4 – Hvor kommer eplene fra? Bestøvning og befruktning.

Mål for kapittel 4

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 4 er temaet bestøvning og befruktning. Bestøvning og befruktning er ikke det samme. Bestøvning skjer når pollenkornet setter seg på arret i blomsten. Befruktning skjer når sædcellene treffer eggcellene i fruktknuten.
  2. Vi viser blomstenes deler og hvilke oppgaver de har i forplantningen. Blomster er kjønnsorganer. Vi oppfordrer elevene til å finne blomster de kan plukke fra hverandre for å finne de enkelteblomsterdelene. Luper er kjekt å ha. Vi forteller at mennesker, dyr, fugler og de fleste insektene formerer seg på den samme måten, ved at eggceller må smelte sammen med sædceller.
  3. Noe å lure på? Blomstene må pare seg for å lage nye frø, men kan de gå omkring og finne noen å pare seg med, eller fly som fugler eller svømme som fisk? Nei, de sitter fast i jorda. Men insektene kommer til dem! De er avhengige av hverandre. Blomsten gir blomstersaft (nektar) og blomsterstøv (pollen) til insektene som spiser det. Til gjengjeld blir blomstene bestøvet av insektene, som flyr fra blomst til blomst med blomsterstøv på kroppen.

Kapittel 5 handler om humler.  

Om kapittelbilde 4

Bestøvning og befruktning Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Bildet viser at Jenny og Samir, Hen og Katt er blitt små og kjører i somskipet. Grunnen er at Samir lurte på hvor eplene kommer fra, Hen og Katt vil vise hva insektene gjør med blomstene, og hva blomstene gjør med insektene. De fire har spesielle briller som lar dem se inni blomsten når sædcelle treffer eggcelle. Dette handler kapittelets fortelling om.  

Vi er på bildet hvordan humler besøker rødkløver og fuglevikke, som er erteplanter med dype blomster og trenger insekter med lange tunger. Den gule, flatere smørblomsten har besøk av ei flue, blomsterflua, som har kamuflert seg som veps. Den tunge hårgullbassen vandrer omkring på den flate prestekragen. Blåbær og geitrams får besøk av humler. Geitramsen pollineres også av andre insekter, som møllen geitramssvermer.  

Epleblomsten er sentral i bildet, og det er den våre fire venner studerer, for å finne ut hvor epler kommer fra.  

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/  

Fortelling til kapittel 4, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og SamirIllustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Samir elsker epler. «Hvordan blir det epler?» lurte han på. Hva betyr det å være nysgjerrig? Hva er dere nysgjerrige på?

– Se rundt dere. Hva tror dere kan ha blitt laget, fordi noen har vært nysgjerrige?

– Er det bra eller dårlig å være nysgjerrig? (Til læreren: Hva ordet nysgjerrig kommer av: Ny/nytt trenger ingen forklaring. S-en er en sammenbindings-s. Gjerrig betyr at en vil holde ting, være havesyk, det oppfattes som negativt, og en nysgjerrig person er vel alt annet enn en som er fornøyd med å lukke seg inne med det en har. Men gjerrig betyr også begjærlig, å ha lyst på noe. Nysgjerrig blir da: Begjærlig etter noe nytt, nyheter, noe en ikke veit. Vitebegjærlig. Se Etymologisk ordbok.)

– Husker dere hva Hen fortalte om Charles Darwin og orkideen på Madagaskar?

– Hva fortalte Hen om eggceller og sædceller i blomsten til epletreet?

– Har dere hørt om andre enn blomster og trær som har eggceller og sædceller?

– Hva var det Hen sa at de skulle klappe i hendene for?

– Tror dere noen klappet i hendene, da dere ble et befrukta eg?

– Hva synes dere er likt, hvis dere sammenlikner blomster, fugler og katter?

– Det som, ikke er likt, er antakelig også lett å finne?

– Planter kan ikke gå omkring og finne noen å pare seg med. Hvem hjelper planter til å pare seg?

