, og plantene bruker nitrogenet til å lage proteiner i erter og bønner. Les mer i dette i kapittel 2.

Hvis meitemarkgangene til de lange meitemarkene tas med, som de har forsterka med slim og ekskrementer, kan næringsinnholdet i gangene være dobbelt så høyt som i jorda utafor gangen.

Om mikroorganismer i jorda, se Jordlevende bakterier. Av Reidun Pommeresche og Berit Swensen.

Les om hvilken betydning meitemarken har for jorda på planeten vår i kapittel 6.

Forplantningsorganene

Forplantningsorganene til Lumbricus terrestris Illustrasjon: Ukjent

Alle meitemark er både hunn og hann. De gir hverandre sperm. Hvordan paring og befruktning foregår, se kapitlet «Meitemarkens formering» i kapittel 6.

Artsbestemmelse av meitemark

Det kan være morsomt for elevene å prøve å bestemme hvilke meitemark de finner. Her er det en veiledning: Bioforsk TEMA 2007 nr. 4 – Artsbestemmelse av meitemark av Reidun Pommeresche, Sissel Hansen og Anne-Kristin Løes.

Noen vanlige spørsmål

Hvor kommer navnet meite fra?

På fisketur med levende agn Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Meitemark er navnet i Norge. Å meite er et verb. Det betyr å fiske med levende agn. Navnet viser altså at det lenge har vært vanlig å fiske med denne marken på kroken i Norge. Sannsynligvis fordi den er lett å finne.

Her er meitemarkens vavn på noen andre språk:

Nightcrawler – engelsk, amerikansk

Regenwurm – tysk

Earthworm – engelsk

Daggmask – svensk

Regnorm – dansk

Hva heter den på andre språk – og hvorfor har de fått disse navnene?

Lever en delt meitemark?

Meitemarken er kjørt over av en sykkel Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Den forreste delen med rosa belte kan leve. Men bare hvis ikke for mye av bakdelen er borte. Den forreste delen har munn så den kan spise og hjerter, og de viktigste delene av fordøyelsessystemet og reproduksjonsorganene. Den bakerste delen kan sprelle en stund, men ikke leve, for den kan jo ikke spise og har ikke hjerter. Den dør. Det kan noen ganger vokse ut en ny bakkropp.

Lumbricus våkner. En fortelling av Trond Knapp Haraldsen

Trons Knapp Haraldsen er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har skrevet et eventyr som heter Lumbricus våkner, lenge før denne læringsressursen Lumbrikus ble skrevet. Vi har fått tillatelse av Haraldsen til å ta eventyret med her: 

Lumbricus våkner

Lumbricus bor dypt nede i jorda. Hele vinteren har han holdt til i tunnelen sin, en meter under bakken. Gjennom hele høsten arbeidet Lumbricus hardt med å samle mat. Han dro furunåler, bjørkeblader, ospeblad og vissent gras fra overflata og ned i tunnelen sin. Så begynte det å bli kaldt om nettene, og det kunne være farlig å krype på bakken.

Lumbricus kjente at det ble kaldere og kaldere å krype oppover, og stoppet. Det var så kaldt at han var redd for å fryse i hjel. Så skjønte han at han nå måtte være lenge i tunnelen sin. Øverst hadde han lagt et stort, sammenrullet seljeblad for å beskytte seg mot den kalde lufta som trakk nedover i tunnelen. Heldigvis hadde han mye mat på lager. Furunåler til frokost, bjørkeblad til lunsj, ospeblad til middag og vissent gras til dessert. Han måtte bæsje også, og gjorde det dypest nede i gangen sin.

Vår i lufta

Men nå merket Lumbricus at det skjedde noe. Det kom masse vann ned i tunnelen. Han måtte opp for å sjekke hva det kunne være … Nå ble det faktisk varmere og våtere etter hvert som han krøp oppover. Det sammenrullede seljebladet hadde nesten råtnet i løpet av vinteren, og nå var det ingen hindring for vannet som strømmet nedover i tunnelen. Endelig var han kommet helt opp til overflata. Han ble stående øverst i tunnelen med åpen munn. Det regnet, all snø og frost var borte, og han merket en varm vårvind. Skulle han krype helt opp, tro? Han kjente lukten av vissent løv, og det hadde vært deilig med litt mat etter den lange turen opp gjennom tunnelen. Han tok tak i et passende stort ospeblad med munnen. Det var kjempegodt. Han hadde lyst på et til, men stoppet. Han merket at bakken vibrerte litt. Det kom noen. Da var det best å passe seg og komme ned i gangen sin. Lumbricus trakk seg tilbake til gangen sin så fort han bare kunne. Han merket at det var et dyr som kom nærmere og nærmere. Lumbricus var akkurat kommet ned i gangen da han kjente pusten til grevlingmor som var ute på jakt. Hun snuste på tunnelåpningen til Lumbricus, men Lumbricus var kommet seg i sikkerhet. Dypt nede i gangen er han trygg.

