5 – La humla leve! Humlas betydning.

Mål for kapittel 5

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. Kapittel 5 handler om humler og andre bier og deres betydning for det som lever på jorda. Humler og andre bier sørger for 30 prosent av maten vi spiser. Humler er tilpassa kjølige klima som Norges. Noen arter er trua, og vi trenger å vite hvorfor.
  2. Vi ønsker å vise elevene hvordan humler lever fra dronninga våkner om våren og til hun dør om høsten. Humler har veldig stor betydning maten vi og dyr spiser. Når vi kjenner til hva som er spesielt med humler, og hva som fremmer humlers og andre biers mulighet for å leve, kan vi gjøre noe for å ta vare på dem.
  3. Vi ønsker å vise hvordan barn, ungdom og voksne kan undersøke levevilkårene for humler på hjemstedet, og hva som kan gjøres for å hjelpe humler til å finne steder og bo og finne mat fra våren til høsten. Det kan være morsomt for elevene å kjenne igjen noen ulike humler og hvilke blomster de går til. Det er nyttig for humlene om mange veit dette.

Om kapittelbilde 5

Illustrasjon: Svetlana Voronkova og Eirik Hanssen

Bildet viser ei humle, tungt lasta med pollen i kurvene sine og med pollen i pelsen, er klar til å krype inn i blåklokka. Denne humla har lang tunge og er tilpassa blomster som har den søte safta dypt inne. Blomsten har gjennomgått forandringer sammen med humla. Bildet er utgangspunkt for mange morsomme fortellinger, som den 135 millioner år gamle veien fra veps til bier og derfra til humler. På den samme lange veien utvikla blomsterplantene seg. Det er nesten så en kan tenke at insekter og bomster er én organisme, fordi – uten den ene, ikke den andre.  

Kapittel 5 bør ses i sammenheng med kapittel 4, som handler om bestøvning og befruktning. Det gjelder også kapittel 1 som beskriver det symbiotiske forholdet mellom humle og selje om våren. 

I fortellinga til kapittel 5 er Jenny og Samir, Hen og Katt så små, at de kan følge etter humla om våren, i romskipet, og se på når hun finner et sted å lage bol, lager krukker og legger egg. De forstår hva som må være på plass for at hun kan lage bol og ny koloni. Hun lager bol, legger egg og ruger på dem. De nye humlene skal finne mat hele sommeren og utpå høsten. Finner de det de trenger?  I fortellinga sier Hen at Jenny og Samir kan gjøre mye fint for humler. For eksempel passe på at menneskene lar det vokse blomster.  

– Hvordan gjør vi det, lurte Samir på. 

– Dere er smarte, sa Hen.- Dere finner det ut. Det er jeg sikker på. 

Hva finner de virkelige elevene og lærerne på skolen ut om dette?  

 

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planetenhttps://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 5, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Hvordan tror dere det er å være ei humledronning som våkner av dvalen om våren? Hva tror dere hun vil leite etter med en gang?

– Veit dere om det er noen blomster tidlig om våren, der dere bor, eller der skolen deres er? Er det selje eller noe annet?

– Hvorfor sitter humla på eggene, når hun kunne vært ute og funnet mer mat? Veit dere om flere dyr som ruger på egg?

– Har dere hørt hva humlene gjør for menneskene?

– Hva kan vi gjøre for humlene?

– Jenny sa at hvis vi dreper ei humledronning, så dreper vi hundre humler. Har hun rett i det, eller er det feil?

– Bare de hunnene som har paret seg med hanner, lever til neste år. De ligger i dvale om vinteren. Men hvorfor dør alle de andre, både de andre dronningene, hannene og alle arbeiderne?

Takk til humler og andre bier!

Jordbær Foto: Dyadya Lyosha

Mange tomater

Tomater Foto: Detonator

Takk til humler og andre bier for

jordbær

tomater

epler

bringebær

pærer

kirsebær

agurker

blåbær

tyttebær

molter

bønner

erter

kløver

lusern (ei kløverplante til fór)

Insekter og blomsterplanter lever på grunn av hverandre. Uten det ene, ikke det andre. Det er et økologisk system. Det er resultatet av at de har utvikla seg sammen i 150 millioner år. Den viktigste energikilden til humler og andre bier er blomstersaft (nektar). Den viktigste kilden til proteiner som de må ha for å lage nye humler og bier, er blomsterstøv (pollen). Dette får de av blomster. Til gjengjeld frakter insektene pollen fra blomst til blomst, og det er forutsetninga for at disse plantene kan lage frø.

I dag er en tredel av humler og andre bier utrydningstrua, og det truer matproduksjonen vår. Humler og andre bier sørger for 30 prosent av maten vi spiser. Derfor er det viktig at vi forstår hvilke forhold disse insektene kan leve under.

Fra veps, til bier og humler

Norsk veps (hunn)

Veps Foto: S. Rae

Bie på en oransje blomst

Bie Foto: Paul Stein

Nærbilde av en humle med pels

Humle Foto: Mark Burnett

Inn her skal det være tre bilder ved siden av hverandre: Veps, bie, humle.

Vi har allerede gjort dette klart i Kapittel 4, snutten «Veps, bier og humler»

For en 135 millioner år sida, da dinosaurene levde, spredte nesten alle planter blomsterstøvet sitt med vinden. Denne måten er en sløsing med pollen. Det er lite av det som treffer arret til den rette hunnblomsten.

På dinosaurenes tid var det veps. Maten deres var kjøtt (og er det stort sett fortsatt). Det fantes ikke bier og humler.

På dinosaurenes tid begynte noen flygende insekter å spise pollen. Blomsterstøvet er fullt av proteiner og vitaminer. Etter hvert ble pollen hovedmaten deres. Da utvikla noen veps seg til det vi kaller bier. Når de fløy til blomstene for å spise saft, fikk de pollen på kroppen, og dette kom de til å få med seg videre til de neste blomstene. Da ble blomstene bestøva (pollinert).

Biene var enslige, solitære, de lagde ikke bol med arbeiderdøtre, men sto for arbeidet aleine. De fleste bier er fortsatt enslige.