– Hvis ei humle flyr en runde til blomster sju ganger om dagen. Og hvis den besøker fem hundre blomster på hver tur. Hvor mange blomster blir det i løpet av en dag? I løpet av ei uke? I løpet av en måned?

Men hva hvis det var ti humler som gjorde dette? Hvis det var ett hundre? Går det an å finne ut det, da?

Blomstens deler

En enkel modell av blomstens delerIllustrasjon: Eirik Hanssen

 

Epleblomst med forklaringer

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Pollen eller blomsterstøv?

Vi bruker begrepene pollen og blomsterstøv om hverandre, fordi vi ser at elevene møter begge i ulike bøker og andre steder.

blomsterstøv
pollen
støvknapp
pollenknapp
støvbærer
pollenbærer
bestøving
pollinering
dyr som bestøver
dyr som pollinerer

Blomsten er et kjønnsorgan (formeringsorgan)

Etter en figur av LadyofHats

Blomsten er et kjønnsorgan. Hensikten med blomsten er å bli befruktet, slik at den kan lage frø og leve videre. På samme måte som hos dyr, mennesker, fugler og insekter, skjer det en kjønnet formering. Sæd-celle må smelte sammen med egg-celle, slik at det oppstår et embryo, et foster, som kan bli noe som fødes, klekkes ut eller bli en spire.  

Det er en spesiell ulikhet mellom planter på den ene sida, og sauer, måker, mennesker og humler på den andre sida. Sauer, måker, mennesker og humler kan bevege seg og finne noen å pare seg med. Det kan ikke planter. De er helt avhengig av at noen kommer og ordner det slik at sæd-celler treffer egg-celler. Så de flagger hvor de står. De kan sende ut herlige lokkelukter for insekter og andre dyr. De kan lage ny sukkersaft, nektar, hver dag, nede i blomsten sin, som bestemte dyr synes er den beste maten de kan finne til seg og avkommet. Safta inneholder karbohydrater. Pollen inneholder proteiner. Blomstene kan svinge i vinden med sterke farger på kronbladene for vise hvor de er. De kan ha veldig store blomster som synes godt. Eller de kan ha mange små tett sammen, som også ses på lang avstand. De kan ha godt synlige striper på kronbladene, som viser insektet veien til smørøyet. De kan sende ut lukt. Stripene på kronbladene heter nektarmarkører.  

Fruktknuten (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen av fruktemnet hos frøplanter. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning. Kronbladene og begerbladene kan være festet over, under eller omkring fruktknuten. 

Pollen 

Insektblomstene har som regel klebrige pollenkorn, ofte med små pigger eller vorter, så de lett blir hengende fast, spesielt på humler og bier som har pels. Arret har vanligvis ei ru overflate. Slik blir pollenkornene lett klint av på arrene bortover. Insektene pollinerer. Blomster som mangler nektar har ofte mye pollen, som blåveis, hvitveis og nyperose. 

PollenkornFoto: Dartmouth College

Pollenkornene på bildet er veldig forstørret. Bildet er farget av mennesker. Hvis vi ser på bildet på Internett, vil vi kunne få navnene på blomstene som noen av pollenkornene kommer fra. Se her

Pollen forteller om historia

Analyser av pollen kan fortelle veldig mye om fortida til mennesker og natur. Universitetet i Bergen forteller for eksempel: «Pollen oppbevares spesielt godt i myr og sedimenter på bunnen av vann. Der bygges de opp lag på lag, år etter år, sammen med annet plantemateriale. Dette gir oss et historisk arkiv – pollenanalyse gir kunnskap om endringer gjennom tid» Hva finner de ut? Se her.

Arret 

Arret skal ta imot pollenkornene. Det kan være knudrete eller klebrig eller ha mange krinkelkroker. Målet er at pollenkornene skal sette seg fast. Der skal det spire. Arret sitter på toppen av griffelen. Hvis pollenkornet spirer, vokser det et rør ut av det og nedover inne i griffelen. Sæd-celler som har vært inne i pollenkornet går inn i røret, som ender i eggcella. Der smelter sæd-cella sammen med eggcella. Det finnes veldig mange slags arr. Her er noen eksempler. Kan elevene finne arrene på blomster ute? 

