2 – Risobium i erteknollen. Vår. Så frø.

Mål for kapittel 2

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 2 er det våren og erteblomstfamilien vi legger mest vekt på. Erter kan sås og mat kan lages. Vi ønsker å fortelle elevene om det symbiotiske forholdet mellom erteplanter og bakterienRhisobium, som gjør at erteplantene kan lage proteiner. Vi har tillatt oss å forenkle navnetRhisobium til Risobium for elevene.  
  2. Vi vil vise erteblomsten og humlas symbiotiske forhold til hverandre. Vi ønsker at elevene skal få studere erteblomsten og se hvordan den åpner seg for humla. Humla er tung nok til å åpne blomsten. Vi håper elevene ser dette med egne øyne ute.
  3. Fordi erteplanter gror i nesten alle land, og belgvekster gir mat til mennesker og dyr over nesten hele jordkloden, har de fleste erfaringer med dem. Også elevene, som kan oppmuntres til å lage mat av dem. At noen frø inneholder mer proteiner enn kjøtt, er godt å vite i verden i dag. Elevene kan grave opp røtter til erteplanter, og de vil se små, hvite kuler på røttene. Der bor Rhisobium.

Om kapittelbilde 2

Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Fortellinga i kapittel 2 foregår dagen etter at det kræsjer et romskip i epletreet til Jenny og Samir i kapittel 1. Da kom Hen og Katt ut av et romskip og fortalte at de kom fra en planet utenfor den røde sola Proxima Centauri. Hen og Katt forstår og snakker alle språk. Katt forstår, men vi vet ikke om den snakker. Det er vår. I kapittel 2 sår Jenny og Samir sukkererter, bønner og gulrøtter. De elsker sukkererter. De snakker om alt de vil lage og spise. Dette er en invitasjon til elevene om å lage mat i klassen, særlig av belgfrukter. Hen framstår klart i dette kapittelet som en som vet mye om naturen. 

I kapittelbildet ser vi: Jenny og Samir sår erter og bønner, det er vår, epletreet, bjørk og rogn blomstrer, vi ser blåbærplante med små knopper, hvitveis, løvetann, rødkløver, humle og linerle. Læreren får informasjon om alt dette.
Spiring går vi grundigere inn på i kapittel 3 og bestøvning og befruktning kommer i kapittel 4. 

Fortellinga til Kapittel 2 heter Risobium i erteknollen. 

Fortelling til kapittel 2, lang og kort:

Lang fortelling

Kort fortelling

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.
1. Hva gjør Jenny og Samir i fortellinga?
2. Hvem er Hen og Katt?
3. Hva gjør Hen og Katt nå?
4. Hva liker Jenny og Samir å spise?
5. «Menneskene spiser frø hver dag», sier Hen i fortellinga. Er det virkelig sant? Spiser dere frø hver dag?
6. Har dere laget mat av frø?
7. Hen sa i fortellinga: «Inni frøet er det et plantebarn». Hva mente han med det, tro? Et bitte, bitte lite menneskebarn?
8. Dere hørte i fortellinga at proteiner i kjøtt lager muskler i oss. Hen sa at det var proteiner i erter og bønner også. Hvordan kan det lages proteiner i erter og bønner?
9. Hvorfor sier Hen at frø er finere enn gull? Hva tror dere han mener med det?
10. Det er ikke uvanlig at noen elever er opptatt av om det er smart å brenne soya og mais som kan bli mat, for å kjøre bil, når mange mennesker i verden får for lite mat. Må vi kjøre så mye bil og reise så mye med fly? Må vi importere så mye soya til dyrefôr, hvis vi kan bruke andre planter som dyrkes her i Norge?
11. Samir synes det burde vokse kjøttboller på planter. Hva tror dere? Er det noen på Jorda som lager kjøttboller av proteiner fra planter? Kan dere finne ut mer om det?

Årstider. Vår

Finn ut hvorfor det er så stor forskjell på vinter og sommer i Norge. Noe å gruble på? Se grubleoppgave fra Naturfagsenteret.

Se film om hvordan jorda roterer og hvordan jorda går rundt sola. Årstidene i nord og sør blir til fordi jorda står på skrå. Bill Nye forteller.

Tellurium Foto: Dr.-Ing. S.Wetzel

Har skolen et tellurium? Det er en modell der elevene får månen til å gå rundt jorda og begge rundt sola, så de kan se både forandringa fra dag til natt og årstidene.

Det at aksen gjennom jorda heller, står på skrå, er forklaringa på dag og natt og årstider. Det betyr at solstrålene treffer jorda på skrå i nord og sør. Det blir mindre sollys, fordi strålene blir spredd på ei større flate.

Finn tegn på at det er vår

Om høsten forberedte naturen seg på å overleve vinterens kulde og mangel på mat og vann. Kapittel 8, 9 og 10 handler om det. Om våren våkner humledronninga og mange andre insekter fra dvalen, maurene kommer opp, den lange meitemarken kommer opp av hullet sitt for å finne mat, fugler fra varmere land kommer på besøk for å hekke og spise, knoppene som ble laget om sommeren og høsten springer ut, frø fra høsten spirer, piggsvinet kommer fram, ekorn og hare skifter til brunere pels. Og det kommer blomster som skal skynde seg å lage frø for å leve videre en gang til. Menneskearten har sin egen vår-atferd med sykler, hoppetau og såing av frø.

Hva skjer om våren der elevene bor? Hva gjør det som lever?

