6 – Meitemarkene bæsjer god jord

Mål for kapittel 6

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 6 er temaet meitemarkens betydning for jorda og livet på jordkloden.De har laget jordlaget vi dyrker i. Charles Darwin studerte meitemark i 40 år og skreiv: «Alle fruktbare områder på denne planeten har minst en gang gått gjennom meitemarkens kropp».
  2. Vi ønsker å vise elevene hva dette tilsynelatende ubetydelige dyret utretter, og hvordan det gjør det. Meitemarkblanderogdeler opp mineraler (stein) og organisk materiale (døde plante- og dyrerester), slik at jorda blir mer næringsrik for plantene. De gjør jorda mer porøs, lager ganger hvor luft og vann kommer inn og tilfører stoffer fra sin egen fordøyelse som er nyttige for plantene.  

Både kapittel 6 og 7 handler om meitemark. Kapittel 6 handler mest om hvilken betydning meitemarken har for jorda på jordkloden. Kapittel 7 handler mest om meitemarkens anatomi og dens tilpasning til et liv nede i jorda. Det er nok smart om læreren skaffer seg en oversikt over begge kapitlene før arbeidet med temaet starter. 

  1. Vi ønsker at elevene skal få se med egne øyne hvor mye meitemark kan spise. Derfor råder vi til at klassen får hjelp til å studere meitemark på nært hold. Det er beskrevet i avsnittet Hva elevene kan gjøre og lage.Vi oppfordrer læreren til å la elevene studere meitemark på nært hold, under så gode forhold som mulig for meitemarken.Her er et eksempel på hvordan det kan gjøres i en klasse. Noe å tenke på: Er det noe menneskene kan gjøre for å ta vare på den jorda meitemarkene har laget? 

 Om kapittelbilde 6

I meitemarkens verden Illustrasjon: Svetlana Voronkova og Eirik Hanssen

I kapittelbilde 6 er Jenny og Samir, Hen og Katt på oppdagelsesferd under bakken. Meitemarkene som har laget gangene, er antakelig gråmeitemarker. De parer seg i gangene, mens stormeitemarken går opp for å gjøre det.  

Meitemarken spiser seg gjennom jorda, og det er slik det blir ganger. Jenny og Samir ser markens hvilerom, og de ser kokonger.  

I bildet ser vi ei svart bille som heter jordløper, den jakter på meitemark. Den farligste fienden  er skolopenderen. Den er lang, smal og rask og kan gå gangene som marken har laget. Den har sterke kjever og kan drepe og spise meitemark.  

Meitemark har laget jord på jordkloden i 150 millioner år. De er tilpassa et liv under jorda. Det de spiser, veier like mye som de sjøl veier. Det kan være 200 meitemark per kvadratmeter jord. Det kan være 200 000 meitemark i et dekar (mål) matjord i en åker i Norge. Meitemarkene er små og lette. Men fordi de er så mange, kan de tilføre en åker mange tonn næringsrik avføring hvert år! Så må vi heller ikke glemme at meitemark er mat for mange fugler. 

I fortellinga er Jenny og Samir, Hen og Katt nære på å bli spist av skolopenderen …  

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planetenhttps://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 6, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir  Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Jenny og Samir fikk hodelykter av Hen for å se nede i gangene til meitemarken. Er det noe sted dere ville gå, hvis dere var så små?

– Samir fikk bæsjen til meitemarken i hodet. Veit dere hva som er i denne bæsjen?

– Har dere hørt hva meitemarkene gjør med jorda på jordkloden?

– De fire vennene så to meitemark som paret seg. Hen fortalte hva som skjedde. Husker dere noe av det?

– Synes dere det er rart at en meitemark er både jente og gutt samtidig? Kan meitemarken ha noen fordeler av det?

– Har dere hørt om hvordan blomster formerer seg?

– Eller katter?

– Eller mennesker?

– Eller fugler?

– Hva er likt?

– Hva er forskjellig?

– Har dere sett noen dyr som paret seg?

– Er det flaut å snakke om dyr som parer seg? Hvorfor det, tro? Det er vel smart at det blir nye lam, når de gamle sauene dør?

– Jenny og Samir så at en meitemark ble spist. Synes dere skolopenderen var slem?

– Har dere sett små dyr som ikke er farlige for mennesker?

Meitemark med ulik levemåte

Det er mer enn 2700 arter meitemark i verden. De lever ikke på veldig høye fjell eller veldig tørre eller dypfryste områder. Det er 27 arter som er kjent i Norge. Alle meitemark bidrar til å lage god jord.