Krokus har slike arrFoto: Ukjent

Arret til geitramsFoto: Frank Vincentz

Arret til hibiscus, i stuene våre kalt hawaiiroseFoto: Harald Hoyer

Arret til liljeFoto: Roberta F

Blomsten er en reklameplakat  

Hva vi ikke ser. UV-stråling 

Blomstene har ofte landsdingsstriper, nektarmarkører, som viser insektene veien til målet. Noen kan vi mennesker se, som når striper og prikker i kronbladene viser humlas/insektenes vei til maten. Men vi ser ikke det samme som humla ser. Blomstene har fargepigmenter som viser andre farger ved ultrafiolett stråling, UV-stråling, enn ved det lyset vi ser. Bier og humler ser UV-bestrålte fargepigmenter, som vi kan se bare ved en bestemt type fotografering.  

Blomstene lyser og viser biene og humlene hvor maten er. Bakgrunnen blir ganske mørk i UV-lyset. Hos mange blomster blir nektarstripene i UV-lys ekstra tydelige for bier og humler. Hvis en blomst allerede er pollinert, skifter blomsten farge, så insektet ikke går dit og kaster bort tid og krefter.  

Bilde av to krokus med nektarstriper. 

Foto: Plantsurfer

Blomsten til venstre er slik vi ser den. Vi ser ikke nektarmarkøren.

Blomsten til høyre er fotografert med ultrafiolett lys, og dette ser humler og bier. De ser nektarmarkøren.

Interessant nettsted, også med videre pekere: «Hva du ser i motsetning til hva biene ser».

Se også “Flowers in Ultraviolet Arranged by Plant Family” Her har fotografen Bjørn Rørslett tatt bilder av mange blomster i vanlig lys og med UV-lys, og satt dem ved siden av hverandre. Her er det mulig å finne gode eksempler som kan vises til elevene om blomster og UV-lys.

Bestøvning/pollinering

Bestøvning er en forutsetning for befruktning, men er ikke befruktning. Bestøvning/pollinering skjer når blomsterstøv/pollen treffer og setter seg fast på arret. Det kan være dyr, oftest insekter, som frakter blomsterstøv fra blomst til blomst. Det kan være vinden. Ikke mange bruker vann.

Blomstene er forskjellige fordi de skal lokke til seg ulike insekter som kan bestøve dem. De fleste blomsterplantene blir bestøvet av insekter. Noen lager mer pollen enn de trenger, og noen lager mye nektar eller begge deler. Nektaren er et lokkemiddel fra plantas side, et ledd i forplantninga til blomsten. Pollen og nektar er mat for mange insekter og yngelen deres, og når insektene går etter maten, får de på seg pollen, som de tar med videre til andre blomster, der pollenet blir klint av på arrene. Det har skjedd en tilpasning mellom insekter og blomster, de kan ikke være uten hverandre.

Fantastisk samspill mellom erteblomst og humle

Tegnet etter: Larive and Fleury (1895)

Pollinerende insekter og blomster kan ikke skilles fra hverandre. De er å likne med en kropp. Forholdet mellom erteblomst og humle er et godt eksempel. Hos erteblomsten er nemlig nektar og pollen gjemt, og det er bare ett insekt som kan åpne blomsten: Humla! Humla er derfor garantert mat, og blomsten er garantert bestøvning. Vinn-vinn.  

Her er en film som tydelig viser hvordan humla får åpna kjølen, støvbærerne kommer ut. Blomstene på denne erteplanta vokser opp ned, (synes vi som er vant til sukkererter), men det er lett å se hvordan humlas tyngde får støvbærerne til å vrenges ut. 