Erteblomstfamilien

Erteblomst Foto: Inra Dist

Mål for arbeidet med erteblomstfamilien

Vi har valgt i fordype oss i erteblomstfamilien i dette kapittelet. Det er flere grunner:
– Erteplanta og humla er et godt eksempel på et symbiotisk forhold. Erteplanta er avhengig av å bli pollinert av humla, og humla er avhengig av nektar.

– Erteblomsten er overraskende, fordi den åpner seg for akkurat humla, noe filmer kan vise.

– Erteplanter er den tredje største blomsterslekta på jorda, og elevene vil ha lett for å finne dem og undersøke dem.

– Foreldre med bakgrunn fra andre land enn Norge, vil som regel ha høy kompetanse på bruken av erter, bønner og linser. Norsk mattradisjon har også mye bruk av erter, som ertesuppe og stuinger. Elevene kan lage mat, gjerne med hjelp fra voksne. Det kan fremme samarbeidet mellom elevene, skolen og foreldrene.

– Erter og bønner kan sås inne og ute i Norge. Det gir en enkel mulighet til å la elevene erfare spiring og hvordan planter vokser.

– På grunn av et symbiotisk forhold mellom erteplanta og bestemte bakterier, kan den lage proteiner! Erteplantene gir sunn mat til svært mange mennesker i verden. Det er ikke kjøtt, men erter, bønner og linser som er den viktigste kilden til proteiner for folk i mange land. Det vil vi fortelle elevene. Kanskje eldre elever kan diskutere om det er smart eller ikke smart å brenne opp bønnene, for å lage drivstoff til biler? Elevene vil selv kunne se hvordan røttene til erteplantene har knoller, der hvor bakteriene bor, som henter nitrogen fra luft. Rhizobium-bakteriene! Vi skriver Risobium til elevene i fortellinga til kapittelet.

Sukkerert (Pisum sativum)

Belger med sukkererter vokser på erteplanta. Foto: Rasbak

Åpne belger som viser hvordan frøene sitter Foto: Bill Ebbesen

Belgen er et fruktblad med frø i. Det har to sømmer og deler seg når frøene er modne. Belg og skolm er to ord for det samme. Frøene tar næringa som er i belgen for å vokse, og jo mer erta blir ferdig, jo tynnere blir belgen. Når frøene er modne, er belgen tørr, sprekker, og frøene slynges ut. Før de er modne, kan vi spise dem som de er, – grønne.

Mange ulike planter i erteblomstfamilien

Alle planter som har blomster og frukter som erteplanta, regnes til erteblomstfamilien. Ikke alle har klatretråder. Klatretrådene gjør at planta kan spare energi på å lage en tjukk og sterk stengel. Med trådene kan den komme høyt opp og få mye lys. Den kan klatre på andre planter eller på noe mennesker har laget til den.

Blomst av sukkerert Foto: Rob Duval

Illustrasjon: Ukjent

Tegnet etter: Larive and Fleury (1895)

1) Det er fem blomsterblader (kronblader): Fanen F, to vinger V og en kjøl K som består av to blomsterblader. Fruktemne og støvbærere er gjemt i kjølen.
2) Ni av støvbærerne er vokst sammen i bunnen og danner ei renne omkring fruktemnet . Den tiende støvbæreren er fri, og sitter fast i den øvre sprekken i renna som ei løs fjær. Fruktemnet med griffel og arr med børste ses på tegningen.
3) Fruktemne med griffel og arr med børste. Fruktemnet blir belgen med sukkererter.

Fantastisk samspill mellom erteblomst og humle

Vi forteller om pollineringa av erteblomsten her, for å gi læreren en sammenheng i fortellinga om erteblomstfamilien, sjøl om det er i kapittel 4 vi forteller elevene mer om pollinering generelt. Her bryr vi oss mest om hvordan humla og erteblomsten er laget sammen og for hverandre.

1. Når ei humle, stor og tung, lander på blomstens vinger, gir vingene og kjølen etter for vekta. De bøyer seg ned og gaper som en kjeve! Da spretter formeringsorganene opp av kjølen! Det er humla som er tung nok til dette.

2. Samtidig blir pollenet feid ut fra sitt leie av en liten børste som sitter på griffelen like under arret (tegning C).

3. På den måten blir humla pudra med pollen på brystet og magen. Det er nyttig, for humla har pels.

4. Samtidig blir noe av det blomsterstøvet som humla hadde med seg fra andre blomster, klint av på arret. Slik pollinerer humla erteblomster.

5. Humla vil ha nektar. Den løfter opp den frie, tiende, støvbæreren med sugetunga si og drikker opp nektaren som ligger omkring fruktemnet! Humla har lang tunge.

6. Når den flyr sin vei, lukker kjølen gapet, støvbærere og griffel smetter inn igjen, og kronbladene svinger tilbake på plass … til den neste humla kommer.

Finurlig! Vi håper læreren synes fortellinga om erteblomsten og humla er morsom å fortelle til elevene!

Erteblomst og humle lever i symbiose

Blomsten til erteplanta er veldig interessant å studere på nært hold, og det finnes filmer som viser flott hvordan humla og erteblomsten er lagd for hverandre. Det er de faktisk, i millioner av år er humla og erteblomsten blitt tilpassa hverandre. De lever i symbiose, det vil si at de er avhengig av hverandre. Snakk om sammenhenger i naturen! (Selje og humle er et annet eksempel i kapittel 1).