Det er 27 forskjellige arter i Norge. De lever på forskjellige måter. Reidum Pommeresche

Slike meitemark kan elevene finne:

1. Noen er små som en finger. De bor i overflata. De spiser planter som ligger på bakken. De spiser seg bortover i det øverste jordlaget. Her bor kompostmeitemark, Eisenia fetida, og skogsmeitemark, Lumbricus rubellus. Skogemeitemarken er vanlig i dyrka jord.

2. Noen blir 8-12 centimeter lange. De graver djupere ganger på kryss og tvers i de øverste 30 centimeter av jordlaget. Det blir ganger fordi de spiser jord. I jorda er det rester av organisk materiale som meitemarken vil ha. Her bor blant annet rosa meitemark, Aporrectodea rosa og gråmeitemarken, Aporrectodea caliginosa. Begge er de viktigste i dyrka jord. Gråmeitemarken opptrer i kapittelbilde 6.

3. Noen kan bli 30 centimeter lange. De graver ganger som kan bli 2-3 meter dype. De lager sterke vegger som ikke raser samme og bor der. De drar blant annet vissent løv ned i gangen sin og spiser det der. Slik bor stormeitemark, Lumbricus terrestris, og lang meitemark, Aporrectodea longa. Stormeitemarken opptrer i forbindelse med kapittelbilde 7.

Stormeitemark

Den største er
stor-meitemarken Foto: Reidun Pommeresche

Stormeitemarken, Lumbricus terrestris, kan bli mellom 15 og 30 centimeter lang! Den kan bli fra tre til seks år gammel, noen blir 12. (Noen er blitt 30 år i oppdrett). Den blir kjønnsmoden når den er ca. ett år.

Den lager en gang som går to-tre meter nedover. Der bor den. Den tar maten sin på en annen måte enn gråmeitemarken. Stormeitemarken kan spise jord, men mest henter den mat som ligger oppå bakken. Den strekker seg forsiktig opp av hullet sitt når det er mørkt, og føler seg fram på bakken mens den holder seg fast i hullet med halen. Da kan den smette ned hvis den blir redd. Dette vises på en film her. (NRK-filmen med Haraldsen). Den føler rundt på bakken etter råtnende løv og rester av planter, som den tar med munnen, folder sammen og trekker ned i hullet. Den samler et lager av mat. Den spiser nede i gangen sin. Stormeitemark fjernet over 90 prosent av løvet på bakken i en eplehage innen neste vår!

Foto: Anita Land, Bioforsk

Ekskrementene, kastene, dytter den som regel opp av hullet. Vi kan se dem som små hauger med små kuler.

Les mer om meitemarken her

Sterke ganger

Stormeitemarken gjør veggene i gangene sine permanente. Den kliner slim og ekskrementer på veggene, slik at de blir harde som keramikk. Et forsøk viste at stormeitemarken brukte seks uker på dette arbeidet. Arkeologer har funnet ganger i leire etter meitemark under steinalderbosettinger som er flere tusen år gamle! Så meitemarken bygger solid og kan leve hele livet der. Flere mark kan bruke gangene etter hverandre. Stormeitemarken lager seg et slags hvilerom langt nede i gangen, hvor den kan være hvis det er frost eller tørt lenger oppe. Om vinteren kan den krølle seg sammen i hvilerommet og ligge i dvale og sove som en bjørn, til det blir varmt nok til å komme opp. Før den krøller seg i dvalen, lukker den åpningen til gangen sin med løv, barnåler eller stein.

Også langmeitemark lager dype, permanente ganger og drar ned vegetasjon for å spise. Den spiser også jord. Den er kortere og tynnere enn stormeitemark.

Meitemark parer seg Foto: Jackhynes

Stormeitemark parer seg oppe på bakken. Det skjer om natta, fordi den da er beskytta mot sollys. Begge markene holder seg fast med halen i hullene sine.

Gråmeitemarken og rosa meitemark

Foto: Reidun Pommeresche

Gråmeietemarken, Aporrectodea caliginosa, lever i 2-4 år og blir kjønnsmoden etter 4-5 måneder.

Den henter ikke mat oppå bakken. Den spiser jord som er gjødsla av råtnende røtter, bakterier og sopp i de øverste 30 centimeter av jorda (humuslaget). Den spiser seg bortover og lager ganger på kryss og tvers. Når gråmeitemarken spiser seg av sted, løsner den på jorda og sørger for at jorda blir porøs, noe som er bra for plantenes røtter. Den blander mineraler (småstein) med organisk materiale (døde planter og dyr). Dette bæsjer den ut, blandet med sine egne sekreter. Resultatet blir en veldig næringsrik jord for planter. Noe av ekskrementene blir liggende i gangene. Noe skyves opp på bakken. Slik blander og forandrer den jord.