Bestøvning med insekter

Blomst streker og prikker

Streker og prikker viser vei Foto: shigekiumeta

Bestøvning med insekter er en mer treffsikker måte enn med vind. Plantene begynte derfor å konkurrere med hverandre for å få insekter til seg. Blomstene utvikla sterke farger, mønstre og ulike former. Enkelte blomster begynte å lokke insekter med sukkersafta si, nektaren. Etter hvert som disse plantene spredte seg, fikk også insekter tid til å forandre seg, og noen utvikla lange tunger for å suge opp nektaren. Slik utvikla det seg veldig sakte et praktisk forhold mellom bestemte blomster og bestemte insekter. Begge spesialiserte seg på dette avhengighetsforholdet: Pollen og nektar til insektene, pollinering til plantene. Biene utvikla seg fra vepser for 120 millioner år sida. (Veps i dag kan spise pollen, men de er i hovedsak kjøttetere. De henter kjøtt til larvene).

Noen bier ble humler

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Humlene utvikla seg fra noen av biene for en 30-40 millioner år sida. Noen bier ble større og fikk pels, så de kunne holde varmen bedre. På den tida var det nemlig en kjøligere periode på jorda. Humler kan fly når det er kjølig, de arbeider i flere timer om dagen enn bier, og pelsen er også gunstig for å føre pollen videre. Disse biene er det vi kaller humler. Det er funnet humler i rav. Rav er størkna kvae. Ravet var mellom 38 og 36 millioner år gammelt. Humlene er sjeldne i middelhavslandene og det er nesten ingen i tropiske strøk. De dør hvis temperaturen er over 44 grader.

Humler er en slags bier. Når vi snakker om begge, sier vi «humler og andre bier». Når vi snakker om bier som bor i bikuber hos mennesker, sier vi «honningbier».

20 000 biearter i verden

I verden er det 20 000 kjente biearter.

I Norge er det 208 biearter.

Av dem er 1 art honningbie (Apis), som er et husdyr og bor i kasser. 207 arter er ville bier.

Av de 207 bieartene er 35 humler (humler er bier). Humler tilhører familien bombus.

27 av humleartene lager bol med arbeidere, yngelpleie og arbeidsdeling.

8 av humleartene er gjøkhumler. De lager ikke bol og arbeidere sjøl, samler ikke mat, men legger egg i andres bol.

Humler og andre bier som lever i samfunn, har arbeidsdeling og yngelpleie. Alle har arbeid å gjøre.

Dronninga legger egg.

Arbeiderne, døtrene, deler på oppgavene: Noen holder vakt ved utgangen, noen forer larvene, noen lager krukker av voks, noen gjør reint, noen henter pollen og nektar.

Når hannene blir født, skal de pare seg med de nye dronningene.

Humlene passer til det kalde Norge

En humle sitter på en lilla blomst

Fjellhumla er stor og har masse pels Foto: Frode Ødegaard/Norsk institutt for naturforskning

De kan fly i kaldere være en andre bier.

Den kan fly på fjellet i sludd (en blanding av snø og regn).

De våkner tidligere om våren og jobber lengre om høsten.

De begynner tidligere om morgenen og slutter seinere om kvelden.

De har mer pels og kan samle mer pollen.

De flyr lengre og fortere.

De er tunge og kan åpne blomster og finne nektare.

De kan riste løs pollen.

Noen har veldig lange tunger.

Noen har kortere tunger.

De kan vibrere med musklene og lage varme.

Tyngden til humlene gjør at de kan åpne blomster som har forplantningsorganene gjemt bak kronbladene, for å finne nektaren. Tyngden og de lange tungene er tilpassa blant annet erteblomstfamilien, som viktige matplanter tilhører. Det er erter og bønner i alle varianter. Erter og bønner inneholder mye protein. Det er soyaplanter. Det er kløver til dyrefor.

Buzz pollination eller Humla rister løs pollenet

Bildet er fra film nummer 2 under Foto: Karl Foord, University of Minnesota

Noen planter har blomster hvor pollenet ikke kommer ut av seg sjøl. Det er mye pollen, men det må ristes ut. De er tilpassa humler, som har evnen til å holde pollenknappene (støvknappene) hardt fast, samtidig som de vibrerer kraftig. De kobler vingemusklene fra vingene og bruker musklene til å riste på seg sjøl, veldig fort. Da høres en bestemt lyd. På engelsk blir lyden beskrevet som buzzzzz, og handlinga kalles «buzz pollination». Vi kan si humler som vibrerer.

Disse plantene har støvbærere som må ristes: Tomater, auberginer, blåbær, kiwi, tranebær og blåbær. Poteter. Humla griper tak i støvbærene, klemmer dem mot brystet og bruker vingemusklene til å riste støvknappene voldsomt. Da løsner pollenet.

Dette er godt forklart og vist i flere filmer:

1. This Vibrating Bumblebee Unlocks a Flower’s Hidden Treasure https://www.youtube.com/watch?v=SZrTndD1H10 Deep Look 3 min 48 sek

2. Buzz pollination short https://www.youtube.com/watch?v=3Y1OF4N7Eys Karl Foord University of Minnesota 1 min

3. Slo-Mo Footage of a Bumble Bee Dislodging Pollen https://www.youtube.com/watch?v=J7q9Kn1rhRc Smithsonian Channel 1 min 39 sek

Honningbiene er husdyr hos menneskene

Bikuber

Bikuber med honningbier Foto: Jonathunder

Det er én art honningbier i Norge, apis melifera. De er innført til Norge fra 1700-tallet som husdyr i bikuber. Disse biene dør nemlig ikke om høsten slik humler og andre bier gjør, så de må lagre mat (honning) til bruk om vinteren. Menneskene tar noe av honningen biene produserer, og gir dem sukkervann i stedet.

Honningbiene lager kolonier. Flere tusen overlever i bikuben om vinteren. Det betyr at de er klare om våren til å fly ut og bestøve blomster som kommer tidlig, som kirsebær- og epleblomster. Biene har ikke lang tunge som mange humler har. Derfor passer de sammen med blomster som har blomstersafta nær overflata, ikke dypt nede i kronrør.

Samfunnet til honningbiene kan leve i flere år og inneholde 50 – 60 000 bier om sommeren. Så mange egg kan ei humlemor lage og legge.

