3 – La spiren bli grønn. Spiring.

Mål for kapittel 3

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 3 er temaet spiring av frø. Vi ønsker at elevene skal vite hva et frø er og hva som gjør at et frø kan spire. Hva er oppgaven til frø?
  2. Det er om å gjøre at elevene finner ut av spiring på egen hånd. Det mange måter elevene kan gjøre undersøkelser på. Her er det lett å få elevene til å arbeide vitenskapelig, ved å stille spørsmål og lage hypoteser, deretter forsøke å få frø til å spire under ulike forhold, og konkludere.
  3. I arbeidet med frø kan en få mange tanker: Hvor viktig er frø for menneskene i verden? Hvorfor er det laget en frøbank på Svalbard? Hvorfor er det lov å lage frø som ikke spirer? Hvor mange slags frø, hvilke frø, spiser elevene?

Om kapittelbilde 3

Kapittelbilde Kapittel 3 Illustrasjon: Svetlana Voronkova

På kapittelbildet er Jenny og Samir, Hen og Katt på tur i romskipet nede i jorda. Hen kan gjøre både dem og glasskula så små, at de kan kjøre inn i gangene til meitemarken. Dermed kan de se alle små ting som store, og de kan se ting de aldri ellers ville ha sett. Spesielle briller kan forstørre.  

Fortellinga til kapittel tre handler om denne turen og hva de ser. De ser gulrøtter, erter og bønner som de sådde tidligere (i kapittel 2). Erter og bønner spirer. Rødkløverens røtter han små knoller på seg. Det er jo ei erteplante. I knollene bor bakterien Rhizobium og gir planta nitrogen, som fortellinga i kapittel 2 handler om. (I elevenes tekst skriver vi Rizobium).  

Oppå bakken kommer en hagesnegl, med mål mot grønne delikatesser. Det regner. Det er vann i jorda. Frøene må ha varme, luft og vann for å spire. Vi ser et frø fra bjørk i jorda. I fortellinga forteller Hen at det finnes mennesker som kan ødelegge frø, så de ikke spirer. Det forskrekker Jenny og Samir. Derfor heter fortellinga til kapittel 3: La spiren bli grønn! 

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/  

Fortelling til kapittel 3, lang og kort

Lang fortelling 

Kort fortelling

Samtale om fortellinga:

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.
– Hen spurte om Jenny og Samir ville bli med ned i jorda. Jenny og Samir svarte: «Nei, takk, jeg må hjem og spise, dessverre!» Hvorfor sa de det? Var de redde eller sultne?
– Går det an å kjøre i gangene til meitemarken?
– Hvor store er erter? Hvorfor så ertene ut som store, hvite baller?
– Jenny og Samir fikk låne noen rare briller. Hen sa at de kunne se tid, og at tiden var deres venn. Hva mente Hen med det, tro?
– Hen sa at det var en babyplante i frøet. Hva mente Hen med baby?
– Si noe som er likt for planter og mennesker.
– Si noe som ikke er likt.
– Hen spør: Hvor kommer brødet fra? Hvor kommer melka fra? Hva vil dere svare?
– Jenny spurte: «Kan det leve mennesker på jorda uten frø?» Hen svarte: «Hva tror du?»
Hva tenker dere om det?
– Liker dere frøbanken på Svalbard? Hvorfor det?
– Hen sier at på planeten Mo-lo er frøene vennene deres. Hvordan kan frø være venner?
– Hen forteller at noen mennesker på jorda ødelegger frø så de ikke spirer. Hva synes dere om det? Er det noe vi kan si til dem?

Forsøk med spiring

Bønner i vann Foto: Gudmund Dalsbø

Vi anbefaler at elevene får starte med å få frø til å spire, uten at læreren forklarer så mye først. Bedre med erfaringer først. Erter og bønner er gode å bruke, fordi de finnes i butikken ved alle årstider, og fordi de er store og lette å observere. Spiring kan observeres uten at frøene ligger i jord.

Her er to måter å gjøre forsøk på. Det første viser et enkelt, men morsomt spireforsøk, der målet er å se hvordan spiring skjer, og hva rot og stengel gjør. I det andre forsøket kan elevene se om det blir forskjell på spiring uten varme, uten vann, uten luft, uten jord eller uten lys.

Vi henviser til flere forsøk. Uansett hva som velges: Det viktige er at elevene får gjette hva som kommer til å skje. La dem gjerne få gjennomføre sine egne ideer om hva som er bra variasjoner. La dem forsøke å vise noe de tror kan skje.