På samme måte som stormeitemarkens ganger, gjør gråmarkens ganger det mulig for vann å renne, at luft kommer i jorda og at planterøttene kan vokse der, sjøl om gangene ikke er permanente, sterke ganger. Jo større område røttene har å vokse i, jo bedre klarer de seg mot tørke.

Gråmeitemarken parer seg nede i gangene. Der legges også kokongene som de befrukta eggene ligger i. Den lager hvilerom, hvor den legger seg i dvale når det er for kaldt eller for tørt for den lenger oppe.

Fordi den ikke lager så dype ganger, blir den lett skada av pløying og planting. Likevel er det mest av den i dyrka mark, sammen med skogsmeitemarken.
Her er mange bilder av gråmeitemark.

Rosa meitemark

Rosa meitemark, Aporrectoda rosea, hare en levemåte som likner på gråmeitemarken sin. Den spiser jord med organiske plante- og dyrerester i. Den lever i det øverste jordlaget ned til en 25-30 centimeter. Kastene sine legger den igjen i jorda. Rosa meitemark kan vi finne i skogen også. Den er liten, mellom tre og åtte centimeter.

Kompostmeitemark

Kompostmeitemark Foto: Lanntaron

Kompostmeitemarken

Kompostmeitemarken, Eisena fetida, er en liten rosa meitemark med lyse striper på tvers. Den kalles også bare kompostmark. Den formerer seg etter 2-3 måneder og lever i inntil fire år.

Den lever på bakken under løv og gress som råtner, eller i det øverste jordlaget. De lager ikke permanente ganger, men kryper innimellom jordbitene. Den har god appetitt og er tilpassa å spise organisk materiale som råtner, som planter, kompost og dyremøkk. De kalles kompostmark, fordi vi kan ha dem som husdyr for å få laget god gjødsel.

De kan trives i store, tette grupper og formerer seg i løpet av tre uker og kan leve i binger og kasser. De tilpasser seg mange slags miljø, temperaturer og grader av fuktighet.

De blir brukt til mark-kompost, se her. Markkompost (Vermikompost) er storskalaproduksjon i flere land. Ikke minst blir den solgt til folk som vil fiske. Den kan være en grei mark hvis klassen vil studere dens liv. Se her.

Navn på kompostmeitemark: Redworm, brandling worm, panfish worm, trout worm, tiger worm, red wiggler worm, red Californian earth worm.

Jord

Jord er en blanding av småstein, vann, luft, bitte små levende organismer og deler av døde organismer.

1. Sand er små biter av fjell og stein. Fjell og stein er laget av mineraler. Mange har vel lært at kroppen vår treger mineraler. Det gjør plantene også. Det er bl.a. kalsium, kalium, natrium, jod, fosfor, magnesium, sink og jern. De små bitene fraktes av sted med vann eller vind.

2. Humus er døde plante- og dyrerester som er brutt ned /delt opp av små organismer. Fargen er som regel mørk brun.

3. Jord er en blanding av mineraler og humus pluss vann, luft og små organismer.

Når marken lar mineralene og det organiske materialet gå gjennom systemet sitt, blir mineralene delt opp i enda mindre biter, og blandet med vannet i jorda, blir de så små at plantene er i stand til å ta dem opp gjennom røttene sine.

Jordprofil

Dette er en jordprofil. Den viser forskjellige lag i jorda. Illustrasjon: PD-USGov-USDA

O. Det aller øverste laget. Mye gress, strå, løv, frø, kanskje døde insekter, her er det mye organisk materiale.
A. Humus-jord. Det mørke laget viser at mye organisk materiale (planter og dyr) er brutt ned (delt opp). Her er det mye meitemark.
B. Her ser vi hvordan plante – og dyrerester blandes inn nedover i jorda, ved hjelp av mark og vann som renner i meitemarkens ganger og i jorda. Her er det ganske mye meitmark. Marken blander jord med mye organisk materiale med jord som har mindre.
C. Her er det mer mineraler og mindre plante- og dyrerester. Meitemarken finnes også her, men ikke så mange som over.

Dette er nederst i en jordprofil. Foto: Trond Knapp Haraldsen

Denne grøfta er ei skjæring, og vi kan se en vegg med mye leire. Det er mange meitemarkhull. Vi ser røtter komme ut. Det vokser nemlig korn på stedet.

Ta vare på matjorda!

Kystjordbruk på Vestvågøy i LofotenBy Sberla

Det tar 1000 år å danne et ti centimeters lag med matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs.

Matjord er en folkelig betegnelse på dyrka jord med mye dødt, organisk materiale. Organisk materiale er dyre- og planterester.