Slik lager biene honning

Bier inni en bikube

I bikuben til honningbier Biene gulper opp honning Foto: maxgrafix

Biene spiser sukkersafta, nektaren, i blomstene. De har en mage som heter kro, og der samler de safta. Når de kommer tilbake til bikuben, gulper de opp safta og svelger den på nytt. Det gjør de flere ganger. Da blandes safta med fordøyelsesvæsker og blir halvveis fordøyd. Noe av vannet i safta fordamper mens de holder på. Denne halvveis ferdige honningen gulper de opp i celler, der den skal lagres. Så vifter de med vingene for å få mer vann til å fordampe fra safta, slik at den blir så tjukk som de vil ha den.

Nektar er blomstersafta som blomstene lager. Honning er blomstersaft som har vært i magen på biene.

Solitære (enslige) humler og andre bier

De som ikke danner samfunn, kalles solitære bier, og her menes også solitære humler. De fleste bieartene bor ikke i kolonier, men aleine. Dronninga lager reiret. Det kan være i et hull i bakken, i tørre trestammer og under steiner. De legger en 5 – 20 egg. De lager ikke arbeidere. Derfor må dronninga passe egg og finne pollen og nektar aleine. Derfor drar de ikke så langt av sted, bare noen hundre meter fra reiret, kanskje en kilometer. Derfor er de mer sårbare når planter forsvinner når mennesker gjør noe med landskapet omkring. De enslige humlene lever kortere enn dem som er i samfunn og som kan fly lenger, finne mer variert kost og ha nytte av en lengre vekstsesong. Ofte samler enslige hunner seg og lager bol ved siden av hverandre.

Humleplakat

Foto: Arnstein Staverløkk/NINA Grafisk utforming: Kari Sivertsen/NINA

Det kan være morsomt for elever å forsøke å finne humler og se hva de heter. Da kan de ta med en humleplakat ut, med mange eller få bilder.
http://www.naturfag.no/utstyrsbeskrivelse/vis.html?tid=2002980

Noen vanlige humler

Det er lurt å kjenne til hvilke blomster de mest vanlige humlene liker å spise på, da kan man gå etter blomstene. Da er også humlenes lengde på tunga noe å tenke på.

Så lange er tungene:
Lushatthumle, Bombus consobrinus. Tunge: 15-18 millimeter
Hagehumle, Bombus hortorun. Tunge: 12 mm
Åkerhumle, Bombus pascuorum Tunge: 7,6 mm
Markhumle, Bombus pratorun Tunge: 6,4 mm
Steinhumle, Bombus lapidarius. Tunge: 6 mm
Mørk og lys jordhumle, Bombus terrestris/lucorum. Tunge: 5,8 mm
Trehumle, Bombus hypnorum. Tunge: Kort

Kan dere finne hagehumle?

Hagehumle, Bombus hortorum Bildet er fra filmen under Foto: Gunnar O. Nilsen

Hvor den er: Hagehumla bor i hele landet, unntatt Finnmark. Dronningene våkner når det er kommet dype blomster. De holder på til oktober.

Tunge, spiser: Hagehumla har ei veldig lang tunge som er ¾ av kroppens lengde. Liker seg på blomsterenger og hos dype blomster, som revebjelle. Bestøver rødløver . Film: https://artsdatabanken.no/Pages/213515

Bol: Bol nede i bakken. Kan være 50 – 120 arbeidere der.

Flere filmer: https://artsdatabanken.no/Pages/150085

Kan dere finne åkerhumle?

Åkerhumle

Åkerhumle, Bombus pascuorum Foto: Arnstein Staverløkk

Hvor den er: Åkerhumla er en av de vanligste humlene i Norge. Kan fly i kaldt vær. Dronninga våkner tidlig om våren, går i dvale seint på høsten.

Tunge, spiser: Åkerhumlene har ganske lang tunge og liker dype blomster, men også mange andre slags blomster.

Film: https://www.artsdatabanken.no/Pages/156303

Bol. Kan lage bol i gamle musebol, men ofte rett på bakken, av tørt gress og tørr mose. Kan være mellom 60 og 150 arbeidere der.

Åkerhumlebol

Humlebol på bakken Foto: Jan Ove Gjershaug

Kan dere finne markhumle?

Markhumle, Bombus pratorum Bildet er fra filmen under

Film: https://www.artsdatabanken.no/Pages/213541

Hvor den er: Markhumler er vanlige over hele landet. Bor i skog og åker, i eng og hager. Er ikke stor. Våkner tidlig om våren.

Tunge, spiser: Liker mange forskjellige planter, er særlig glad i bringebærblomster, blåbær, enghumleblom, rødknapp.

Bol: Liker å lage bol i gamle musehull under bakken, og i gamle fuglereir og i husvegger. Kan være 50 – 120 arbeidere der.

Kan dere finne steinhumle?

Steinhumle

Steinhumle, Bombus lapidarius Foto: Arnstein Staverløkk

Steinhumle

Steinhumle-arbeider Foto: Jan Ove Gjershaug

Hvor den er: Steinhumler er vanlige i Sør-Norge og Trøndelag. Liker seg i veikanter, hager, parker og dyrka mark.

Tunge, spiser: Har ganske kort tunge. Liker mange slags blomster, er særlig glad i hvitkløver.

Bol: Den heter steinhumle fordi når bolet blir stort, blir det et tak av voks, og det kan se ut som en stein. Bolet ofte i gamle musebol. Kan bruke fuglekasser. Kan bo 100 – 300 arbeidere der.

Kan dere finne jordhumle?

Mørk jordhumle

Mørk jordhumle, Bombus terrestris  Foto: Arnstein Staverløkk

Hvor den er: Vanlig i Sør-Norge og Trøndelag.

Tunge, spiser: Har kort tunge. Blir brukt i veksthus for å bestøve tomat, paprika og jordbær. Dronninga er stor.

Bol: Som regel nede i jorda i et musebol. Kan bo flere tusen arbeidere der.

Film av mørk jordhumle: https://artsdatabanken.no/Taxon/Bombus%20terrestris/119764.
(Gunnar O. Nilsen, Pegon Film).

Det finnes også lys jordhumle: Bombus lucorum. https://www.artsdatabanken.no/Taxon/Bombus%20lucorum/119751

Kan dere finne trehumle?

Trehumle, Bombus hypnorum Foto: Gunnar O. Nilsen

Hvor den er: Trehumla bor over hele Norge. Kan bo i hagen, enga og skogen. Dronninga våkner ofte i mars, når det er sejleblomster og hestehov.