Fortell dem at de nå lager hypoteser. Skriv opp hypotesene. La elevene følge med i utviklingen av forsøkene, gi dem ordet forsøk. Til slutt: Gikk det slik de trodde?

Forsøk: Å prøve å finne ut noe

Hypotese: Det er å gjette eller tro noe om det som kommer til å skje.

Vurdering: Elevene forteller om forsøkene. Gikk det slik de trodde? Var hypotesen riktig?

Det kan være morsomt for elevene å gjøre spireforsøk uten å ha sett andres, slik at de forhåpentligvis kan bli overrasket. Etterpå kan det være fint å se andres forsøk, og spiring i hurtigfilm, se filmer til læreren og filmer til elevene.

Spireforsøk 1. Spiring av erter og bønner

La elevene få undersøke hva som får frø til å spire. Her er en beskrivelse av et enkelt arbeid for å se hvordan frø spirer.

En pose med tørkede, hvite bønner Foto: Gudmund Dalsbø

En pose med tørre kikerter Foto: Gudmund Dalsbø

Ei pakke med gule, tørkede erter Foto: Gudmund Dalsbø

Bønner, kikerter, erter  Foto: Gudmund Dalsbø

Bønner i vann ei natt Foto: Gudmund Dalsbø

Kikerter i vann ei natt Foto: Gudmund Dalsbø

Erter i vann ei natt Foto: Gudmund Dalsbø

Bilde 8: Brett med håndkle, bomull og erter
   

1. Kikerter som spirer Rota kom ut først Foto: Gudmund Dalsbø

2. Rota vokser nedover. Stengelen vokser oppover Foto: Gudmund Dalsbø

3. Vokser Foto: Gudmund Dalsbø

4. Vokser Foto: Gudmund Dalsbø

5. Ei kikert delte seg. Rota har kommet ut. Ser du noe midt i erta? Det er stengel med blad som kommer. Foto: Gudmund Dalsbø

6. Kikerta som delte seg Spiren er grønn fordi den vokser i lys, ikke i jorda. Foto: Gudmund Dalsbø

7. Ert som spirer Foto: Gudmund Dalsbø

8. Bønne Rota er kommet ut Foto: Gudmund Dalsbø

9. Rota klarer å løfte den store bønna. Foto: Gudmund Dalsbø

Spireforsøk 2. Hva trenger frø for å spire?

Det finnes mange gode anvisninger til hvordan elevene kan finne svar på spørsmålet over. I noen forsøk puttes frøene i jord, i andre brukes bomull i plastkrus. I noen brukes skjemaer for å notere observasjoner. Det viktige er: La elevene få snakke på forhånd, la dem gjette hva som kommer til å skje med frøene hvis det er uten varme, uten vann, uten luft, uten jord eller uten lys.

Spireforsøk 3. Spireforsøk fra Forskerfabrikken

Spireforsøk fra Hanne S. Finstad i samarbeid med Bekkelaget skole

Spireforsøk 4. Spireforsøk fra Bioforsk

Flere forsøk med frø og spiring

Se også Skolehagen

Spireforsøk 5. Spireforsøk Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Her er både spireforsøk og innsamling av frø om høsten

 

Spireforsøk 6. Spireforsøk på film

En liten film 4 minutter som viser hvor enkelt et spireforsøk kan gjøres og ses med plastkopp og tørkepapir. Laget av MUN Botanical Garden.

Mye å lure på etter spiringsforsøk

Et frø som spirer Illustrasjon: Svetlana Voronkova

– Hvorfor kommer rota ut først, tro?
– Ser dere at det løsner et tynt skall som er rundt frøet? Det er frøskallet. Hva er frøskallet til for? (Lærer: Beskytte frøet).
– Ser dere at stengelen bøyer seg når den begynner å vokse oppover? Det ser ut som den bøyer hodet … Hva kan være fordelen med det? (Lærer: Så brekker den ikke så lett).
– Har dere åpnet et frø og forsøkt å finne kimen? Hvordan så den ut?
– Ser dere at frøet er hvitt inni? Hva er det? (Lærer: Det kalles frøhvite, det er kan være laget av sukker eller olje i forskjellige frø. Det er laget for å gi den spiren næring, som vi kaller mat, slik at den kan vokse. Næringa blir brukt opp av spiren).
– Ser dere at det allerede er blader med en gang spiren kommer opp? Hva er fordelen med det? (Lærer: Det er fordi det som nå blir plante, skal begynne å skaffe seg mat med en gang. Da bretter den ut to litt store blader som begynner å lage sukker på grunn av luft og sollys (fotosyntese). Sukkeret er det planta bygger med. Det er mer å lese om frø og spiring litt lenger ned i denne teksten).