Moldjord: Mold er mørk og porøs. Mikroorganismer og meitemark har delt opp det organiske materialet og blanda det med mineraler.

Humus: Døde dyre- og planterester.

Vi leser om matjord som det lages hus og veier på. Hvor dyp er matjorda? Hvor langt ned går røttene? Hvor er det meitemark? Dette er viktig å vite for jordbruket. Hvis det er planlagt å lage vei eller kjøpesenter eller hus over dyrka mark, er det mulig å grave vekk de ulike lagene, og legge dem et annet sted: Det gråaktige nederst, deretter det mellomste og så det øverste til sist. Det gjøres i noen tilfelle. Det er ikke like bra som å la matjorda og marken ligge i fred, men det er bedre enn å mure dem inne.

Slik ser det ut når NIBIO tar prøve av jorda. Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO

200 000 meitemark per dekar jord

Kokonger Mangfoldige meitemark United States Department of Agriculture, Clive A. Edwards

Plantene kan ta opp mineraler hvis de er løst opp i vann. Når organisk materiale og mineraler går gjennom fordøyelsen til meitemarken, klarer den å omdanne nitrogen og mineraler i jorda, til salter som lar seg oppløse i vann, slik at plantene kan bruke dem. Avføring fra meitemark inneholder fra 5 til 11 ganger mer nitrogen, fosfor og kalium enn jorda rundt.

Meitemark utretter så mye fordi de er så mange! Her er noen tall som forteller litt om det. De er hentet fra Meitemark og jordforbedring og Meitemark gir god jord.

– Regnet i antall er det om lag 200 meitemark per m2 eller 200 000 meitemark per dekar i matjordlaget i norsk åkerjord.
Biomasse: 25 – 100 gram per 1 m2 eller 50- 100 kg meitemark per dekar. Det kan bli mange flere meitemark i de fleste jordtyper.

– I en undersøkelse på leirjord med korndyrking i Sør- og Midt-Norge ble det like under ploglaget funnet i snitt ca 600 markganger per m2

– På et mål jord kan det være flere hundre kilometer med meitemarkganger! 65 prosent av røttene til planter på dyrka mark i Norge vokser i gangene til meitemarken.

– En god bestand spiser seg gjennom 25 prosent av matjordlaget hvert år.
– Det samla antallet meitemark i et mål/dekar jord kan sende 25 tonn jord gjennom tarmen sin i løpet av et år.

– «Gråmeitemark produserte fire tonn ekskrementer per dekar per år i en ugjødsla byggåker. Men hele 100 tonn i nærings luserneeng» (Luserne – erteplante, dyrkes til dyrefôr). Svensk underøkelse.

– Opp mot 25 tonn jord per dekar kan passere fordøyelseskanalen til den samla mengden meitemark i løpet av et år. Hvor mye de eter avhenger av antall mark og hvilke arter som finnes i jorda, og ikke minst tilgjengeligheten på organisk materiale.

– Stor meitemark fjerner over 90 prosent av løvet på bakken i en eplehage innen neste vår.
1 mål = 1 dekar = 1000 kvadratmeter. En fotballbane er ca 7 mål, til sammenlikning.

En melkekartong Illustrasjon: Svetlana Voronkova

For at elevene skal kunne sammenlikne meitemarken med seg sjøl, ha vi laget en tegning av et barn på en 30 kilo.

Tenk om du var en meitemark.
Hvis du for eksempel veier 40 kilo, så bæsjer du 40 kilo bæsj hver dag.
Hvis du var en meitemark.

Det er så mye bæsj:

40 melkekartonger! Illustrasjon: Svetlana Voronkova & Eirik Hanssen

Hvilken betydning meitemarken har for jorda på jordkloden

Mahendra Kumars utregninger

Mahendra Kumar skreiv boka All about earthworms i 2016. Kumar er rådgiver for regjeringer og jordbrukere i Afrika og Asia, for FNs organisasjon for ernæring og landbruk og FNs utviklingsprogram. Han viser blant annet at meitemark gjødsler jorda bedre og billigere enn når bøndene kjøper gjødsel. Han viser betydninga av kompost laget av meitemark. Kumar sier at meitemark ble bevisst utnytta i India for 9000 år sida (første skriftlige kilder). Han forteller at det lages 700 millioner tonn organisk avfall i året i India. Noe blir brent, noe blir gravd ned, begge måter gir uheldige gasser. Dette kan i stedet forvandles til gjødsel, som han sier vil gi 7,1 millioner tonn nitrogen, 3 millioner tonn fosfor og 7.6 millioner tonn kalium. Og hvem kan stå for forvandlinga fra avfall til gjødsel? Til og med raskest? Det er meitemark.