Om forfatteren

Trond Knapp Haraldsen er jordforsker ved Bioforsk på Ås.

Han har skrevet ei natur- og miljøbok for skoleelever i 5. klasse, som heter: Meitemarken, Magneten og mangfoldet. Medforfattere er Unni Oxal og Gisle Grimeland.

Her er han med i Ut i naturen. Det er NRK og Trond Knapp Haraldsen som er ute i mørket og ser at en stormeitemark trekker et løvblad ned i hullet sitt. Norges største mark. Klipp 6. 

Piggsvin

Piggsvin, Erinaceus europaeus Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Piggsvinet opptrer i kapittelbilde 7. Piggsvinet er det eldste pattedyret som lever på jorda nå. Hvorfor har det klart seg så lenge, tro?

Et voksent piggsvin har normalt 5–7 000 pigger. De er fra to til tre cm. lange. Hvis piggsvinet blir redd, krøller et seg sammen til en ball. Alle piggene står ut. Den har ikke pigger under magen, men den synes ikke når piggsvinet ruller seg sammen. Den som forsøker å spise piggsvinet, stikker seg skikkelig.

Maten til piggsvinet er mye ute og går om natta. Da gjør piggsvinet det også. Sjøl om det kan være mørkt, hører og lukter piggsvinet på avstand. Det er veldig glad i meitemark, men liker mange slags mat, som store insekter, larver, snegler, fuglunger, museunger, ormer, frosker, døde dyr, frukt, bær og sopp.

Her er en film om piggsvin som på svensk heter igelkott. De går omkring og snøfter og snuser i en hage, hvor de får mat og vann. MagganLindholm, 5 min.

Hva vi kan gjøre for piggsvin

Vi skal ikke sette ut skåler med melk til piggsvin, for de blir sjuke av det. Vann kan de få. Og middagsrester, hundemat og kattemat. Hunnen og hannen parer seg om våren. Mora går gravid i en drøy måned. Hun lager et sterkt bol av gress og løv. Etter en måned føder hun en 4-5 unger. De drikker melk av mora. Etter fire uker kan ungene gå ut på små turer, kanskje sammen med mora si. Hvis vi mennesker ser dem, skal vi la dem være i fred.

Vi kan gjøre noe for piggsvinene. Det er nemlig ikke lett for dem. Mange blir overkjørt på veiene. Og mange folk har det så ryddig i hagene sine, at det ikke er noe sted for piggsvinet å lage bol og bo med ungene sine. Ikke alle klarer vinteren. Piggsvinmor er veldig travel med ungene om sommeren og høsten. Alle må spise mye mat, fordi de må ha mye fett på kroppen for å leve gjennom frosten. De skal ligge i dvale om vinteren, for da er det ikke mat å finne, og det er kaldt. Men de trenger et bol som er varmt! Og det må piggsvinet lage av materialer i nærheten. Så det er veldig snilt mot piggsvin å la det være et hjørne i hagen hvor det er kvister, greiner, løv og slikt. Da kan det hende at det blir en piggsvinfamilie der.

Det er ikke lov å drepe piggsvin.

Les mer hos miljolare.no.

Den grønne fargen viser hvor det bor piggsvin Opphav: IUCN Red List of Threatened Species.

Charles Darwin undersøkte meitemark

Kommer

Hva elevene kan gjøre og lage

– I kapittel 6 er det vist til erfaringer fra klasser som har undersøkt meitemarkens levemåter.

– Hvis du forteller om Charles Darwins undersøkelser om meitemark: Hva gjorde han for å vite hva markene likte å spise? Hvordan undersøkte han om de kunne høre? Hvordan prøvde han å finne ut om meitemarkene gjorde valg? Hva er forskjellen på å tro noe om meitemark, og å vite noe om meitemark?