Hva er et frø?

Et halvt frø (bønne) som spirer. Vi ser kimen. Den kalles også en groe. Det er et plantefoster (planteembryo). Vi ser hva som blir blad og hva som blir rot. Foto: Gudmund Dalsbø

Et frø består av:
et frøskall som beskytter,
et plantefoster
opplagsnæring.

Opplag betyr et forråd eller et lager. Frøet har altså et lager med næring for plantefosteret. Opplagsnæringa består av karbohydrater (sukker) eller proteiner (fett). Frøet er så fullt av næring, at mennesker kan leve av frø.

Plantefosteret, kimen, groen (alle navnene brukes på det samme) er et planteanlegg som ligger i dvale inne i frøet. Kimen kan bli ei plante, fordi kimen inneholder alt som kan bli ei plante, til og med et stort tre.

I forklaringer for yngre elever er det nokså vanlig å omtale kimen som en plantebaby som ikke er født. Det er ikke noe dumt bilde, for i kimen ligger alt som skal til for at kimen kan bli ei plante, gitt riktige ytre omstendigheter som varme, vann, luft, lys, næring. Også i botanikken blir kimen omtalt som et plantefoster.

Mennesker og dyr formerer seg i prinsippet på samme måte som frøplanter: Spermceller forener seg med eggceller, og den befrukta eggcella inneholder alle elementer som kan bli et menneske, et dyr – eller plante.

Menneske- og dyrefosteret vokser i livmoren, kimen vokser i kimsekken. Dyre- og menneskefosteret bruker morens kropp som næring, kimen bruker frøets lager av næring. Menneskefostre trenger seg ut at morens kropp. Groen sprenger seg ut av frøskallet. Ulempen ved å bare bruke sammenliknende bilder som baby, kan være at elevene ikke lærer navn som, kime, groe, plantefoster. Kanskje vi skal si ja takk til begge deler?

Frøet spirer

Et frø som spirer Foto: Gudmund Dalsbø

Når kimen bryter seg gjennom frøskallet, sier vi at frøet spirer. Vi ser en liten spire.

Den delen av kimen som blir rota, kommer først. Den kalles kimrot. Den vokser nedover. Den skal feste den nye planta, og den skal ta næring fra jorda.

Så kommer den andre delen av kimen ut og skal danne stengelen. Den kalles en kimstengel og vokser oppover.

Spiringen gjør at frøet fra ei plante kan sørge for at planta lever videre. Spiringen skal sørge for at kimplanta kommer opp i lyset og lager fotosyntese så den kan vokse. De første bladene kalles frøblad. Det kan være to eller ett. Når kimstengelen vokser oppover gjennom jorda, er toppen med de små bladene ofte bøyd. Det gjør at stengelen ikke så lett brekker. Ofte sitter frøskallet på og beskytter. Kimen med kimrot og kimstengel med frøblad kalles ei frøplante.

Spiring er ikke vekst. Spiring er utviklinga fra frø til plante. Spiren bruker opplagsnæringa.

Når det kommer blader, er spiringa slutt. Planta kan da lage sitt eget plantestoff, det er vekst. Planta kan bruke frøbladene til fotosyntese, og dermed lage sine egne byggestoffer. En del av stoffene som lages i bladene går til rota. Det meste går til knoppene mellom frøbladene. Det kommer snart nye blader. Frøbladene faller ofte av siden.

Frøet blir tomt når planta vokser.

Hva skjer med plantefosteret om høsten?

Nå har vi fortalt hva et frø er. Men hva skjer med de nye frøene som planta lager om sommeren og høsten? Hvorfor spirer ikke de? Svaret er: Når høsten kommer, stanser utviklinga. Groe og frøhvite ligger uforandra i frøet til vinteren er over. Frøet lever, men spirer ikke. Frø må oftest hvile en stund før de spirer, og mange frø må ha frost for å spire. Behovet for hvile og frost gjør at spiren ikke kommer opp om høsten og fryser ihjel om vinteren. Hvile i knopper og frø er en naturlig del av plantenes livssyklus, og sikrer at plantene overlever tørke og kulde. Slik lever planta videre også etter at den er visnet.