Et av Kumars regnestykker er slik:
Utgangspunktet er 25 meitemark per kvadratfot (et spatak), som utgjør 1 tonn mark per acre. (1 acre er ca. 4 dekar/mål).

1 tonn meitemark lager 1 tonn avføring, som gir denne gjødselen:

(Ett pund er 0.45 kilo. Vi har delt på to, som ikke er nøyaktig, men det gir et lettere bilde å lese og er likevel ikke så galt).

«Quantification of the work done in terms of money” Fra Kumar, side 41

«Matet de stadig økende befolkninger»

Kumar forteller om den fruktbare Nildalen i Egypt, hvor meitemarkene gir fra seg ett tusen tonn avføring per acre (1 acre er ca. 4 mål).

Han sier det er en tommelfingerregel: Hvis vi finner 25 meitemark ved å ta et spatak i jorda, trenger ikke denne jorda å bli tilført gjødsel. Folk som veit dette, sparer mye tid og mange penger. Dessuten har markens ekskrementer mer næring for planter enn den gjødselen man kan kjøpe.

Kumar sier i boka: «Før mennesket oppfant plogen, har jorda vært pløyd i 120 millioner år av naturens egne bønder, meitemarkene … Disse små og tilsynelatende svake dyrene på noen få gram er kanskje de sterkeste i dyreriket til og med sammenlikna med maskinene menneskene lager … Bidragene fra meitemarkene er enorme. De holder skogene, savannene, præriene alltid grønne gjennom tidene, uten at der blitt pløyd, vannet eller gjødslet. De har opprettholdt dyrelivet, plantelivet og matet de stadig økende befolkninger. Og meitemarkenes bidrag i økonomiske begreper kan ikke regnes ut.»

Meitemarkens formering

To meitemark som parer seg Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Det går an å se på meitemarken at den er klar for å pare seg. Da forandrer beltet (clitellum) farge, fra rosa til mer rød-oransje.

Stormeitemark parer seg alltid på jordoverflata, mens de andre artene parer seg nedi jorda.

Meitemark legger seg inntil hverandre, slik det er vist på tegningen. Beltet de har rundt kroppen produserer mye slim, slik at markene blir holdt sammen. Slik kan de stå i en to-tre timer.

Hver meitemark er både hunn og hann. Begge lager egg og sperm. Paringen består i at de bytter sperm.

Meitemarkene har nemlig to beholdere for sperm. Den ene er for sperm som marken skal gi fra seg. Den andre er for sperm som den får. De har en beholder som kan slippe ut egg.

Når de har gitt hverandre sperm, har de paret seg. Det er ikke det samme som å bli befruktet. Paring og befruktning er to ulike handlinger hos meitemarken. Når de har paret seg, går de fra hverandre.

Befruktning

Spermen som mottas, kan holde seg fin beholderen i seks måneder. Når forholda ligger til rette for det, kan befruktning skje. Seinere (i noen bøker står det «lenge etterpå»), begynner det rosa beltet (clitellum) å produsere mye slim. Slimet former en ring rundt marken, og skal hjelpe til med at egg og sperm kommer inn i det som skal bli kokongen. Kokongen lages av det rosa beltet.

Det foregår slik:
– Marken vrikker seg baklengs ut av beltet.
– Beltet sklir da i retning mot hodet. Tenk på at et menneske trekker trøya av seg over hodet.
– På veien glir beltet over åpningen til beholderen med egg.
– Marken legger egg i beltet.
– Så sklir beltet (fortsatt med slim inni og utenpå) over åpningen til den beholderen som spermen kommer ut av. Det er den spermen som denne marken tidligere fikk av den andre. Marken kan nå åpne opp for denne spermen, slik at den kommer inn i beltet, der eggene nå ligger.

Kokong

Kokonger Illustrasjon: Svetlana Voronkova

– Marken drar seg helt ut av beltet.
– Idet beltet glir over hodet og ut, snurper det seg sammen i begge ender og blir en pose.
– Så blir posen ganske fort hardere, slik at den kan beskytte eggene. Beltet er blitt en kokong.
– Her blir eggene befrukta.
– Kokongen kan likne på en veldig liten sitron eller et gult riskorn til å begynne med. Så blir den brunere. Slimet i kokongen er noe som heter albumin, som er et protein, et eggehvitestoff, som skal bli mat til de nye meitemarkene. Kokongen beskytter eggene og er et lager for mat.
– I kokongen ligger eggene til forholda er slik at de utvikler seg til små mark som spiser og vokser.
– De små markene trenger seg til slutt ut av kokongen og finner mat i jorda.