Tunge, spiser: Har kort tunge, og kan derfor bare hente nektar fra planter med korte kronrør.

Bol: Den liker å bo i hule trær, i sprekker i vegger og i fuglekasser. I bolet kan bli veldig store, 80–400 humler, det er funnet bol med flere tusen arbeidere. Er utsatt for parasitter.

Gjøkhumler

Steingjøkhumle

Steingjøkhumle, Bombus rupestris Foto: Arnstein Staverløkk

Gjøkhumler er parasitter. De lever videre på grunn av andre humlers arbeid. De er den andre delen av et par: Steingjøkhumla er parasitt på steinhumla, tregjøkhumla på trehumla. Gjøkhumler tilhører slekta bombus. Det er sju gjøkhumlearter i Norge. De har mista evnen til å lage kolonier, kan ikke lage voks, har ikke pollenkurver på beina, har ikke mye hår, samler ikke nektar og pollen, men er avhengig av andre kolonier for å leve. De snylter på andre humlers arbeid. De oppfører seg som gjøken, legger eggene i bolet til de sosiale humlene, og lar dem ale opp larvene.

Gjøkhumledronninga våkner av dvalen om våren etter de sosiale humlene, og gjett hvorfor? Jo, fordi de andre skal rekke å lage arbeidere! Så hun bruker først noen dager på å spise nektar og pollen, og så flyr hun og snuser seg fram til et humlebol. Hun velger som regel et humlebol der hun kan likne den dronninga som er der, slik at jordgjøkhumle er parasitt på lys jordhumle og steingjøkhumle på steinhumle. Hun sitter først ved inngangen av bolet, slik at hun får bolets lukt på seg. Da vil ikke vaktene i bolet så lett skjønne at hun er en fiende.

Gjøkhumlene oppfører seg ikke helt som gjøken, fordi de forsøker å ta over humlebolet, ikke bare legge egg der. Gjøkhumla dreper som regel dronninga som er der fra før. Det blir en kamp. Gjøkhumla kan bite hardt. Noen ganger lever gammel og ny dronning sammen i bolet. Men det er bare eggene fra den nye dronninga som får lov til å bli nye humler. Gamledronninga blir arbeider. Gjøkhumledronninga lager bare dronninger og hanner, ikke arbeidere. Men uten arbeiderne blir de4t ikke mat, og ingen pleier larvene. Alt stopper opp. De nye dronningene og hannene flyr vekk. Alle andre dør. Når hannene har para seg med de nye dronningene, dør de også.

Tyvhumle

Tyvhumle som spiser på tyrihjelm

Tyvhumle biter hull i tyrihjelm Foto: Snapparhaug

Tyvhumle, Bombus wurfleini, har kort tunge. For å få nektar, biter den hull blomstene, i kronrørene, og spiser, uten å gå veien forbi pollenknapper og arr. Det er derfor den kalles tyvhumle: Den tar uten å arbeide. Den tar maten blomstene lager for å lokke til seg insekter som kan frakte pollen og pollinere dem.

Hvis en vil finne tyvhumler, gjelder det å finne blomster i familien Aconitum. I naturen er det tyrihjelm/torhjelm/lushatt som er stedet. Mange hager har planter i den familien.

Det går an å se hullene som den etterlater seg i toppen av blomstene. Andre insekter kan bruke hullene.

Her er det mulig å se hvor langt kronrøret er før humlene finner nektaren:

Blomst av tyrihjelm

En blomst av Tyrihjelm/torhjelm/lushattFoto: Jmp48

En overskåret blomst av tyrihjelm/torhjelm/lushatt. Foto: Ukjent

Det går en stilk opp i toppen på blomsten. Øverst er nektariene. Det er kjertler som produserer saft (nektar). De sitter vanligvis i bunnen på blomster. Men ikke her. Det er lushatthumla som har lang nok tunge for å dikke safta. Den kryper inn så lange den kommer, og bruker tunge resten av veien. Den får derfor på seg pollen, som den frakter videre.

Humledronninga våkner om våren

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Humledronninga har ligget i dvale hele vinteren. Inni magen har hun egg. Adskilt fra eggene har hun en beholder med sperm. Eggene er ikke befrukta. Hvis hun ikke er gravd opp og spist av noen, eller dødd av sult eller frost, våkner hun når det blir varmere i været. Ofte har hun lagt seg i dvale på et sted som ikke kommer til å ligge i verste solsteika, men kanskje heller mot nord. For hun må jo ikke våkne før det er mat! Maten må komme først! Så viselig er humle og blomster tilpassa hverandre.

Humle og selje hører sammen om våren

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Ei vårplante som blomstrer veldig tidlig, er selje (og vier, som er i samme familie, salix). Selja har ikke dype lommer med nektar, tvert imot ligger nektarkrukkene i dagen, og humlene som våkner først, er oftest de med korte tunger, som markhumler og lys og mørk jordhumle. Det kan være midt i mars, men tidspunktet og temperaturen avhenger jo av hvor i landet det er. Etter hvert dukker det opp humler med lange tunger, når det finnes blomster med nektaren plassert djupere.

Seljeblomstene har mye pollen og mye nektar. Selje og humle har utvikla seg sammen i millioner av år. De lever i symbiose. Selja trenger pollinering, og nesten bare humla er ute. Den har pels og tåler kulda bedre enn andre. Selja er laget slik at nektaren er flytende nede i blomsten, sjøl om det er kuldegrader i lufta. Det er beskrevet i kapittel 1 her: https://lumbrikus.no/laererveil/kap-1/#toc-6

Humlemor leiter etter et sted å lage bol

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Først spiser hun. Så skal hun lage et bol. (Dronning er etter denne skrivers begreper ikke dekkende for denne strevsomme humlas liv. Mor hadde vært mer dekkende. Humlemor). Humlemor er stor, og kan ses når hun flyr omkring over bakken og undersøker alle små, mørke åpninger, for å finne en fin plass til bolet. (Humlene er forskjellige og liker forskjellige steder å bo: Over eller under bakken, i hull i trær og vegger, i sandskråninger. Humlemor lager reir der hun finner materiale til å isolere det. Musebol er fint. Det er viktig for humla å lage en jevn temperatur på 30 varmegrader i bolet.