Les mer om erteblomstene og humla i kapittel 2 

Insekt som tar blomstens farge 

Geitramssvermer Foto: Jean Pierre Hamon

Bildet viser en geitramssvermer. Svermere er møll og er den største gruppa av sommerfugler. De fleste møll flyr om kvelden og natta. De kalles svermere fordi de flyr i flokk, sverm,  når de skal finne noen å pare seg med. De finner mat hos blomster som gjør seg synlige i mørket med hvit farge og med sterk lukt. Ikke bare i Norge, hvor vi for eksempel har kaprifol, men også tobakksplanter og trompetblomst i andre land er hvite, blomstrer om natta og lukter sterkt. Blomstene og svermerne er tilpassa hverandre gjennom mange tusen år.  

Det er en svermer som er tilpassa geitramsen når den legger egg. Den har nemlig fargene til geitramsen som kamuflasje. Navnet er storsnabelsvermer eller geitramssvermer (Deilephila elpenor). Den finnes i det aller meste av Europa og det nordlige Asia.  

Larve skremmer fugler Foto: Erkiheiki

Geitramssvermeren har også en fin larve. Den store larven bor på geitramsen og spiser den. Larven kan skremme vekk fugler! Den har noen flekker på kroppen som likner på øyne. Når den blir forstyrra, bøyer den overkroppen oppover. Så trekker den seg sammen så flekkene synes veldig godt, og den kan se ut som en slange forfra. Slik skremmer den fugler vekk.  

Ingen insekter, ingen frukttrær 

Humle på jobb Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Nektaren lages i nektarier som oftest er plassert i bunnen av blomsten der begerblad og kronblad er festa. Et annet navn er plantekjertler, honningkjertler, honninggjemmer, et sted der honning gjemmes.  De kan også være plassert i bunnen av blomsters lange sporer eller rørforma kronblader, som hos akeleier og tyrihjelm. Da er blomstene tilpassa et insekt, og insektet blomsten, nemlig insekter som har fått utvikla ekstra lang tunge. Det har noen humler. Hvite blomster med sporer blir ofte pollinert av nattsommerfugler. Mange av de blomstene lukter best om natta, som vivendel.  

Her kan vi se eksempler (bilder) på hva slags blomster de pollinerende insektene foretrekker (hva slags insekter blomstene foretrekker).

Bier og humler gjør en god jobb med pollinering, for de tar EN slags blomster på hver tur.  Alle frukttrærne i Norge bestøves av insekter. Derfor er det viktig med tørt og varmt vær når frukttrærne blomstrer.  

Det finnes insekter som ikke pollinerer, men som tar nektar likevel. En av dem er tyvhumla, som i stedet for å pollinere og arbeide for føden, biter et hull i toppen på blomsten til tyrihjelm og slurper i seg godsakene. Den har kort tunge.

Bestøvning med vind

Blomster som bestøves ved hjelp av vind, har oftest et stort antall små blomster. Ofte vokser de i rakler, som bjørk og hassel, eller er blomster på nåletrær som gran og furu. Planter i nesle-, melde- og syrefamilien har vindpollinering. De kan sitte på aks som hos gress og korn. Blomstene er uten prangende farger, fordi de ikke trenger å bruke energi på å lage dem. De trenger jo ikke insekter. De har ikke nektar av samme grunn. De har mye og lett pollen som kan blåses langt. Fordi det er tilfeldig om pollen treffer hunnblomstens arr, er det mye pollen. Arret stikker ut av blomsten, slik at det kan treffes lettere. Arret et ofte klebrig. Se bildet av bjørk for eksempel: Hunnblomstens rakle står opp og kan ta imot. Hannblomstenes rakler henger og dingler og kan lett ristes av vinden.  

Bjørk Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Mange mennesker har pollenallergi. Det er pollen fra planter som bestøves av vind vi snakker om da. Planter som bestøves av insekter lager ikke pollenallergi.  

Hos vannplantene er det vann som frakter pollen. 