Det er vanlig med mellom en og fem meitemarkbabyer i en kokong. Markene kan klekkes ut på en måned. Men hvis det er for kaldt eller varmt eller tørt, kan kokongen la være å gjøre noe, som et blomsterfrø om vinteren. Kokongen kan ligge i dvale i flere år. Når det blir passe forhold igjen, kan den fortsette å la eggene utvikle seg.

Meitemark kan pare seg ca. en gang i uka, og lage en til fem babyer hver gang. Men hvor mye de produserer, avhenger av arten. De som legger kokongene sine dypt nede i jorda trenger ikke lage så mange som de meitemarkene som legger kokongene i overflata. Mange flere dyr kan jo spise de som bor øverst.

Det er ikke alltid de parer seg så ofte heller, de har jo sperm og egg inni seg, og kan drøye tida før de lager befruktning og kokonger.

Meitemarkens fiender

Mange liker å spise meitemark. Hvis de store markene kommer opp av hullet sitt om natta, er kanskje piggsvinet på jakt. Rev, frosk og padde liker også meitemark. Grevlingen kan grave i det øverste jordlaget og finne mark, som er favorittmaten til grevling. (Hvis du ser barnebøker der muldvarpen spiser meitemark, så vit at muldvarp ikke finnes i Norge. Boka er oversatt. Men de finnes i resten av Europa, helt opp til Sør-Sverige.) Ofte ser vi fugler som går rundt i gresset og hakker og lytter. De vil skremme meitemarken til å røre på seg, det hører fuglen, og drar den fram. Noen ganger vinner marken, den holder seg fast i gangen sin med børstene den har på kroppen. Skolopender, løpebiller, fugler og mennesker er farlige for meitemark.

Skolopender

Skolopender Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Skolopender, Chilopoda, er et leddyr med 15 ledd og 30 bein. Vi ser leddene som striper. Den er et rovdyr som spiser smådyr, larver, mark og insekter Den kan spise visne blader også. Den jakter om natta. Den kan holde seg under steiner og løv, til det er blitt mørkt.

Skolopenderen er veldig rask. Med den lange og tynne kroppen kommer den ned i gangene til meitemarken og spiser den. Den er hovedfienden til meitemarken. Men skolopenderen har også sjøl en fiende. Det er ei parasittflue som heter Loevia foeda, uttales Løvia føda. Den legger lynraskt egg mellom leddene på skolopenderen. Da blir det en larve som bor inni skolopenderen og spiser den opp, så den dør. Så blir larven til ei ny flue.

Vi har latt en skolopender skremme Jenny og Samir når de er nede i gangene til meitemarken. Men det viser seg at den er mindre enn en lillefinger. Skolopenderen er ikke farlig for mennesker. Ikke Loevia foeda heller.

Skolopender Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Mange kaller skolopenderen tusenbein. Det er feil. Tusenbeinet (Diplopoda) er også et leddyr, men har ikke tusen bein. I Norden har Ormekeisertusenbeinet flest bein med 234, det er jo ikke verst, det heller. Tusenbeinet har fire bein på hvert ledd. Tusenbeinet er ikke et rovdyr. Det spiser plante- og dyrerester i jorda (organisk materiale). Det er ikke ofte vi blir oppmerksomme på tusenbeinet, de er svarte og ofte så små. Vi ser dem oftest som en svart, veldig liten rull som vi finner under en stein eller noe annet i jorda.

Løpebille

Løpebille Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) er ikke uvanlig i villahager.

Det er 40 000 arter med løpebiller i verden.

Mange dyr kan løpe rundt i gangene til meitemarken for å skaffe seg mat. Det er for eksempel løpebilla. Det er registrert 275 arter med løpebiller i Norge. De fleste lever i det øverste jordlaget eller oppå bakken. De er rovdyr og har sterke kjever som da knasker i seg maten med. Beina er lange.

Løpebiller spiser ikke den samme maten, men utvalget er gjerne biller, fluer, edderkopper, snegler, også brunsnegler opp til en to-tre centimeter, snegle-egg, larver, meitemark og bladlus. Mange mennesker synes det er fint å ha løpebiller i hagen.

Noen løpebiller er aktive om natta og gjemmer seg om dagen. Larvene lever i jorda, der de jakter på mat sjøl.

Når vinteren kommer, trenger billene et sted å overvintre med larver og egg. Det kan være i en hage under en haug med gress og kvister eller under stauder.

Les mer om løpebillene og hva mennesker kan gjøre for dem.

Menneskene

Meitemark kan være i fare på grunn av mennesker. Når bønder pløyer dypt, ødelegges mange tunneler eller meitemark. Gift mot ugress kan drepe marken. Når vi bygger veier, hus og butikker på jorda, lager vi naturligvis et lokk av asfalt og sement på jorda over meitemarken. Men når vi tenker på at det tar 1000 år å lage 10 centimeter matjord, kan vi jo stille spørsmål om hvor smart det er med den asfalten.