Hun kan gjøre bolet tett ved å lage en deig av voks og pollen, og hun kan lage åpningen mindre, så det ikke er lett for andre å komme inn.

Humlemor lager krukker

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Når bolet er ferdig, samler hun pollen, som hun skal mate larver med. På bakkroppen har humlene ledd. På undersida har dronninga voks mellom leddene. Voksen bruker hun til å lage to krukker. Den største krukka fyller hun med pollen. Det ser ut som en klump tyggegummi, så stor som ei ert. Nedi den skal hun legge eggene. Pollenklumpen blir maten til larvene når de klekkes ut av egget.

Den minste krukka fyller hun med nektar, blomstersaft. Humlene har en mage, ei kro, som de kan samle nektar i. Den kalles honningmagen. Hun samler saft som hun spytter ut i krukka. Det er maten hun skal spise mens hun ruger og lager de første døtrene sine. Det er arbeiderne.

Humlemor befrukter egg

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Egg og sperm ligger i to adskilte beholdere i magen til humlemor. Det er sperm fra da hun paret seg da sommeren tok slutt. Når hun legger egg om våren og sommeren, passerer hvert egg forbi en åpning i spermposen. Humlemor kan åpne og lukke posen, og slik kan hun bestemme om egget skal befruktes med sæd-celler – eller ikke! De som befruktes blir døtre. De er arbeidere. Hannene lages seinere av ubefrukta egg.

Dronninga stikker brodden sin i pollenkrukka, legger vanligvis åtte egg og tetter krukka med voks, som et lokk.

Fra egg til humle

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

Så legger hun seg oppå krukka med egg og ruger! Det betyr, hun holder krukka varm! Hennes egen temperatur er på en 37-39 grader, og rundt eggene er det 30-32 grader. Hvis temperaturen blir under 30 grader, begynner hun å vibrere veldig fort med vingemusklene. Da blir hun varmere. Temperaturen stiger. Hvis det blir for varmt i bolet, vifter humlene med vingene, også ved utgangen. Det kan høres utenfra når de er mange.

Når mora ruger eller skal gi de første larvene mat, må hun jobbe fort. Hun er jo aleine. Hun trenger å spise sukker i samme mengde som sin egen vekt hver dag, for å ruge ut et kull. Det betyr at hun må besøke 6000 blomster, uten at hun flyr så langt vekk at eggene blir kalde. Det sier hvor viktig det er at det er blomster med blomstersaft og pollen i nærheten.

Eggene klekker etter 4-5 dager, larvene blir født. Først spiser de pollen fra krukka de har vokst i. Så blir de fora med en blanding av pollen og nektar. Det betyr både proteiner og karbohydrater. Det er spesielt med humler og andre bier, at larvene ikke finner mat sjøl. Voksne hunner mater dem. De driver yngelpleie.

Etter 10-14 dager spinner larvene hver sin kokong rundt seg. Der inne forvandler de seg til humler, det tar en 14 dager. Altså, fra egg til voksen humle tar 4-5 uker. Hele tida passer humlemor på.

Arbeidsdeling i bolet

Illustrasjon: Svatlana Voronkova

De første humlene, jentearbeidere, kommer ut av bolet i slutten av mai og ser mest ut som fluer. De har fått lite mat, derfor er de små. Når de kommer ut, henter de pollen og nektar, dronninga legger flere egg, arbeiderne passer eggene, det gjør dronninga også.

Når humlemor har laget døtrene, bruker hun mindre tid på å hente mat, og mer på å legge egg og gi larvene mat. Hun lager mange krukker for egg, eller celler kan vi også si. Døtrene kan legge ubefrukta egg som kan bli hanner. Humlemor liker ikke at de gjør det, hun dytter dem og spiser eggene. Døtrene har voks på undersida av bakkroppen slik humlemor har, så de kan også lage krukker. Hanner har ikke voks. De blir også laget seinere.

I Norge er det mellom 30 og 400 arbeidere i bolet, noen har flere tusen. Arbeiderne deler arbeidet. Noen er vakter, noen henter mat, lager krukker, mater larver, holder det reint.

Mange dronninger får ikke laget nytt bol om våren. Hun kan være tatt av fugler, dødd av kræsj i menneskenes vinduer, påkjørt av bil, det kan være kaldt om våren med dårlig vær, reiret blir spist av grevling og mår, eller fordi det ikke er mat når hun kommer ut, eller fordi hun ikke finne noe sted i tide hvor bolet kan lages.

For å drive humlesamfunnet gjennom sommeren, trengs det jevn tilførsel av mat. Det må være blomster fra vår til høst.

Paring og død

Humlene kan legge både befrukta og ubefrukta egg. De befrukta eggene blir hunner (dronninger og arbeidere). De ubefrukta eggene blir hanner (droner).

Dronninga legger egg hele sommeren. Alle er hunner, de er arbeidere. På ettersommeren legger hun egg som blir hanner. Så snart de er klekt, drar de ut av reiret. De samler ikke pollen og nektar, har ikke voks på kroppen og ikke kurver til pollen. Deres jobb er å pare seg med dem som skal bli de neste dronningene.

Hannene flyr rundt og setter av duftstoffer på steiner, løv, stubber og greiner. Hver art har sin duft, slik at hunnene kan finne de rette. Hver hann har et område eller rute han flyr til og fornyer duftstoffene.

Dronninga legger egg som skal bli dronninger. De er store hunner som kan pares. De kan overvintre og lage nye bol til våren. Disse nye dronningene flyr ut, kjenner duftstoffene fra hannene. De parer seg, helst med flere.

Den gamle dronninga og alle arbeiderne dør. Hannene lever litt til, men dør. De nye dronningene spiser mat i ei uke, for å lage en fettreserve i kroppen, og så finner de et sted hvor de kan overvintre. De ligger i dvale, som et frø, til våren kommer og det er mat å spise.

Mange pollinatorer

 

 

 

Møkkflue Bildet er fra filmen under Foto: Gunnar O. Nilsen

 

Det er mange insekter og dyr som bestøver blomster, ikke bare humler og andre bier. Et eksempel er bildet over, av møkkflue. Det er en tallrik art. På filmen ser vi hvordan den graver i blomsten og får pollen på beina som den skraper i seg. Den har dessuten lang tunge. Biller, blomsterfluer, veps, fugler som kolibri, flaggermus, sommerfugler og flere pollinerer. Mer enn 1000 arter kan fungere som pollinatorer. Fluer er på den ene sida lite effektive pollinatorer, fordi de har med seg så lite pollenkorn etter et besøk i en blomst. Men på den andre sida er de så mange, at de blir viktige likevel.