Her er en film som er tydelig viser hvordan humla får åpna kjølen, støvbærerne kommer ut. Blomstene på denne erteplanta har kjølen øverst og fana nederst. Sukkererta har det omvendt. Men det er veldig lett å se hvordan humlas tyngde får støvbærerne til å vrenges ut.

Kikerter eller kjøtt?

100 gram tørka kikerter har en større mengde protein enn 100 gram kjøtt. Proteiner er et stoff som bygger musklene våre. Det spesielle med erteplanter, er at de kan lage proteiner! Det er fristende å si at de lager kjøtt, men det gjør de ikke. De lager frø med mye proteiner.

Læreren kan jo fortelle:
– På røttene til erteplantene er det små knoller, kuler. Grav opp ei erteplante, en kløver for eksempel, og se om dere finner dem. Knollene er tegna på Kapittelbilde 6.

– Planta lar noen spesielle bakterier, Rhizobium, bo i disse knollene. Bakteriene lever i jorda. De bor i knollene, for da får de næring av planta. De får karbohydrater, som er i safta til plantene.

– Planta får noe tilbake, som den trenger for å vokse. Det er nitrogen. Disse bakteriene kan spise nitrogenet som er i lufta og jorda.

– Bakteriene gjør om nitrogenet til ammoniakk (aminosyrer) i knollene. Planta trenger ammoniakk for å vokse.

– Planta bruker ammoniakken til å lage protein. I frøene til erteblomsten, altså i ertene, bønnene og linsene, blir det mye protein.

– Planta og bakteriene lever i symbiose, de er avhengig av hverandre.

– Plantene gir mye næring til jorda (nitrogen) og mat til dyr og mennesker.

– Fortellinga til kapittel 2 heter «Risobium i erteknollen» og handler om dette. Samir og Jenny lurer på om det går an å dyrke kjøttkaker.

Mat av erteplanter

Planter av erteblomstfamilien er blitt dyrka for mat til mennesker og dyr i mer enn 10 000 år. Wikipedia forteller: «I forbindelse med arkeologiske utgravninger i palasset til kong Priamos av Troja ble det funnet ei krukke med over 180 kg erter som hadde holdt seg fint i 3000 år. I Burma har man, ved hjelp av karbon-14 metoden, datert erter til en alder på 9770 år.» Sukkererter vokser mest i Nord-Øst-Afrika og Sør-Vest-Asia.

Det er vanlig å spise matretter med blanding av linser og korn. Proteiner og karbohydrater er bra sammen. For eksempel: Kikerter (hummus) og pitabrød i Midt-Østen, dal og ris i India, bønner og maisbrød i Mexico, linser og ris (mujaddara) i Midt-Østen. Har du elever med bakgrunn i andre land? Kan de spørre foreldrene om bruken av erter og bønner? Alle elever: Hvor mange elever har fått ertesuppe kokt sammen med kjøtt? Hvilken mat har frø fra erteplanter i seg?

Erter og bønner i Norge

Åkerert, Pisum arvense Foto: Rasbak

Åkerert kan dyrkes i Norge. Åkerert vokser vilt i middelhavslandene og i Det nære Østen.

Sukkerert, Pisum savitum Foto: Rasbak

Erter, Pisum savitum, er en hageert. Det er flere hageerter, bl.a.: Pillerter, de gule. Margerter til hermetisering, sukkererter og margsukkererter.

Åkerbønne, Vicia faba Foto: Rasbak

Åkerbønne dyrkes i Norge og har flere navn: Hestebønne, bondebønne, favabønne og fababønne. Planta inneholder over 30 prosent proteiner. Bønnene brukes i falafel og i en rekke oppskrifter. Søk for eksempel på «favabønner oppskrift».

Soyabønner: Mat eller drivstoff?

Soyabønne, Glycine max.Foto: Klaus Höpfner

Soyabønne er ei plante i erteblomstfamilien. De dyrkes ikke i Norge. Frøene er næringsrike og inneholder nesten 40 prosent protein.

Soyabønner kan kjøpes i vanlige butikker, enten som hermetiske eller som tørka. De tørka må legges i vann i omtrent et døgn, og deretter kokes i et par timer. Soyabønner kommer fra Sørøst-Asia. De har vært dyrka i Kina i over 5000 år. I dag står USA, Brasil og Argentina for mer enn 80 prosent av verdens produksjon. Soyaolje bruker vi når vi lager mat.

Mer belgvekster i Norge?

NHO, Næringslivets hovedorganisasjon, opplyser om dette:
– I norsk kraftfôr til husdyr er det i gjennomsnitt ca. 10 prosent soya.
– I norsk fiskefôr er det ca. 25 prosent soya.
– I 2014 brukte vi 646 000 tonn soyamel i husdyr- og fiskefôr i Norge. Dette tilsvarer 1,1 mill. tonn soyabønner.

I Norge er det snakk om å dyrke mer belgvekster. Det kan gjøre så vi ikke importerer så mye soya til fôr for dyr, og den kan gi folk mulighet for å spise proteiner som ikke er kjøtt. En artikkel i forskning.no forteller mer. Det er erter og åkerbønner de har valgt ut i forsøkene.

Jean Ziegler, tidligere ekspert på matvaresikkerhet for FN vil ikke bruke mat til drivstoff. Bjart Holtsmark, forsker ved Statistisk sentralbyrå sier at «Biodrivstoff trenger landbruksarealer og fører til økt avskoging.