Hvorfor planter ikke vil bestøve seg sjøl og hvordan de unngår det

Poenget med kjønna formering er å utveksle gener mellom to ulike individer.  Bestøvning fra en annen plante i samme art, kalles kryssbestøvning. Det er mest vanlig. Hvis pollenkornene overføres til arret fra en støvbærer i samme blomst eller i en blomst på samme plante, kaller vi det sjølbestøvning. Det bruker noen planter. Det prøver naturen å unngå. Kryssbestøvning er en fordel, det gir sterkere planter i det lange løpet, og planter som lettere tilpasser seg forhold som endrer seg. Derfor lager blomstene ofte hindringer mot å bli bestøvet av seg sjøl, ved for eksempel at pollenknapper og arr er klare (modne) til ulike tider, eller at pollenbærerne er korte, mens griffelen er lang. Eller ved at støvknappene faller av før arret er ferdig, som hos skogstorkenebb. Eller ved at det er hunn- og hannblomster på hver sine planter, som hos selje.  

Noen blomster er bare hannblomster. De mangler fruktemner. For eksempel har molter og agurker blomster som bare er hannblomster eller bare er hunnblomster. 

Noen blomster er bare hunnblomster, som løvetann. 

Noen har hunnblomster og hannblomster på samme tre, som bjørk og hasssel. De er sambu 

Noen har hunnblomster på ett tre, og hannblomster på et annet, som selje. De er særbu 

Dette er befruktning 

   

  1. Når planta blomstrer: Et blomsterstøvkorn/pollenkorn setter seg fast på det klissete arret.
  2. Inni pollenkornet/støvkornet dannes det to sædceller og ei annen celle som spirer og danner et rør som kalles en pollenslange.  Den skal på tur nedover i griffelen og gå helt til eggcella.
  3. Ut av pollenkornet kommer de to sædcellene og går inn i pollenslangen. Røret borer seg videre nedover griffelen. Sædcellene kommer etter.
  4. Pollenrøret vokser inn i fruktknuten og bort til eggcella. Sædcellene følger etter.
  5. Ei sædcelle smelter sammen med eggcella. Den andre sædcella smelter sammen med ei annen celle der inne og danner frøhviten som skal bli maten til frøet og den nye plantebabyen (kimen). Det er det som er befruktning, akkurat som hos dyr og mennesker. Disse plantene har altså kjønnet formering.
  6. Nå er egget befruktet og kan begynne å utvikle et embryo(foster). Det vil si, den befrukta eggcella begynner å utvikle seg til et frø der embryoet utvikles. Fruktknuten (ovariet) blir til et hus for frøet, et frøhus. Et eple er et ovarium. Frøhuset med frø inni kalles en frukt.Derfor er også paprika og ertebelger frukter. Se spiring i Kapittel 3.

Blomsterplanter har dobbelt befruktning. Det kommer jo to sædceller gjennom pollenslangen, og den ene smelter sammen med eggcella som nevnt. Men det er ei annen celle i ovariet, og den kalles sentralkjerna. Den andre sædcella smelter sammen med denne og danner frøhviten. Bare blomsterplanter har dobbelt befruktning.  

Her er en undervisningsfilm med tale på bengali og engelsk tekst. Fra blomst til eple. Gazi Salahuddin Siddiquee. 1 min.

Ukjønna formering hos blomsterplanter  

Hos noen arter dannes frø uten at det har vært befruktning, men det er unntak fra regelen. Det normale er kjønna formering. Ukjønna formering skjer slik: 

  1. Yngleknopper: Små knopper som løsner fra planta og fungerer som frø. Et eksempel er keiserlilje.

    Keiserlilje Foto: Ukjent

    Keiserlilje Foto: Ukjent

  2. Bladskudd: Knopper som dannes på blad når bladet ligger på fuktig jord med undersida ned. Engkarse og begonia.
  3. Knoller og løk: Knoller er fortykkelse av stengelen, de kan dele seg, som krokus.
  4. Løk kan dele seg i flere løker. 
  5. Øynene på poteter er små knopper som kan utvikle seg til nye planter neste år. Jordstengel som vokser bortover i jorda og som får nye skudd, som hvitveis.
  6. Rotskudd utvikler seg fra knopper på røttene til osp og rose. Løvetann: En liten del av rota kan bli ny plante.
  7. Utløpere er lange stengler som vokser oppå og bortover bakken, som jordbær og krypsoleie.
  8. Avleggere: Når greiner bøyes ned mot bakken og slår rot: solbær, mange andre.
  9. Stiklinger: kvister som brekker løs og slår rot, selje.
  10. Poding: mennesker stikker en ny kvist inn i et annet tre