De aller fleste planteartene i Norge blir besøkt av flere slags insekter. De kalles generalister.

Det finnes to spesialiserte plantearter i Norge. Den gruppa pollinert av humler med lange tunger og tussmørkesvermere (som er sommerfugler). Det er blomster med dype kronrør.

Den angre gruppa er enda mer spesialisert, der en bestemt blomst blir pollinert av et bestemt insakt. Lushatt og lushatthumle er et eksempel. Et annet er ballblom, som bare pollineres av ei blomsterflue som heter ballblomsflue.

Les og fortell om flueblomst. Den har ikke nektar. Den likner en hunnveps. Hannvepsen vil pare seg, men blir lurt. Den pollinerer i stedet. https://no.wikipedia.org/wiki/Flueblomst

Her skal det inn noe om kroppen til humlene, det kommer det kommer

Mange humler forsvinner

Død humle Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Noen humlearter er i tilbakegang, så mye at de står på den røde lista over trua arter.
Det er kløverhumle, slåttehumle, lundgjøkhumle, kysthumle og gresshumle. Hvis dere ser dem, si ifra til observasjoner.no.

1. Kløverhumle

Kløverhumle

Kløverhumle Foto: Arnstein Staverløkk

Kløverhumla har lang tunge.
Liker kløver og andre dype blomster.

2. Slåttehumle

Slåttehumle

Slåttehumle Foto: Arnstein Staverløkk

Slåttehumla har lang tunge.
Liker kløver og andre dype blomster.

3. Lund-gjøkhumle

Lundgjøkhumle

Lund-gjøkhumle Foto: Arnstein Staverløkk

Lund-gjøkhumle har kort tunge.
Liker blåklokke, selje, geitrams og bringebær.

4. Kysthumle

Kysthumle

Kysthumle Foto: Arnstein Staverløkk

Kysthumla har lang tunge.
Liker erteplanter, vikker, lyng ved kysten.

5. Gresshumle

Gresshumle Foto: Arnstein Staverløkk

Gresshumla har lang tunge.
Liker mange blomster i veikanter og enger.

Mange pollinatorer forsvinner

Død humle Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Humlemor må ha mat når hun våkner. Hun trenger blomster med nektar og pollen som kommer tidlig. Det er viktig å ha seljetrær, hestehov og krokus og andre løkblomster i nærheten. Mange humler dør om våren av sult.

Om våren, forsommeren og sommeren til høsten må det være blomster som avløser hverandre, slik at det er en jevn tilgang på mat til hele kolonien. Eter at selja og blåbæra har blomstra, kan det bli vanskelig å finne mat.

Det må være steder hvor humlemor kan lage et bol. Hvis vi skal snakke om hager, er det fint om ikke hele hagen bare består av en plen uten en blomst eller et rusk.

Det er et problem at menneskene legger jorda under asfalt for veier og hus. Det er et problem at stadig flere enger med blomster blir utrydda. Det er et problem at vi ofte dyrker bare ett slag med vekster, som kanskje blomstrer i bare tre uker, eller som ikke er blomsterplanter. Det er et problem for dyrkinga av mat til dyr og mennesker: Kløver, særlig rødkløver og lusern, og andre erteplanter har dype blomster og blir pollinert av humler med lange tunger. Samtidig er det akkurat de som er trua, som kløverhumle, slåttehumle og kratthumle. Hagehumla har lang tunge, og er den eneste som er utbredt. (Lushatthumla har lang tunge, men går bare til en blomst, lushatt).

Humler er tilpassa norsk klima

I mange land blir det færre humler og andre bier. Desto viktigere er det av Norge passer på humlene og de andre biene. Humlene er spesielt viktige i Norge, fordi de de tåler kulde bedre enn biene. Det betyr at menneskene må bry seg om hvordan humler og andre bier skal kunne finne nok mat. Honningbier kan lagre honning i bikuben og spise etter hvert også om vinteren, men humlene må finne mat hele tida mens de lever. En åker med raps har mat i noen få uker, men så er det ikke mer.

Veikantene er mange steder humlers og andre biers matfat. Da er det viktig å ikke bruke slåmaskinen her, før etter blomstring. En engelsk undersøkelse viste at det er flere humlebol i hagene enn på landet.

Klimaendringene betyr noe. Humlene flyr nemlig høyere opp i fjellet hvert år, fordi de liker det kjølig.

Sprøyting av åker og eng og hager skader eller dreper humler, eller skader retningssansen deres. Men fortsatt er det endringene i landskapet som er den viktigste grunnen til at humler og andre bier forsvinner.

Humlene har sine egne problemer også. Det kan være parasitter som angriper humlene innenfra, og det er noen som spiser larvene. Noen dronninger får mye midd på seg, noe som kan være et problem hvis det er veldig mange. Humler blir spist av fugler, og reiret kan bli spist av grevling. Men et er likevel ikke tvil om at humler er i fare på grunn av menneskenes handlinger. Det er trist. Men det er samtidig oppløftende, fordi mennesker kan velge å gjøre andre handlinger.

Hva kan vi gjøre for humlene

Hvite og lilla blomster

Fin hage Foto: Alex Harounian

Hvis vi veit
1) at humler ikke er like, fordi de er tilpassa ulike blomster, og
2) at humlene trenger mat fra tidlig om våren til utpå høsten, og
3) at humlene trenger steder hvor de kan lage bol,
så kan vi tenke oss fram til hva vi kan gjøre der vi (og elevene) er! Det er det viktigste.

Mat til humlene. De første blomstene

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Krokus Foto: Eirik Hanssen

Ikke hogg ned seljekrattet. Seljeblomstene er svært viktig for humledronninga når hun våkner. Dør hun, blir det mang flere hundre humler færre. Les om det symbiotiske forholdet mellom humle og selje i Kapittel 1. Summen av hager er et stort areal. Her kan vi ha mye krokus, skilla, snøklokker og andre løkblomster.