Vilkår for spiring

Frø av bjørk Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Frø kan ligge mange år i jorda før de spirer. Det er flere vilkår som må være til stede:

– Vann. Frøene må ta opp vann gjennom frøskallet. Da sveller frøene.

– Luft. Groen trenger mye luft under spiringa. Løs og ikke så dyp jord er best.

– En bestemt temperatur. Helt tørre frø tåler mye varme og kulde. Når de har svellet, tåler de ikke det. Frøene i Norge spirer om våren, når jorda har en 2-3 varmegrader. Bønner trenger varmere jord, en 10 – 12 grader, for de kommer fra Peru.

Noen frø må ha en skogbrann. Brann gjør det mulig for spiren å trenge gjennom skallet. Noen frø må gå gjennom tarmene til dyr eller fugler for å spire.

Frøet er det som fører planta til nye steder å vokse. Det er ikke pollenet som gjør det. Frøet kan spire med en gang det er laget, det kan vente til etter vinteren, det kan ligge lenge i jorda eller i en frøbank. Det er ulikt hos de ulike artene.

Frøbanken på Svalbard

Frøbanken går langt inn i fjellet. Foto: Martyn Smith

 

I frølageret Foto: NordGen/Dag Terje Filip Endresen

Svalbard er ei gruppe øyer som tilhører Norge. Øygruppa ligger mellom Fastlands-Norge og Nordpolen. Der er det frost i bakken hele året. Det kalles permafrost. Derfor er det så smart å gjemme frø der. På Svalbard er det nemlig en bank for frø. Det er sprengt ut tre store haller i fjellet. Der er det mange hyller med esker med frø. Frøene er pakka inn i aluminium. Det står utenpå pakkene hvilke planter frøene kommer fra og hvilket land. Det er plass til 4,5 millioner prøver (poser) med frø, og de kan leve i 200 år fordi det er så kaldt.

Mange land har frøbanker sjøl også. Men det fine med Svalbard, er at denne frøbanken ligger inne i fjell. Hvis strømmen forsvinner, er det like kaldt i fjellet. Til og med atombomber kan ikke ødelegge frøbanken. Det er derfor mange land i verden sender kopi av frøene sine til frøbanken på Svalbard. Hvis det skjer en ulykke i et land, og plantene deres blir ødelagt, så kan de få tilbake frøene sine fra frøbanken på Svalbard. Hvert land eier sine frø. Der er det ikke bare ett frø av hvert slag, men mange.

Det har allerede skjedd at et land fikk tilbake frøene sine fra Svalbard. Det var i 2014, da frøbanken i Syria ble angrepet under krigen.

Oppgavene til rot, stengel, blad og blomst

Rota

Gulrot Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Rota har to oppgaver.
Den skal feste planta i jorda.
Den skal ta næring fra jorda.

Planta får næring fra jorda gjennom røttene. De tynne rothårene til røttene suger opp vann i jorda, og i det vannet et det næringsstoffer (næringssalter) som er oppløst i vannet. Det er mange slags stoffer, blant annet karbon, oksygen, kalium, nitrogen, jern, jod og fosfor. Jo flere greiner rota har, jo bedre er det for planta.

Meitemarken lager næringsrike ganger som røttene kan vokse i. Legger vi sammen alle rotgreinene til ei kornplante, kan de bli 500 meter til sammen … La gjerne elevene måle opp 500 meter i skolegården, så de ser hvor langt det er. Inni rota er det noen rør, ledningsrør, derfra ledes jordvannet opp i planta.

Se røtter vokse: Sett en løk i et glass med vann, rett over vannet. Sett den mørkt og varmt. Etter noen dager er det røtter.

Når vi graver opp planter for å flytte dem, er det lett å ødelegge mange rothår. Ta med mye av jorda rundt.

Stengelen

Stengel med blomst på toppen Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Stengelen har to oppgaver.
Holde blad og blomster oppe.
Lede vann og stoffer til plantas deler.

Stenglene blir stive fordi de lages av lange styrkeceller med tjukke og sterke vegger. De kalles bastfiber. Hule stengler er sterkest. Stenglene på planter som ikke dør om høsten, men som lever i flere år, kaller vi stammer.
Se hvordan stenglene leder vann: Lag rødt vann med for eksempel konditorfarge. La en avskåret hvit blomst stå i vannet. (Nellik er fint).
Skjærer du blomsterstengler nederst før du setter dem i vann? Fint, men skjær under vann, så tetter du ikke igjen rørene i stenglene.