Blomster og dyr i kapittelbildet 

En hårgullbasse som sitter på en prestekrage Illustrasjon: Svetlana Voronkova

1. Rødkløver med humle
Rødkløver har så dype blomsterrør, at biene ikke kan nå bunnen og få i seg nektaren. Men det kan humlene, som har lengre tunge. Humler finner fram i tussmørket og flyr i større deler av dagen enn bier. Blomster som bestøves av humler og bier, er ofte gule, blå eller lilla, og de tilbyr alltid en landingsplass. Som regel er nektaren godt gjemt, men når insektene har funnet den, holder de seg gjerne til de samme plantene. Det fremmer bestøvinga av rett pollen til rett plante.

Humle og rødkløver Illustrasjon: Svetlana Voronkova

2. Vikke og humle
Vikkene er blomster i erteplantefamilien. Humla åpner blomsten på samme måte som er vist i kapittel 2, se her.

Humle og fuglevikke Illustrasjon: Svetlana Voronkova

3. Engsoleie (smørblomst) og blomsterflue

Smørblomsten, Ranunculus acris, tilhører soleiefamilien og vokser over hele landet, også til fjells. Den kan bli en meter høy. Blomstene har fem gule kronblad. Den blir befrukta av fluer, biller, bier og humler.

De vokser fra tidlig i mai og til september, og kan danne stor, gule tepper. Den er et ugress i landbruket. Kyr liker ikke å spise smørblomsten når den er fersk (rå). Den inneholder giftstoffer. Det er ikke verre enn at folk pleier å plukke den i blomsterbuketter, men kan for noen være irriterende på slimhinner.

Det er en gammel lek med smørblomst: Plukken blomst og hold den under haka på en venn. Si «Liker du smør?» Hvis blomsten skinner gult på huden under haka, så liker du smør.

 

Engsoleie Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Blomstene til engsoleie er tvekjønnet med mange støvbærere og støvveier. Om høsten ser vi frøene i mange små nøtter.

Frø fra engsoleie Foto: Ukjent

Blomsterflue Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Blomsterfluer, Syrphus ribesii, og mange andre fluer bestøver blomster. Blomsterfluer er veldig gode til å fly. Det er lett å se dem når de skal suge i seg nektar i blomstene: De henger helt stille i lufta, som en kolibri.

De likner på veps, men er fluer. Fugler som har erfaring med å forsøke å spise veps eller bier, har kanskje blitt stukket. Derfor er det antakelig ikke veldig fristende å forsøke seg på blomsterflua – som nettopp ser ut som en veps. Så denne flua har beskyttelsesfarger.

La blomsterflua leve, den er en viktig pollinator, og larvene dens spiser bladlus. Kan elevene finne den ute?

Blomsterflue på engsoleie Illustrasjon: Svetlana Voronkova

4. Blåbærblomst og humle

Blåbærblomst Foto: Frank Vincentz

Det er humler som bestøver blåbærblomstene. 

Humle og blåbærblomster Illustrasjon: Svetlana Voronkova

5. Prestekrage og hårgullbasse

En hårgullbasse, Cetonia aurara, som sitter på en prestekrage  Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Hårgullbasse, Cetonia aurata, har kort tunge og finner mat i blomster som er flate. Blomsten og hårgullbassen passer til hverandre. Det vises godt i denne filmen. 5 min. Laget av Chrigu Wälti. 