Kanskje vi kan spise mer bønner fra soyaplanta? Her er noen oppskrifter

Rødkløver er erteplante

Rødkløver, Trifolium pratense.Foto: Anneli Salo

Rødkløver tilhører erteblomstfamilien. Det lilla blomsterhodet ser ut som en blomst, men det er en samling av mange små erteblomster. Hver lille blomst blir en belg med frø. Kan elevene telle hvor mange små blomster det er? Plukk blomsten fra hverandre. Humla stikker snabelen sin inn i hver av de små blomstene for å finne nektar. Da sprer den pollen fra blomst til blomst. Et annet navn på rødkløver er sukkertopp. Smak på de små blomstene. Kan noen gjette hvorfor den har fått navnet sukkertopp?

Rødkløver er god for jorda, fordi bakteriene den lever sammen med, binder nitrogen fra lufta. Nitrogen er gjødsel for jorda. Andre erteblomster det er lett å finne i Norge, er hvitkløver, tiriltunge, vikker og lupiner.

Fuglevikke er erteplante

Fuglevikke, Vicia cracca Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Det finnes mange vikker, som fuglevikke, gjerdevikke, skogvikke, bønnevikke, ertevikke, vårvikke og flere. De tilhører erteblomstfamilien. Navnet vikke kommer av «å vikke ei sag». Ordboka: » … bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær». Hvis vi ser på ei vikke, ser vi at de små bladene vender hver sin vei på blader som er nokså nye. Derav navnet. Fuglevikke klatrer.

Kan elevene finne hvor mange blomster det er på en stengel? Vikker som kaster frøene sine av sted, se kapittel 8.

Løvetann

Illustrasjon: Franz Eugen Köhler, Köhler’s Medizinal-Pflanzen

I kapittelbilde 2 ser vi det vokser løvetann. Løvetann, Taraxacum officinale, tilhører kurvplantefamilien, fordi blomstene sitter i en kurv. Planta kommer opprinnelig fra Europa og Asia, men vokser i dag nesten alle steder, unntatt i tropene og i polarområdene. For to hundre år sida var den uvanlig i Norge, men nå er den vanlig de fleste steder. Boiforsk kalle løvetann for «en nyttig plage».

Blomsterhodet består av mange små blomster og kan lage ca. 200 frø. Ei løvetannplantes mange blomster kan ha 3000 frø.

Alle blomstene er tungekroner, se plansjen over. Det er slike som du også finner rundt kanten på hestehovens blomster. Hver lille blomst har fem lange kronblader som er vokst sammen, men i tuppen er det synlig at det var fem. Det er disse fem sammenvokste kronbladene som omtales som ei tunge, derfor navnet tungekroner. Hver blomst har en tynn griffel med arr, de stikker opp og er godt synlige. Alle de små blomstene er hunnblomster.

Elevene bør få undersøke løvetann. Hvor mange små blomster sitter i kurven (tell de gule tungene)? Hvor mange kurver har hele planta? Hvor mange små blomster til sammen? Hvordan er de små blomstene festet i kurven?

Løvetanna lager frø, men den er vanligvis ikke blitt befruktet! Hver lille blomst kan utvikle frø uten pollinering, og de kan spire. Den nye planta blir en kloning av morplanta.

Store, fargerike blomster er vanligvis lokkemat for insekter. Men løvetanna trenger ikke insekter for å lage frø. Noen ganger skjer det likevel pollinering med insekter, og dermed kan det bli nye løvetenner som er litt forskjellig fra morplanta. Noen steder i Norge vokser det løvetenner som omtales som opprinnelige, og de har oftest vanlig befruktning (pollinering).

Frøene er små nøtter som flyr av sted med fnokken sin i vinden.
Løvetanna får besøk av mange insekter som leiter etter mat, og de finner blomstersaft (nektar) og pollen. Honningbier er glade i løvetann.

Rota er ei pelerot, slik gulrøtter har. Den inneholder mye næring for planta, som vokser seg stor og kraftig.

Løvetann kan spises og spilles på

Løvetann er ei plante som er og har blitt dyrka som mat og medisin. Bladene er best som grønnsak når de er nye, gjerne før blomsten springer ut. Legg noe over bladene og vent noen dager. Blader som ikke vokser i sola, har bedre smak.

Stilken er hul og inneholder hvit melkesaft. Får man den på hendene, blir safta nokså fort brun. Barn kan leke tatovering med den. Det som ikke er helt smart, er å få melkesaft på lyse klær. Det kan bli flekker som er litt vanskelig å få vekk. Det går an å spille på stilken! Brekk av et stykke, her gjelder det å prøve seg fram med kort og lang bit av stilk, stiv eller myk, liten eller større diameter. Bit forsiktig med fortennene i en ende for å gjøre stilken litt myk der du skal blåse. Blås forsiktig eller kraftigere. Det kan bli et helt utmerka blåseorkester! Eksperimenter: Hvordan blir lyden med tynn eller tjukk, kort eller lang stilk?

Løvetann har mange navn

På fransk heter blomsten pissenlit (piss-en-lit), tiss-i-senga, fordi den er vanndrivende, og dent-de-lion, løvetann, etter utseendet på bladene.
Svensk: Maskros. Ordet betyr på norsk mark-rose. Det er fordi mange små mark og larver og insekter liker å overnatte mellom blomstene i løvetannkurven.
Engelsk: Dandelion, en engelsk versjon av fransk dent-de-lion.
Tysk: Löwentzan
Spansk: Dent-de-lion
Dansk: Fandens mælkebøtte. Ordet fandens kommer av at løvetann sprer seg så veldig, og det er det ikke alle med hage som synes er så fint.