Bladet

Et blad.Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Vi beskriver ikke fotosyntesen fullt ut her, men vil likevel fortelle om bladets betydning for at planta kan vokse. Bladets viktigste oppgave er å lage de stoffene som brukes til å bygge nye organer når planta vokser. Materialene er vann med næringssalter som planta henter fra vannet i jorda og en gass som heter kullsyregass (karbondioksid). Denne gassen dannes når kull eller tre brenner, og det finnes alltid små mengder av den i lufta.

Så må det lys til, for å danne byggestoffer. Bakgrunnen for ordet fotosyntese forklares slik av Wikipedia: «Fotosyntesen (fra gresk, φώτο– [foto-], «bygge ved hjelp av lys», og σύνθεσις [syntese], «sette sammen»)». Foto betyr lys. Fotosyntese: Sette sammen ved hjelp av lys.  

Det som settes sammen, er karbondioksidet (kullsyregassen CO2) som er i lufta, og vann. Lysets energi setter sammen CO2 og vann på en slik måte at det dannes sukker og oksygen. Et annet navn på fotosyntese er kullsyreassimilasjon.

Alt liv på jorda er avhengig av fotosyntesen. Den foregår i plantene på land og i alger og blågrønnbakterier i vann.

Det er bare celler med klorofyllkorn som kan assimilere kullsyregass. Og da trenger de lys. I mørke går det ikke. Det trengs vann og stadig ny luft. Som regel har bladene svært stor overflate i forhold til volumet. De sitter ofte sånn at de ikke skygger for hverandre, og noen kan snu seg til sola. I bladene er det celler med klorofyllkorn.

For elevene er fotosyntese en sak som er plasser på ungdomstrinnet i lærerplanene. Men det er helt fint om læreren forteller om det når det passer.

Blomsten

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Blomsten er plantas kjønnsorgan. Dens oppgave er å få planta til å leve videre. Se kapittel 4, som handler om blomsten.

Hagesnegl

En snegl på et blad Foto: Arnstein Rønning

I kapittelbilde 3 går det en hagesnegl, Cepaea hortensis. Det ser ut som det vil spise de nye spirene som kommer opp av frøene i jorda. Snegler er bløtdyr (de har ikke skjelett).

Hagesnegl er den vanligste sneglen med sneglehus som kan finnes i hager og parker. Vi ser ikke så mange. Ofte finner vi dem på busker og blomster.

Hagesneglen finnes over store deler av Norge. Skallet er vanligvis ganske gult, men kan også være brunt og rødaktig. Men alle har mørke streker rundt på skallet, og det kommer av at skallet lages i en spiral. Mange elever har sikkert sett slike sneglehus.

Sneglene er magefotinger, gastropoda. De har er en stor muskel på undersida, og den ser ut som en veldig stor fot. Men sneglene har verken bein eller tenner. Tunga deres er som ei rasp. Det er masse små pigger på den, de blir slitt ned, men det vokser ut nye. Sneglen rasper i seg maten. De spiser døde dyr og planter, og derfor er de viktige nedbrytere. De omdanner det de spiser til bittesmå deler som kan løses opp i vann, og det er fint for plantene.

Sneglene er mat for andre dyr, som mus, spissmus, fugler, grevling og løpebille.
Skallet gjør at sneglen ikke tørker, og til å gjemme seg i, og om vinteren kan den tette igjen åpningen. Sneglen kan ikke ta av seg huset. Huset vokser når sneglen vokser.

Hver snegl er både jente og gutt, akkurat som meitemark. De parer seg ved å gi hverandre sperm, og begge legger egg.

Hodet har fire følehorn. De to lange har øyne. De kan se lys og mørke. De korte brukes til å høre, smake og kjenne.

Se filmen Snails for kids, laget av Wizz, der Jess forteller om snegler som kjæledyr.

Hva elevene kan gjøre og lage

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

1. Det morsomste og mest lærerike er forsøk med spiring.
2. Fotografere utviklingen av spireforsøk. Da er det smart å bruke beholdere som det går an å se gjennom, plast eller glass, slik at kanskje røttene også synes.
3. Bruke bildene i et animasjonsprogram og lage hurtigfilm.
4. I stedet for foto: Tegne hva som skjer hver dag eller hver tredje dag.

5. Elevene tar vare på frø når de spiser frukt. Så frø i potter. Hva med frø fra appelsin, eple, avocado eller drue? Pass på vann, luft, jord og passe varmt.
6. Kan elevene finne kimen i peanøtter?
7. Lage en brosjyre. Naturfagsenteret har en beskrivelse til læreren om hvordan elevene kan bruke sjangeren brosjyre for å jobbe med stoffet.
8. Ut og finne snegler en fuktig dag. Fotografere og tegne. Hvilke snegler finner dere? Se Snegleplakaten

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene.