Dette jordet er opptatt Foto: Spire

Meitemark plager skogen i Canada

Skogbunn før meitemarkene spiste den Foto: Courtesy photo

Etter istida for 11 000 år sida, var det ikke lenger meitemark i Nord-Amerika. Trærne tilpassa seg. Det øverste jordlaget hadde sin bestemte sammensetning av sopp, alger og mikroorganismer. Løvet dannet et lag på bakken som ble sakte brutt ned. Spirer og små planter levde beskytta i løvlaget. Smådyr og fugler var en del av dette økologiske systemet, hvor organismene hadde tilpassa deg hverandre over lang tid. Løvlaget holdt på vann.

Så ble fremmede meitemark innført. Noen kom med immigranter fra Europa, som hadde med potteplanter og ballast i båtene, uten at folk visste det. Seinere er det salg av meitemark til dem som vil fiske. Hvis boksen ikke er tom, tømmes den i naturen.

Her er en film som viser hvordan en art kan være til skade hvis den blir flyttet til et sted hvor den ikke hører til. Her gjelder de artene med meitemark som drar løvet på skogbunnen ned i gangene sine og spiser det. Se filmen Ecosystems on the Edge: Earthworm Invaders. (10 min 15 sek.). Laget av Smithsonian research center.

Filmen viser en ung skog. Jorda er bar, mens bakken var dekket av løv to måneder tidligere. Meitemark har spist opp alt løvet som har falt samme året. Bakken er full av meitemarkens hull. Det var kast over det hele. Marken har spist jorda en eller flere ganger. Trærne vokser ikke like bra i den nye jorda. Røtter trenger å samarbeide med sopp. Er det blitt mindre sopp i jorda?

Filmen viser også en eldre skog som ikke er invadert av løvspisende meitemark. Der er det mye løv på bakken. Mye sopp , både mange arter og høyt antall, får trær og planter til å vokse.

De undersøker om meitemarkene kan ha en positiv effekt på miljøet. Spørsmål er om det blir mer eller mindre karbon i atmosfæren, når meitemarken drar løv ned i jorda? Svaret er ikke gitt ennå.

De som har laget filmen sier at meitemark er bra i åkeren og hagen, men ikke i skoger når den er en fremmed art.

Det er organisasjoner mange steder i Canada, som informerer om konsekvensene av fremmed meitemark i skogen. Folk blir bedt om å vaske støvler og bildekk og ikke kaste mark i skogen. I Alberta rapporteres det at når løvlaget på bakken forsvinner, forsvinner små pattedyr, fugler, salamandere, krypdyr og planter. I Toronto ble det gjort en undersøkelse på et utvalgt sted: 73 prosent av frøene var fjerna fra jordas overflate eller frakta for dypt i jorda til å spire.

Så det er ikke bare bare å invadere etablerte økosystemer, som har brukt mange tusen eller millioner år på å fungere. Her er et eksempel på et «Vær på vakt»-program.

Hva elevene kan gjøre og lage

Undersøke hva meitemark gjør

Noen har spadd i jorda, så vi ser meitemarken i gangen sin Foto: Eirik Hanssen

Det er fint å la elevene få erfaring med hvor mye meitemark spiser, og hva som er et bra levested for dem. Før de starter, er det noen viktige opplysninger som læreren bør ha:

– Meitemark er et dyr som har hjerne og et nervesystem, og vi må anta at den kan kjenne. Vi må behandle den like fint som vi behandler en søt kattunge.

– Meitemark dør av mangel på oksygen hvis den har det tørt. Den puster ved å ta opp oksygen fra vann. Hvis dere finner meitemark i jorda og vil ta dem med, – legg dem i ei balje med jord med en gang. Tenk på dette hvis dere studerer meitemark inne. Ha ei sprayflaske med vann, så dere kan dusje forsiktig.

– Meitemark tåler ikke sollys. Ultrafiolette stråler kan drepe den på tretti sekunder.

– Hvis dere vil lage et levested (et terrarium) i klassen, husk at ikke alle meitemark spiser det samme. Det enkleste er nok å bruke kompostmeitemark, Eisenia fetida. Det er ikke vanskelig å se hva den gjør med jord og biter av frukt og brød. Den drar ikke løv fra bakken ned i tunneler. Gråmeitemarken drar heller ikke ned løv, den spiser jord. Stormeitemarken, Lumbricis terrestris, er den som drar ned råtnende løv. Den bor egentlig i en en til to meter dyp gang.