– Er det nysgjerrighet blant elevene om meitemark? Er det noe som lar seg undersøke?

– Hvis elevene får lære om meitemarkens indre. Går det an å sammenlikne med menneskenes indre? Blodårer? Hjerte? Skjelett? Tenner? Tarm? Nyrer? Og mer. Hva er likt og hva er ulikt? Hva er morsomt ved å vite dette?

– Diskusjon: Hva er et dyr? Hvilken plass har dyret i livet på jorda? Det er lett å like lam, selunger og kattunger. Men det er også lett å ødelegge maurtuer. Hvis vi tenker på alt som er inni meitemarken – hvorfor er det der?

– I en by var den en flokk med elever i femte klasse som lagde en klubb som het «Vi hjelper meitemark». Når de så meitemark på fortau og annen asfalt på skoleveien, hjalp de marken inn i gress og jord. Hva kan dere gjøre?

– Dere er kanskje en klasse som har fått vite mye om meitemark, kanskje til og med har fått gjøre egne undersøkelser. Fortell til andre! Til andre klasser, til andre lærere, til foreldrene. Tenk over: Hvorfor vil dere fortelle?

– Er det noen voksne som har sett meitemark som er mye større enn dem som bor i Norge? Be dem fortelle!

– Les/hør historia om Lumbricus som våkner. Elever kan også lage en fortelling: Lat som du er en meitemark og fortell om noe som har skjedd deg eller noe du liker å gjøre eller en gang det skjedde noe farlig. Du kan tegne også.

– Gå rundt på skolen og spør elever og voksne og foreldre og søsken hjemme om hva de veit om meitemark. Synes dere de visste mye? Burde de vite mye mer? Hva kan dere gjøre med det?

– Lag en kviss med 10 spørsmål om meitemark.

– Kan to jobbe sammen og lage en stor tegning av meitemarken, slik den er inni, for eksempel to meter lang? Med piler og navn på kroppsdelene?

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Det er mange filmer på nettet som viser hvordan meitemarken er inni. Vi foreslår noen her, kanskje læreren finner noe nytt som kan fortelles videre. Kanskje deler av dem kan vises for elever. Oversettelse av ord som ofte brukes: Se lengre opp på denne siden.

1. Earthworms: «The Earth Worm: A Classroom Picture«. Dette er en undervisningsfilm fra 1937.Den viser hvordan meitemarken er inni, og den gjør det mulig å forstå hvordan befruktning skjer hos meitemark. Edited Pictures. Jeff Quitney. 9 min 24 sek.

2. Earthworm Anatomy. Internal and external anatomy of an earthworm.Filmen er laget av McGill University I Montreal, og de opplyser: “This video was made by the teaching assistant (C. Ernst) for the students of Organisms II at McGill University, but is appropriate for any introductory-level zoology program”.

Vi ser en disseksjon av en virkelig meitemark, som gjøres av fortelleren mens hun forklarer. Vi ser at meitemarken er grå og brun inni. Det er greit om elevene veit det, fordi innmaten som regel blir tegna med blått, grønt og rødt på modeller. 8 min 48 sek.

3. Understanding the Reproductive System of Earthworms. Reproduksjonsorganene blir vist med tydelige tegninger. Laget av Merination. 2 min 32 sek.

4. Earthworm Anatomy. Her vises en modell i farger av meitemarkens indre. Filmen er laget av General Biology MCC (Mott Community College, Flint, Michigan).

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 7.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Jenny, Samir, Hen, Katt, Erteplante, Bæsj fra meitemark, Åpning til tunnel, Munn, Kro, Krås, Hjerter, Blodåre, Tarm, Rosa belte, Egg, Sperm, Børster, Ledd, Anus

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 7.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 7:

Har meitemarken et hjerte?
Har meitemarken tenner?
Kan meitemarken se?
Kan meitemarken puste?
Børster på kroppen
Liker meitemarken lys og sol?
Hvorfor er det meitemark på fortauet?
Hvor kommer navnet meite fra?
En meitemark delt i to
Lumbrikus og Lumbricus
Piggsvin
Maten til piggsvinet
Piggsvin-baby
Vi kan hjelpe piggsvin
Piggsvin og dinosaurer
Kan vi bare like søte dyr?
Hva kan vi tenke om meitemark?

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 7.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 7.