Hårgullbasse er ei bille som tilhører familien skarabider. Den er vanlig i nesten hele Norge, bortsett fra på fjellet, og den er utbredt i resten av Europa og nord i Asia. Fargen er metallisk. De spiser pollen, nektar, blomster og er glad i roser. På engelsk kalles de rose-chafer, rose-skarabe. Larvene spiser gjerne planterøtter, og de fleste overvintrer i jord eller kompost eller i råttent treverk.  

Noen biller er viktige pollinatorer. De lever hovedsakelig av pollen, og derfor besøker de blomster stadig. De har hår eller pels, og derfor fester pollen seg på dem. Ordet basse betyr bjørn. Gullbassene er den ene gruppa med slike biller, den andre gruppa er blomsterbukker.  

Biller har to plater på ryggen. Det er dekkvinger. Under platene er det vinger som billene kan fly med. De er brettet sammen. Hårgullbassen kan fly med flyvingene uten å åpne dekkvingene, og det er ikke vanlig for insekter. Her ser du det i en sakte film. 11. sekunder. Laget av 3D Animator.

Hva forteller navnet hår-gull-basse om dette insektet? Kan elevene finne den ute? 

Svermere i sommernatta 

Se flott film om nattsvermere. 24 minutter. Laget av NRK.

Ut i naturen var et program på NRK. Her er en episode i serien, som handler om nattsommerfugler og larver. Arild Hagen viser og forteller. Hagen har laget ei felle med et sterkt lys og fanger sommerfuglene. Ser du filmen sammen med elever, gjør dem gjerne oppmerksomme på hvor forsiktig Hagen håndterer både sommerfugler og larver. Insektene svermer, de skal finne en make og pare seg for å legge egg – på veldig kort tid. Hagen viser stor snabelsvermer. Hunnen legger egg om dagen på geitrams og har de rosa og grønne  fargene til geitramsplanta. En perfekt kamuflasje.  

Vi får se en kveldspåfugløye. Den sitter og hviler på en trestamme om dagen, og har farger som gjør den nærmest usynlig der. Men kommer det en fugl, viser den et par vinger med to blå flekker som ser ut som øyne, og hele ryggen ser ut som fjeset på en rev. Dette skjer på de første sju minuttene av filmen.  

Etter 14 minutter ser vi snabelsvermerens (geitramssvermerens) store larver, som kan trekke seg sammen, så de ser ut som hodet på en truende slange.  

Noen få planter blir pollinert om natta, og det er antakelig tussmørkesvermere som pollinerer dem. Det er for eksempel syrin, kaprifol og petunia. Svermerne som spiser nektar, står stille som kolibrier og blomsterfluer når de suger til seg maten. De fleste sommerfuglene er aktive om natta.
Det er mye mer i filmen!

Andre sommerfugler (Lepidoptera)   

Naturfag.no har en plansje med bilder av de vanligste sommerfuglene. Ta en fargekopi og la elevene ta den med seg ut. Plastlomme er smart.

Naturfag.no har en artikkel om sommerfugler. 

Kålsommerfugl-hann  Foto: Ukjent

Kålsommerfugl-hunn Foto: Ukjent

Kålsommerfuglen er ofte å se. Hannen har én prikk på vingen, og hunnen har to.  

Kålsommerfuglen, Pieris rapae, spiser nektar og kan ofte finnes i veikanter og hager. Den flagrer når den flyr. Den er aktiv om dagen og hviler om natta. Elevene kan finne den sittende på en kvist med med vingene opp. Her er det to som parer seg. 

To kålsommerfulger som parer seg Foto: Ukjent

Den har fått navnet kålsommerfugl fordi den legger eggene sine på bladene til kål. Larvene spiser på kålen. 