Hvitveis

Hvitveis, Anemone nemorosa Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I kapittelbilde 2 ser vi det vokser hvitveis. Hvitveis, Anemone nemorosa, tilhører soleiefamilien. Andre navn i Norge er blant annet Kvitsymre, kvitveis og geitsymre og sauesumar. Navn med geit og sau viser at hvitveisen har vært brukt som et merke for årstida. Når hvitveisen blomstra, kunne buskapen slippes ut på beite. Sauer, geiter og rådyr kan spise hvitveis, men kyr og hester gjør det ikke. Hvitveis er giftig for mennesker.

Den vokser over hele Europa unntatt lengst nord og lengst sør.

Når det regner og når kvelden kommer, bøyer blomsten til hvitveisen hodet og lukker seg. Den beskytter seg mot vann og fuktighet. Om morgenen åpner den seg igjen, og den snur seg etter sola. Hvitveisen er ofte rosa på baksiden. Frøene er små nøtter med hardt skall. Skallet må vekk før det kan spirer. Frøene (nøttene) faller ned på bakken, og det er maurene som finner dem, tar dem med seg og sprer dem.

Hvitveis har jordstengel

Hvitveisen blomstrer tidlig om våren før løvet kommer. Da er det ikke mye som skygger for sola, og den er nesten aleine om å ha nektar og pollen til insekter. Hvitveis formerer seg på to måter. Den danner jordstengler som vokser bortover under jorda. Den blir også pollinert av fluer, humler og små biller som vil ha pollen. Hvitveis har ikke nektar.

Jordstengler er ikke røtter, men stengler, altså det vi ofte kaller stilkene til blomsten. Jordstenglene vokser bortover. Jordstenglene har røtter som vokser ned i jorda og stengler for blader og blomster som vokser oppover. Når den danner jordstengler, sprer den seg som et teppe. Også hestehov, liljekonvall og kveke har jordstengler.
Se NRK-fim om hvitveisen

Blåbærblomst og blåbær

Blåbærplante med knopper Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I kapittelbilde 2 ser vi ei blåbærplante som ikke blomstrer ennå. Blåbær,Vaccinium myrtillus er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Vaccinium betyr bærlyng på norsk.

Planter i lyngfamilien vokser i kalde strøk, og i Norge opp til 1700 meter over havet. Blåbær vokser over hele Europa, men ikke rundt Middelhavet.

Humleskolen er på blåbærtur om våren Det er fine bilder av humle og blåbær, og beskrivelse av forholdet mellom humle og blåbær og av hva man kan gjøre på en tur i skogen.

Blåbær på busk Foto: S. Urala

Blåbærblomster Foto: Frank Vincentz

Blåbærblomster på busk Foto: Isidre blanc

Blåbærblomst Foto: Frank Vincentz

Finner dere blåbærblomst? Da kan dere spise dem. Smaker de noe? Humla liker safta inni blomsten.

Blomstene til blåbærplanta har sammenvokste kronblad og ser ut som små klokker. Elevene kan se inn i blomstene med luper. Blomsten har en griffel og ti støvbærere. Ta blomsten fra hverandre og se. Kan dere se de små krokene som sitter på pollenbærerne? De ser ut som små horn. De stenger andre innsekter enn humla ute! Men humla er stor og kommer forbi. Da drysser det pollen på hodet til humla.

Blåbærblomsten har mye nektar. Blomsten har en smal åpning og den henger ned. Men humlene finner veien. Blomsten og humlene er tilpassa til hverandre. Hør humlenes summing i skogen når blåbæra blomstrer. Uten humlene blir det ikke mye blåbær i skogen.

Blåbær er saftige og gode å spise og har mye antioksidanter, vitamin C og jern. De får mange frø som spres med fugler og dyr.

Blåbær og sopp vokser sammen

Flertallet av artene i lyngfamilien, som blåbæra, lever i næringsfattig jord. Den viktigste grunnen til at de kan leve under slike vilkår, er at det er sopp i jorda der. Det er et symbiotisk forhold mellom lyngplanta og lyngsoppen erikoid mycorrhiza. (Mykorrhiza – gresk: mykos, sopp. Rhiza – røtter. Erica – lyng). Soppen bor på røttene til planta.

Fra planta får soppen sukker og vitaminer. Soppen har lange røtter, eller sopphyfer, som henter vann og næring fra jorda, som plantene trenger for å vokse. Blåbærplanta er altså avhengig av humler og en bestemt underjordisk sopp for å vokse.

Butikker selger blåbær som er importert fra Nord-Amerika. De er i slekt med de norske blåbæra og heter Vaccinium corymbosum. De har ikke lilla saft og er hvite inni.

Linerle

Linerle Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Linerla, Motacilla alba, er tegnet inn i hagen til Jenny og Samir i Kapittel 2. Linerla spiser insekter. Linerla flyr til Norge om sommeren fra Sør-Europa og Nord-Afrika. Den kommer i mars-april for å spise insekter og hekke. Å hekke betyr at fuglene parer seg, bygger reir, legger egg, ruger og aler opp unger. Begge foreldrene ruger og begge mater ungene. Linerla er utbredt over hele Norge. Den har flere navn, blant annet vippestjert. Det at den spiser insekter, gjør at den trives ved vann, fordi mange insekter klekkes der.