Mat til humlene. Blomster sommer og høst

Det trengs dype og grunne blomster og blomster som avløser hverandre i blomstring. Lilla, blå og gule blomster blir sett av humla. Sommerfugler ser godt de røde. De hvite er fint for insektene som er ute om natta, som nattsvermere. Her er kaprifol en god ide, den lukter også så deilig om kvelden …

Forslag til planting: Blomster i erteplantefamilien, krydderplanter som lavendel, timian og oregano, lushatt/torhjelm, blåklokker, agurkurt (borago), kurvplanter.

Kan noe av plenen bli en blomstereng? Det finnes frøpakker til dette.

Ikke luk vekk rødkløver og hvitkløver, humlene liker dem.

La humla suse har laget lister over blomster som kan være til hjelp:
Kort liste: http://www.lahumlasuse.no/wp-content/uploads/2015/02/Planteliste_kort_140415.pdf
Lang liste: http://www.lahumlasuse.no/wp-content/uploads/2015/02/Planteliste_humler_250215.pdf

Film: Den summende hagen
https://youtu.be/cGl6DGwZR30?t=75
Film: Den levende hagen
https://www.youtube.com/watch?v=clCFSTMMyCI

Mat til humlene. La veikantene blomstre

Lilla og gule blomster

En fin veikant Foto: Couleur

Mange steder blir veikanter slått, fordi et ikke skal spre seg uønska frø i åkeren. Vent med å slå hvis det er blomster. Veikanter med blomster er til sammen store arealer med mat for insektene. Mange steder er det nesten ikke andre steder for blomster. Slå veikanten heller når plantene er opptatt med å lage frø.

La humlene få et sted å bo

Humlekasse Bildet er fra filmen under Foto: Jens-Erik Klæva

Her er det ei humlekasse. Foran er det steiner. Det er et rør som går inn i kassa.
https://www.youtube.com/watch?v=8C4H1xHLEZo&index=5&list=PLTi22HgpNKBfE01y2FwAiESEPC7Tk2dKe. Jens-Erik Klæva (1 min 14 sek).

Hvis vi veit hva slags bol humlene lager sjøl, kan vi kanskje lage humlekasser som de liker. Liker de bomull og tørt gress og tørr mose? Liker de å gå i en tunnel for å komme til bolet? Skal kassa skjules? Hva slags mat vokser det der? Kanskje det er lurt å gi humla helt ulike muligheter?

La humla suse skriver: «I urbane områder med tettbebyggelse er det ofte sterk mangel på egnede plasser hvor humlene kan etablere sine bol. Humlene er avhengig av gamle musebol og lignende. Skal vi lykkes med å hjelpe humlene med bolplasser, må vi kopiere et musebol så godt som det lar seg gjøre». Hvordan kan vi gjøre det? Flere forslag:

La humla suse: http://www.lahumlasuse.no/om-humlen/hvordan-lage-gode-humlekasser/
Humleskolen: http://humleskolen.no/lag-din-egen-humlekasse/

Monokulturer

Mandeltrær i California Bildet er fra filmen under Foto: Fam Perezluche

Se den lille filmen fra California: https://www.youtube.com/watch?v=Vri6L1qqX3I. Fam Perezluche (4 min 49 sek).

Monokultur betyr at menneskene dyrker store områder med bare ett planteslag. Det skjer i Norge også. For eksempel hvis det er store områder bare med erteplanta raps, får humlene mat mens den korte blomstringa pågår. Etterpå kan et bli vanskelig å finne mat, hvis det ikke er veikanter, kratt og enger med andre planter. I andre land er dette et større problem. I California er det for eksempel 60 millioner mandeltrær på en åker med samme areal som hele Oppland fylke. Åtti prosent av verdens mandelproduksjon er her. Blomstringa pågår i tre uker. Da er det slutt på maten. Så bærer det av sted til mandeltrær som blomstrer litt etter de første. Er det bra med et så ensidig kosthold?

Honningbier kjøres fra Michigan til California

De skal kjøre 381 mil Foto: Don Ragan

https://www.youtube.com/watch?v=pBgOCG_ZiBs. Don Ragan (3 min 3 sek).

Nesten alle bikuber med honningbier i USA blir kjørt til mandelplantasjene for å gjøre en jobb med bestøvning i tre uker. Det er egne firmaer som leier ut bier i bikuber. Det er egne firmaer som transporterer. Bikubene blir frakta i lastebiler til neste jobb. Det er en stor industri. Det er ikke bare mandeltrær det er snakk om, men for eksempel tranebær og frukttrær. En genmodifisert variant av raps (til oljeproduksjon) får samme oppvartning.

Humler blir også frakta fra sted til sted, fordi de skal bestøve for eksempel tomater.

Sabima skriver: «En vanlig misforståelse er at biedøden i USA, kalt Colony collapse disorder (CCD), er det samme som det vi opplever her i Norge med utrydningstrua bier. Det er feil. Villbier forsvinner fra naturen, mens CCD handler om tamme honningbier som forsvinner fra bikuber. Av uviss årsak opplever birøktere i USA at arbeidere av honningbier ikke vender tilbake til kuben eller kolonien. Utviklingen er dramatisk, og i 2015 manglet over 40 prosent av tambiene fra bikubene.»

Spørsmål: Rømmer de?

Hvor er maten her? Foto: NatuerlichGut

Astrid Løken

Foto: Svein Sæter/XU

Astrid Løken var Norges fremste humleforsker. Hun var også med i ledelsen for det illegale arbeidet i Norge under siste verdenskrig. Da var det nyttig å studere humler. Hun kom til steder som den tyske okkupasjonsmakta gjorde til forbudte områder.

Elevene vil nok sette pris på at lærerne forteller om Astrid Løken. Her er det ting å fortelle: XU I hemmelig tjeneste 1940 – 1945 av Einar Sæter og Svein Sæter.

Her er sitater fra Wikipedia:
«Løken var under andre verdenskrig i ledelsen av illegale etterretningsorganisasjonen XU[1]. Hun ble rekruttert våren 1941 mens hun var student ved Zoologisk laboratorium på Blindern. Fra høsten 1941 var hun med i ledelsen av organisasjonen og hun klarte å holde det gående helt til freden i 1945. Astrid Løken var en av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen.»