Filmer

Filmer til læreren

Filmer om spiring

1. En liten film på 4 minutter som viser hvor enkelt et spireforsøk kan gjøres og ses med plastkopp og tørkepapir.
Laget av: MUN Botanical Garden staff.
2. Mung Bean Germination
2 min 50 sek. Mungbønner på våt bomull, det grønne frøskallet sprekker, rota kommer først og holder seg fast i bomullen, stengelen hever bønnene og det ser ut som skallet er ei lue. De to bønnedelene er med opp og er blitt de to første bladene som kalles kimblader. De virkelige bladene vokser fram. At de to kimbladene blir med opp, skjer hos bønner, ikke hos erter. Det er merkelig at den tynne stilken klarer å løfte den store bønna!
Germination betyr spiring. Time laps betyr at filmen er laget av mange bilder tatt med korte mellomrom. Denne filmen skjedde tre og en halv dag i virkeligheten.
Laget av: memocrono

3. Erter spirer  (Pea hypogeal germination underground & seedling growth time lapse). 1 min 38 sek. 2 erter i jord, rot kommer fram og vokser seg lang og får siderøtter. Stengel er bøyd, har blad og vokser opp av jorda. Bladene folder seg ut. Hypogeal betyr at planta spirer nede i jorda. Laget av: Neil Bromhall.

4. Bønne spirer  (Epigeal germination climbing bean time lapse). 2 in 39 sek. Bønne i jord, Stengel reiser seg over jorda, stengelen med frøskallet på som en hatt, bønnas to deler er med og blir til kimblader, mens store blader vokser fram og folder seg ut.
Epigeal betyr at frøbladene blir med opp over bakken. Laget av: Neil Bromhall.

5. Engelske ord i filmer. Dette trenger ikke elevene å lære, men her er svaret i tilfelle noen spør hvis de har sett ordene i forbindelse med filmer:

6. Limabønner spirer i jord 2 minutter. Frøbladet blir med opp. Seks dager ble to minutter. Laget av: David Marvin

7. Ert spirer. 1 minutt . Laget av: mortrek

8. Mange erter i jord 2 minutter. Vi ser veldig mange røtter.
Laget av fadanfor

9. Mais, erter og salat spirer på rødt teppe 1 min 27 sek. Seed germination timelapse : Maize, peas and salad
Laget av: Pat Heslop-Harrison

Filmer om frø

1. NRK-Newton om frø Frø av gran, grantre. Frølageret som kan tåle atombombe. Verdens største frø fra øyer i Det indiske hav og verdens minste fra orkide. Spredning av frø.
Laget av: NRK Newton

2. Liten animasjon i modelleire som viser godt hva som skjer i frø. Blir rose. Laget av: ChiTeaDust

Filmer om snegler

1. Se hvordan snegler går med huset på ryggen:
Snails for kids. Jess forteller om snegler som kjæledyr. 2 minutter.
Laget av: WIZZ
2. Sneglen spiser i vanlig tempo. To minutter.
Laget av: Sae1962 .
(This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.)
3. Snegler spiser i hurtig-film. Ett minutt 40 sekunder.
Laget av: BBC

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 3.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Jenny, Samir, Hen, Katt, kløver, ert, bønne, rot, stengel, snegl, sneglehus, gulrot, frø, skilt, vann

ORD til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 3.

Andre viktige ord

Ord som læreren kan komme tilbake til mange ganger over tid, og i sammenheng med ting elevene gjør:
frø, rot, stengel (stilk), blad, kime (eller en groe), en spire, å spire

Forsøk: Å prøve å finne ut noe

Hypotese: Det er å gjette eller tro noe, om hva som kommer til å skje. Skriv på tavla/stort ark hva elevene gjetter.

Vurdering: Elevene forteller om forsøket. Skriv hva de så. Gikk det slik de trodde? Ta fram arket med gjetting/hypoteser. Var hypotesen(e) riktig?

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 3:

Bønner spirer i fort film
Erter spirer i fort film
Peanøtter
Verdens største frø
Bank med frø på Svalbard
Frø
Snegl
Sneglene spiser og blir spist
Røtter
Korn med mange frø og lange røtter
En frøbank i Etiopia

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 3.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 3.