Om høsten flyt linerla tilbake, for den kan ikke leve i Norge om vinteren. Den er altså en trekkfugl.

Se film som viser linerla som fanger insekter og mater unger i reiret.
Hør linerle hos miljolare.no.

Les om fluer som lurer fugler, så de ikke blir spist

Epletre

Epleblomst Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I kapittelbilde 2 er epletreet nettopp begynt å blomstre. Det er et matepletre (Malus domestica). Epletreet tilhører rosefamilien. Formødrene til våre epler er sannsynligvis villeplet som vokste i fjellene i Sentral-Asia. Sannsynligvis blei villepler innført til Norge i steinalderen. Osebergskipet fra 820 hadde ei bøtte med villepler. Det vokser villepler i Norge nå også.

Epleblomstene blir mest pollinert av humler, bier og blomsterfluer. Mange blomsterfluer har kamuflasjefarger, de likner på veps eller humler, slik at fugler ikke så ivrig vil spise dem. Se fortelling om det. Kan elevene se forskjell på blomsterfluer og humler ute eller på bilder? Har blomsterflua pels?

Eplet er en blomsterbunn med frø i. Elevene kan undersøke eplet med kniv før de spiser det. Hva med å steike hele epler i ovnen? Lage eplekake? Steike epler på bål på tur? Skjære epler i båter, legge i steikepanna med kanel og sukker …

Naturfag.no viser hva elevene kan gjøre med epler. Hvorfor blir det brunt når vi skjærer i det? Hva kan vi gjøre for at det ikke blir brunt? Det er noe å tenke på når vi skjærer eplebiter til en salat.

Hva med å modne bananer med epler? Vil det samme skje med en avocado?

Bjørk

Bjørk med hunn- og hann-rakler Illustrasjon: Svetlana Voronkova

I Kapittelbilde 2 har bjørka begynt å få løv. Bjørka tilhører bjørkefamilien og blomstrer i april-mai. Blomstene sitter i rakler. En rakle er en blomsterstand med mange små enkjønnete blomster på. Hunn- og hann-rakler sitter på samme tre hos bjørka. Bjørka pollineres av at pollen blir spredt med vinden. Bjørka slipper ut store mengder med pollen. Mange mennesker er allergiske mot bjørkepollen.

Det er fire arter av bjørkeslekta som vokser i Norge: Vanlig bjørk, dvergbjørk, fjellbjørk og hengebjørk.

Frøene er nøtter, og de er utstyrt med noe som likner på vinger. Vingene gjør at vinden kan blåse nøttene langt av sted.

Frø fra bjørk Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Hvor blir det av alle bjørkefrøene? Her er et eksempel på en undersøkelse gjort av elever

Hvis det er en botanisk hage i nærheten, kan den besøkes? Her er et eksempel på opplegg for elever om trær

Rogn

Rogn med bær Illustrasjon: Svetlana Voronkova


Rognetreet, Sorbus aucupari ser vi i kapittelbilde 2, og det har begynt å få blader og blomster. Rogn er et løvtre i rosefamilien. Rogn har en klase med blomster som lukter sterkt. Blomstene trekker til seg humler, bier og fluer.

Rogna får klaser med bær, men som egentlig er små epler. De er sure å spise fra treet, men syltetøy av bæra smaker godt. Fruktene blir spredd med fugler.
Rogna vokser i nesten hele Europa, i Vest-Tyrkia og Vest-Sibir. Den vokser i hele Norge, også til fjells opp til 1500 meter. Miljølare.no om rogn.

Nettsted om trær, det er en bildeserie som viser rogna gjennom alle årstider

Selje, Salix caprea

Selje om våren Foto: Eirik Hanssen

Selje i blomst er tegnet inn på kapittelbilde 2. Det er i kapittel 1 du finner tekster om den.

Gulrot

Gulrøtter, Daucus carota, har mange farger Foto: Larsinio

I Kapittel 2 sår Jenny og Samir gulrøtter. Gulrot er en toårig rotvekst i skjermplantefamilien. Rota er ei pålerot, den spiser vi, og den utvikles det første året. Hvis vi ikke spiser den, lever rota et år til som en lagerplass for sukker. Sukkeret bruker planta til å lage blomster med frø det andre året.

Gulrot får den oransje fargen fra betakaroten, som blir omdannet til vitamin A i menneskekroppen. A-vitamin er for eksempel bra for synet.

Det er 22 arter gulrøtter, de er i mange farger og fasonger. Gulrøtter ble opprinnelig dyrka i middelhavslandene og i den sørvestlige delen av Asia, og det startet for en 2000 år sida. Gulrot dyrkes nå i alle verdensdeler, og særlig mye i Europa. I Norge er den kjent fra ca. 1660. Den dyrkes over hele landet, og er en av de grønnsakene vi spiser mest av i Norge.

Elever kan så gulrøtter inne og ute. Prøv med melkekartong inne!

Hva elevene kan gjøre og lage

Lupe er fint!



Undersøkelser blir mer interessante og morsomme hvis hver elev har et forstørrelsesglass/ei lupe i handa. Det går an å få luper til en 30 kroner stykket. Søk på læremiddelfirma.Før dere går ut: Hvilke tegn på vår tror dere at dere kan finne? Gå ut og se. Ta med lupe. Ta foto. Lag en presentasjon, elevene forteller hva de så. Stemte funnene med gjettinga på forhånd?