«Astrid Løken utførte også arbeid for XU i felten. Her kom hennes posisjon som humleforsker til nytte: I 1943 tilbrakte hun halvannen måned på Hardangervidda i områder som var såkalte sperresoner med generelt ferdselsforbud. Løken fikk tillatelse til dette fordi hun skulle samle data om humler. Dette var så sensitivt at det var Reichskommisar Terboven selv som måtte gi den endelige tillatelsen. Med base på Liseth pensjonat kunne hun fritt vandre rundt å fotografere broer, veier og terreng siden området var forbudt for nordmenn og tyskerne ikke var spesielt ivrige på å undersøke fjellheimen[2] I tillegg til all etterretningsinformasjonen samlet hun data til en vitenskapelig publikasjon om humler (publisert i 1950).»

Hva elevene kan gjøre og lage

Elevene både hører og leser om biedød, om truede arter, og om at humler som gir oss en tredel av hva vi spiser, forsvinner. Det er skremmende viten. Samtidig er det mer ved dette: Biedøden gjelder tambiene, honningbiene, som forsvinner fra bikubene, spesielt i USA. Hvis grunnen er noe menneskene gjør, kan den vel rettes opp av mennesker også?

Noen humlearter finnes nesten ikke i Norge lenger, mest på grunn av måten vi bruker jorda på. Særlig utsatt er humler med lange tunger. Men når vei veit det, er vi også klar over hva vi kan dyrke, slik at disse humlene får mat, som kløver og andre erteplanter. Så når det gjelder barn og ungdom er kunnskapen viktig, både den om farene og den om hva som kan gjøres, slik at de kan være med på å gjøre handlinger som går i positiv retning.

Derfor foreslår vi for elevene og lærerne noe som elevene kan gjøre. De kan lære om forholdet mellom blomsterplanter og insekter, vite noe om dype og grunne blomster og lange og korte tunger når vi vil så og plante. De kan undersøke hvor humlene og blomstene er i vårt nærområde, – og andre insekter. De kan lære hva de kan gjøre for at humler får mat hele sesongen, og hvordan de kan hjelpes til steder å bo. Det er ikke bare åker og eng som teller, men det store arealet av hager og veikanter er også svært viktig.

Få til en veileda tur i humleland!

Bie på lilla blomster

Oppsøk steder med mange blomster Foto: 4175959

Spør til dere finner noen som kan ta lærere og elever med på en humletur. Det kan hende dere har noen blant lærerne eller foreldrene som kan bruke insekthov og kan vise hvordan dere kan studere humler uten å skade dem. Hvis ikke, er det lurt å henvende seg til kommunen og fylkeskommunen og spørre om de har slike folk. Fylkeskommunen skal ha plan for å ta vare på artsmangfoldet, og har ofte humleplaner. Det kan kommuner også ha. Er det noen høyskoler i nærheten, spør om de har folk. Spør botaniske hager. Spør Norsk entomologisk forening, http://www.entomologi.no. Den er for folk som er interessert i insekter. Se nettsida, det er ei liste over lokale avdelinger. Barn over 8 år kan bli med i «Ung entomolog».

Så finnes det noen lokale avdelinger av La humla suse, www.lahumlasuse.no. I Oslo pleier foreninga La humla suse ha «humlevandringer», der alle inviteres til å bli med fagfolk på tur i Tøyen botaniske hage. Fylkesmannen i Oslo og Akershus var med i mai 2018, hvor de også presenterte det nye heftet «Våre sårbare humler. På jobb for naturen og oss!»

La humla suse-menneskene har med flere hover og små glass med lokk, og lærer bort hvordan humler kan fanges uten å skades, helles på glasset, slik at de kan studeres en stund, før de slippes ut igjen. Deltakerne får låne store tegninger/fotografier av noen vanlige humler, for å forsøke å finne ut hvilke vi finner (laminerte ark). Barn og voksne er sammen om dette.

Mange barn blir begeistra når de kan drepe dyr. Men det går an å lære innlevelse. Legg merke til Tord i filmen. Han studerer humla og får lyst til å være snill mot den og klappe den …

Bruk humleplakaten til å finne vanlige humler

Foto: Arnstein Staverløkk/NINA Grafisk utforming: Kari Sivertsen/NINA

Humleplakaten kan lastes ned og trykkes. Klipp gjerne ut de mest vanlige, for eksempel seks stykker, og lag en egen plakat med dem. Laminert er bra, de kan tas med ut og håndteres. Se forslag her.

Spor etter tyvhumle?

Tyvhumle som spiser på tyrihjelm

Tyvhumle biter hull i tyrihjelm Foto: Snapparhaug

Finn et område med lushattblomster. Mange ulike Akonitum-planter har folk i hager. Se etter små hull i toppen av blomsten. Der har lushatt-tyvhumla vært! Det kan være morsomt å vise elevene nektariet som sitter på en stilk langt inne i blomsterhatten. Men blomsten er veldig giftig. Læreren bør beskytte hendene.

Lage humlekasser

http://www.lahumlasuse.no/om-humlen/hvordan-lage-gode-humlekasser/

La humla suse: «Hvordan lage gode humlekasser» http://www.lahumlasuse.no/om-humlen/hvordan-lage-gode-humlekasser/

Humleskolen: «Lag din egen humlekasse» http://humleskolen.no/lag-din-egen-humlekasse/

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 5.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Pels med gult pollen, Antenne, Øye, Tunge, Bein med gult pollen, Brodd, Hvit pels, Svart pels, Gul pels, Bakvinge, Framvinge, Blåklokke

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 5.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 5:

Tord ser på humler
Takk til humler og andre bier!
Mange humler forsvinner
Den røde lista
Først var det bare veps
Noen veps ble bier
Noen bier ble humler
Hvem stikker?
208
Gjett hvor mange blomster
Blomsterstøv i pelsen
Humler kan bære et stort lass
Honningbier
Tusen egg hver dag
Hvor honning kommer fra 
Honning til menneskene
Humlene passer til det kalde Norge
Humlebol på bakken
Beinet til ei humle
Hjelp humlene om våren
Redd ei humle
Hjelp humlene om sommeren
Hør lyden: Buzz-z-z-z-z
Den summende hagen
Hvor er maten?
Tyvhumler
Gjøkhumler
Stein-gjøkhumla dreper
Hvem stikker?
Astrid Løken
Finn humler!

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 5.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 5.