Hva elevene kan gjøre og lage 

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

 Tilpasning mellom blomster og insekter 

  1. People, Plants and Pollinators. How bees feed Africa
    Dino Martens forteller: “From long-tongued bees to hawk moths, pollinators are the hidden workers that keep the planet running”. ca. 20 min. Laget av National Geographic.
  2. Humle åpner erteblomst Filmen viser hvordan humla åpner kjølen og hvordan støvbærerne kommer ut. 2 min 13 sek. Laget av Ron Goor.
  3. The hidden beauty of pollination. 7 min 40 sek. Louie Schwartzberg snakker på TED Talks. Sakte-film som viser flaggermus og insekter som bier og biller som pollinerer blomster.
  4.  Sommerfugler om natta  Flott film om sommerfugler om natta og store larver. 23 min. Laget av NRK, Ut i naturen.
  5. Blomsterflue.Vi ser blomsterflua spise på hvite blomster.  Den ser ut som en veps.  30 sek. Laget av The Nature Box.
  6. Blomserflue. Blomsterflua står helt stille i lufta – lenge. Vi ser hvordan den spiser. 1 min 10 sek. Laget av MelEngElis.
  7. Hårgullbasse har kort tunge og finner mat i blomster som er flate. 5 min. Laget av Chrigu wälti.
  8. Hårgullbasse flyr. Biller flyr oftest også med dekkvingene. Her ser vi at hårgullbassen ikke gjør det. Hurtig-film. 10 sek. Laget av 3D Animator.
  9. Bestøvning og befruktning av blomster. Grundig forklaring  og klare illustrasjoner. Til læreren som trenger litt mer informasjon. 12 min 20 sek. Laget av Mr. Fox’s Science Classroom.    

Se blomsten 

  1. Watch Flowers Bloom Before Your Eyes. Hurtig-film. Vi ser tydelig hvordan store blomster åpner seg, vi ser fargestripene inni, griffel, arr og støvbærereBildene er tatt over ni måneder. 3 min 24 sek. Laget av National Geographic, David de los Santos Gil.

  2. Kaktus som blomstrer i hurtig-fim. I virkeligheten blomstrer kaktusene i løpet av ei natt, og blomstene varer i en dag, noen bare i et par timer. Blomstene kan minne om et storslagent fyrverkeri på en mørk himmel. 4 min 20 sek. Laget av National  Geographic, Greg Krehel.

Fra befruktning til frukt 

  1. Blomst blir pære. Hurtig-film som er laget over åtte uker. Vi ser hvordan blomsten forvandler seg til ei pære. 1 min. Laget av Neil Bromhall.
  2. Pollination, Fertilization and Fruit Development. Lett forklaring: Resultatet er et eple. 1 min 4 sek. Laget av Gazi Salahuddin Siddiquee.

Evolusjon

  1. Hvordan har dyr utvikla seg? «Newton tar en tidsreise 3,9 milliarder år tilbake og ser hvordan bakterier og løse celler kan ha blitt til fisk, dyr og mennesker». Om evolusjon. 30 min. Laget av NRK, NEWTON.

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene blir presentert for i kapittel 4.

Ord 

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Rødkløver, fuglevikke, smørblomst, geitrams, prestekrage, epleblomst, humle, blomsterfølue, hårgullbasse, kast.  

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 4.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 4: 

Planter kan ikke gå
Blomster-delene
Egg-celler og sæd-celler
Hunn-delen av blomsten
Blomstens deler
Pollenkorn i farger
Blomster er kjønnsorganer
Blomster må ha hjelp!
Insektene kommer
Vinden kan hjelpe
Gult støv alle steder
Befruktning
Hunn og hann i epleblomsten
Epleblomster får hjelp av humler
Tegnefilm: Slik blir det epler
Fra blomst til pære
Se blomstene åpner seg
Flaggermus i kaktus
Kaktus-blomster om natta
Hårgullbasse pollinerer
Hårgullbasse parer seg
Blomsterfluer pollinerer
Sommerfugler pollinerer
Hvor er sommerfuglen?
Sommerfugl gjør seg nesten usynlig
Noe er gjemt i kjølen
Inni erteblomsten
Se hvordan humla åpner erteblomsten
Veps, bier og humler

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 4.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 4.