Når kommer våren?

Miljølare.no har et kapittel som heter Når kommer våren? De viser hvordan elevene lett kan notere de første gang ser bestemte blomster, trær som får løv, insekter og fugler. Hva med å fotografere? Det gis bakgrunnsstoff. En kan se hva andre har rapportert og få ideer.

Vår hos Naturfagsenteret

Naturfagsenteret har forslag til mange aktiviteter. Se Vår hos naturfag.no: Det er laget ferdige grubletegninger som elevene kan bruke for å diskutere mulige svar på flere spørsmål. Her er det forklaringer og forslag til hvordan elevene kan finne ut ting sjøl. Det er samla steder for fuglelyder og ulike observasjonsmåter.

Når kommer linerla til dere?

Linerle med insekt i nebbet Foto: Algirdas

Linerlene kommer til Norge fra landene rundt Middelhavet og fra Midt-Østen. Det kommer i mars, de fleste i april, og drar tilbake i september eller oktober. Når kommer den dit dere bor?

Kan dere finne linerla? Se filmen  og forsøk å finne fuglen ute. Filmen laget av Alex Brackx Natuurgids.

Se film om linerle som mater ungene sine, hun gulper opp maten og henter mer. 1 minutt. Filmen laget av Jos Vroegrijk.
Kan dere kjenne igjen sangen til linerla? Miljolare.no har opptak av fuglelyder.

I skog og mark

Maur

Mauren kommer ut av tua om våren Foto: Eirik Hanssen

I skogen kan dere kanskje finne maurtuer når dere går tur. Sola varmer maurtua, og mauren går ut for å finne mat til flokken og ting til å reparerer tua med. Maurene har boss langt nede i tua om vinteren. Dere ser kanskje at der er veldig mange maur oppå tua? Det er i tilfelle maur som varmer seg. Så går de ned i tua og varmer den også.

Meitemark

Meitemark kryper ned i gangen sin Foto: Eirik Hanssen

Meitemark som bor øverst i jorda, fryser i hjel om vinteren (eggene deres kan ligge nede i jorda, så det blir nye mark igjen). De lange meitemarkene bor i dype ganger, og der har de ligget i dvale om vinteren. Så merker den at jorda blir varm, og den kommer opp. Dere ser dem kanskje først på fortau når det har regna? Meitemarken lager god jord for plantene. Den lager jorda, rett og slett. Det står det mer om i Kapittel 6 og 7.

Humler

Humle Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Et hyggelig tegn på vår, er humlene. Dronningene våkner først, og starter straks med å finne mat, lage bol og legge egg. Seljeblomstene er viktige, de blomstrer samtidig som humla våkner om våren. Men kan dere finne ut hvilke andre blomster humla får mat fra? Kapittel 5 handler om humla.

Gaukesyre

Gaukesyre Foto: Hanna Zelenko

I skogen kan dere kanskje smake på gaukesyre! Mange steder er skogbunnen lysegrønn med disse bladene. Blomstene er små og hvite og har rosa striper. Gaukesyra kommer om våren, og mange mennesker tar en neve med blader, blomster og stilker og spiser når de går tur og blir tørste. Gaukesyra vokser i nesten hele Norge og Europa og i deler av Asia.

Hvorfor heter den gaukesyre i Norge? Er det fordi den kommer opp når gauken/gjøken kommer til Norge og begynner å gale ko-ko? Gauken/gjøken bor i Afrika sør for Sahara. Den kommer til Norge og spiser insekter og får unger om sommeren. Så drar alle tilbake til Afrika igjen.

Så frø

I Kapittel 2 sår Jenny og Samir frø. Vi regner med at det er mulig på skolene å så, ute eller inne. Det finnes mange erfaringer på Internett, for eksempel:

Skoletorget.no- Agurkdyrk

Utdanningsbytt.no – elever selger planter og drar på tur

Hageselskapet.no- så innendørs

Hagen i boks- 6 spiselige ting du kan så innendørs

Finn erteblomster

Finner dere noen erteplanter dere kan grave forsiktig opp og se om dere finner små, hvite knoller på røttene? Der bor Rhizobium-bakteriene som får planta til å lage frø med protein!

Hvis dere finner blomster i erteblomstfamilien, så ta lupene fram! Forsøk å finne blomsterdelene fane, vinger og kjøl – sjøl på de helt små blomstene. Kløverhodet har mange små blomster. Finner dere griffel og støvbærerne som har gjemt seg inne i kjølen?

Vikke Foto: Hadal

Rødkløver, Trifolium pratense Foto: Anneli Salo

Hvitkløver Foto: Hugo.arg

Tiriltunge Foto: Bjoertvedt

Lupine Foto: Friedrich Böhringer

Lusern eller alfalfa Foto: H. Zell

Sukkererter

Undersøk en belg av sukkerert (kan kjøpes). Hvordan sitter ertene fast? Spis belgen, spis ertene. Hvordan smakte det?

Spør om foreldrene kan gi bort esker og poser som det har vært bønner, linser eller erter i. Ta med på skolen og les på pakkene. Hvor kommer de fra?