– Meitemark lager jord. Hva er det som lever på jordkloden, nettopp fordi det finnes jord? Det kan være lurt å spørre elevene om det. Er det noe vi/folk/samfunnet gjøre for å la meitemarken lage jord? (Det siste spørsmålet er kanskje best når elevene skal oppsummere arbeidet med meitemark).

Ei god veiledning

Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon fra Bioforsk Økologisk har laget en god anvisning på hvordan klasser kan studere meitemark. De bygger på erfaringer. Veiledninga forklarer hvorfor og hvordan. Se Bioforsk nr. 9 2014. Studere meitemark i skolehagen.

Lærere som vil at elevene skal observere meitemarkens levemåte over tid, vil ha stor nytte av å lese denne veiledninga før start.

Bestemmelse av meitemark

Hvilke meitemark er det vi finner?

I heftet Bioforsk nr. 9 2014 er det et foto på side 5 som viser fire vanlige arter meitemark.

Skritt for skritt

Her kan vi følge spørsmålene og se om vi finner navnet på marken vår.

Småkryp i jord

Hvis elevene graver etter meitemark, vil de nok finne andre små dyr i jorda. Her er Småkryp i jord fra naturfag.no.

Her er en plansje om småkryp i jord, med tegninger og beskrivelser.

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

1. Worms At Work. Her er det kompostmeitemarken Eisenia fetida som lager jord. Denne hurtigfilmen ble laget ved at Gregor Skobernes fotoapparat tok et bilde hvert 10. minutt i 20 dager. To-tre centimeter med kompost og sagflis ble lagt lagvis, med gressklipp på toppen. 2 min 20 sek.

2. Norges største mark. Klipp 6.Det er NRK og Trond Knapp Haraldsen som er ute i mørket og ser at en stormeitemark trekker et løvblad ned i hullet sitt.

3. The Earthworm
David Attenborough forteller. Vi ser hvordan meitemarken drar løv ned i gangen sin, og to som parer seg. Av globalzoo. 1 min 47 sek.

4. Der Regenwurm
Meitemark trekker gammalt løv ned i gangen sin. Vi ser inni gangen.
Av nillepardemann. 1 min 25 sek.

5. Earthworm mating
Meitemark parer seg på asfalt i regnvær. De holder seg fast med halen. Av Wisegirl. 1 min 12 sek.

6. Regenwurm Babys
To meitemark parer seg, vi ser en hvit babymark som klemmer seg ut av en kokong.Av Löwenzahn Alle Jahreszeiten. 49 sek.

7. The Earthworm Vi ser en meitemark graver seg ned i jorda. En tekst er lagt ved. Av Ben Culligan. 5 min 16 sek.

Filmer til elevene

Worms At Work

Denne hurtigfilmen ble laget ved at Gregor Skobernes fotoapparat tok et bilde hvert 10. minutt i 20 dager. Her er det kompostmeitemarken Eisenia fetida som lager jord. To-tre centimeter med kompost og sagflis ble lagt lagvis, med gressklipp på toppen. 2 min 20 sek.

Lumbricus om natta

I denne filmen er NRK ute i mørket sammen med Trond Knapp Haraldsen for å finne stormeitemarken. De klarer det! De viser hvordan denne meitemarken drar store blader ned i gangen sin.

Trond Knapp Haraldsen har blant annet skrevet heftet Forutsetninger for god plantevekst

Her er resten av filmene elevene får presentert i kapittel 6.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Meitemark, Jord, En gang, Ei rot, En knoll på rota, Stein, Erteplante, Skolopender, Løpebille, Jenny, Samir, Hen, Katt, Bæsj, Kokong eller kokonger, Meitemark (under skolopenderen), Åpning (tre steder), Hvilerom

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 6.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 6:

Jorda og meitemarkene
Lite matjord i Norge
Hvor mye bæsjer meitemark?
Hvem har spist jorda på jordkloden flere ganger?
To hundre tusen
Hva gjør marken under fotballbanen?
Inni meitemarken
Meitemarken er et dyr
Meitemark i verden
Verdens lengste meitemark
Vanlige meitemarker i Norge
Skolopenderen
Fugler som tramper i gresset
Hvorfor heter det meitemark
Dype ganger
Grå-meitemarken
Rosa meitemark
Kompost-mark
Lumbricus om natta
Stor-meitemarken
Ganger som er tusen år
Om vinteren
Ta vare på matjorda
Meitemark er jente og gutt
Det rosa beltet
Kokong
Meitemark plager skogen i Canada
Hvor ble det av løvet på bakken i Canada

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 6.

Nyttige pekere

Interessant bok: “The Earth Moved: On the Remarkable Achivements of Earthworms” av Amy Stewart. 2004.
Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 6.