Hvor mange erter? Fyll tørre erter i et glass. Gjett hvor mange erter det er i glasset. Tell ertene. Gjett hvor mange nye erter det kan bli hvis dere sår dem. Tenk: Hver ert blir ei plante. Hver plante får 20 belger. Hver belg får fem erter. Hvor mange erter blir det til sammen? Når dere regner ut svaret: Var det slik dere gjetta?

Lag hummus av kikerter

Hummus kan spises som den er, eller has på brød, eller spises sammen med annen mat.

Kok kikerter eller bruk kikerter fra en hermetikkboks.
Mange elever kan sikkert få oppskrifter hjemme.
Kan grupper av elever bruke ulike oppskrifter?
Kanskje det går at å lage en oppskrift sjøl?

Hvem kan finne en oppskrift på ertesuppe?

Sammenlikn kurvblomster!

Hestehoven kommer før løvetann. Men hvis den ene er sein og den andre er tidlig, er det mulig å finne eksemplarer som vokser samtidig. Da kan en sammenlikne.

Løvetann Foto: Uwe H. Friese, Bremerhaven

Hestehov  Foto: Eirik Hanssen

Her er det fint med luper! Plukk fra hverandre kurven med blomster. Ser dere at det er mange små blomster? Se på de små i lupe. Finner dere støvbærere og griffel? Kronblad? Smak på de små blomstene til løvetann. Smaker den noe? (Løvetann er spiselig). Hva er det som ser ut som små kuler i hestehoven? Sammenlikn hestehov og løvetann: Hva er likt og hva er ulikt?

Kan dere lage lyd med stilken til løvetann?

Undersøk selja

Hannblomst (selje) Foto: Eirik Hanssen

Nærbilde av selje Foto: Eirik Hanssen

Undersøk hunn- og hannblomstene til selja. Ta dem med inn. Lupene må med. Selja er beskrevet i kapittel 1.

Undersøk bjørk

Bjørk med hunn- og hannblomster  Hunnblomstene står opp. Hannblomstene henger ned. Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Finner dere hunn- og hannrakler på bjørka? Plukk fra hverandre og studer. Er det mulig å se hunnblomstene? Når hannblomstene er modne og har mye pollen: Forsøk å riste pollen oppi et glass. Studer. Spør om noen er allergiske først. Aktiviteten kan gjøres ute.

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene.

Filmer til læreren

urbandyrking.no

  1. Birds of Norway Spring.
    Laget av: Lasse Midling Jenssen Gautestad 
    5 min 55 sek 

    Vi ser en rekke fugler. Navnet på fuglen er oppgitt. Siden noen navn ikke er oversatt til norsk, skriver vi hele lista over fugler her: 
    Svarttrosthann som synger 
    Dvergspett hakker etter mat  
    Flaggspett hakker på et tre og spiser litt maur 
    Rødstrupe 
    Bokfinkhann 
    Kjernebiter (hawfinch) 
    Gråtrost lager reir (lat. Turdus pilaris) 
    Svarthvit fluesnapper med reir i fuglekasse (lat. Ficedula hypoleuca) 
    Stær i fuglekasse 
    Løvsanger (lat. Phylloscopus trochilus) 

    Fugler i eller ved vann 
    Kvinand 
    Hettemåke 
    Knoppsvane 
    Toppdykker 
    Sothøne 
    Fiskeørn 

  2. Love birds – Earth’s Seasonal Secrets: Spring Episode 4 – BBC One 
    Laget av BBC 
    2 min 48 sek  
    Vi ser to fugler som var kjærester før vinteren, og som ser hverandre igjen nå om våren. De kan gå på vannet! 

  3. Tiurleik – Glimt fra våren 2014 
    Laget av Øyvind Duus 
    3 min 48 sek 

  4. 2014 Tiurleik med en tiur like ved teltet 
    Laget av Arne Flor   
    2 min 54 sek 
    Vi ser en tiur i nærbilde og hører lydene tydelig. 

  5. Orrhaneleik i Trillemarka  
    Laget av: Alex Strand   
    4 min 46 sek 

  6. Eplet som forsvant  
    Laget av: Snøballfilm, utgitt av Skog og Landskap 
    8 min 50 sek 
    En film for læreren om hvor viktig det er med biologisk mangfold  

  7. A teacher growing green in the South Bronx 
    Stephen Ritz  TED talks 
    13 min 33 sek 
    Andre interessante personer som snakker om skole på TED er for eksempel Sugata Mitra og Charles Leadbeater.  

  8. Elevene har fått ni filmer som handler om våren på ulike måter

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 2.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

  • Et tre, Bjørk, Rogn, Blomst, Epletre, Samir, Samir sår frø (peker på hendene), Jenny, Hen, Katt, Bed med jord, Pose med frø, Spade, Pinne, Skilt , Hvitveis, Løvetann, Rødkløver, Fuglevikke, Blåbærblomst, En fugl, Linerle.

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 2.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 2:

Kurvblomst
Stengelen
Bladet lager lufta vår
Plantene lager oksygen til oss
Hull som en munn
Meitemark under fotballbanen
Våren er en årstid
Gjøken om våren
Myrsanger med gjøk-unge
Smak på gaukesyre i skogen
Se bjørnunger!
Meitemark
Spring is here – våren er her
Erteblomst og humle
Røttene til erteplanta
Linerle
Linerla er en trekk-fugl
Løvetann
Fuglevikke
Fuglevikke kaster frøene
Rødkløver
Rødkløver-hodet
Hvitveis
Gulrot
Soyabønne
Soyabønner er mat

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 2.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 2