10 – Da Jenny og Samir ville bli med gjessene til Afrika. Tilpasning til vinteren.

Mål for kapittel 10

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. Temaet er høst og planters og dyrs tilpasning og forberedelser til frosten om vinteren. Spørsmålet som stilles tidlig i fortellinga til elevene, er om alt dør om høsten eller ikke.
  2. Vi ønsker å vise mange måter som dyr og planter tilpasser seg på. Fugler kan fly til varmere land der det er mat, dyr kan gå i dvale, gro tjukkere pels, lagre mat om høsten, produsere frostvæske. Planter kan slippe bladene og produsere frø som ligger i dvale om vinteren. Alt for å unngå å fryse eller sulte i hjel. Begrepetevolusjonintroduseres. 
  3. Vi ønsker at elevene, utpå høsten, kan undersøke om det er forandringer ute. Er det insekter som flyr omkring? Hvordan er plantene? Er det noen meitemark å se? Og hvordan er det med menneskene? Hvordan har elevene allerede begynt å tilpasse seg kaldere vær enn det er om sommeren? Hva gjør voksne ute og inne når vinteren nærmer seg?

 

Om kapittelbildet

 

I kapittelbilde 10 ser vi Hen som reparerer romskipet. Katt er forundra over is, og studerer ørret. På bakken ligger ei død humle. Jenny blir trist og tenker på at alt dør om høsten. Men gjør det det? Hen oppfordrer dem til å undersøke, og det er lettere å gjøre det som liten. Hen, Jenny og Samir blir små.  

Hen forteller at dyr og planter har tilpassa seg kjølig klima og frost gjennom millioner av år, med små forandringer over veldig lang tid. Hen forteller hva evolusjon er: Utvikling. Jenny forstår at naturen lever videre gjennom vinteren, og begeistres ved synet av en flokk med villgjess på vei mot sør. Den lander for å hvile og spise, og Jenny foreslår at hun og Samir kan gi dem frø, slik at de tar med noen trær til varmere land! Og bli med! Gjemme seg i fjærene! Men der er Hen rask, gjør dem store – og fuglene flyr videre. Jenny har fått en ny tanke: «Alt lever – på en eller annen måte». 

Kapitlene 8, 9 og 10 handler på hver sin måte om høsten. Det kan vært smart av læreren å skaffe seg en oversikt over stoffet før en begynner på et av dem.  

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planeten. https://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 10, lang og kort

lang fortelling

kort fortelling

Samtale om fortellinga

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Det er ikke noe som skal være skriftlig, men heller brukes for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

– Hvilken årstid er det i denne fortellinga?
– Hvorfor er Jenny så trist?
– Samir har en hypotese om at de bare kommer til å finne ei mus som fryser til is. Hva svarte Hen på det?
– De fant jo ei død humle. Hva har den gjort i hele livet sitt om sommeren før den døde?
– Hvordan kan humlene leve videre, sjøl om vinteren kommer?
– Samir tenkte at «høsten og vinteren gjemmer våren». Hva mente han med det, tro?
– Hen snakka om hvordan insekter og dyr har klart å leve i kulda, litt etter litt. Hvordan tror dere det kan ha skjedd?
– Hvorfor flyr gjessene i en V?
– «Kanskje de kan ta med noen trær,» sa Jenny om gåseflokken. Det går jo ikke. Hva tenkte hun på?
– Samir sa: «De kommer til å bæsje bjørk og epletrær hele veien til Nord-Afrika». Hva mente han?
– Hva tror dere hadde skjedd hvis Jenny og Samir – som små – hadde gjemt seg mellom fjærene til gjessene? Hvilke muligheter kunne det være?
– Jenny og Samir takka for at Hen stoppa dem. Hva slags blomster fikk Hen?
– Hvorfor synes Hen at frø er det fineste, tro?
– Hva mener Jenny: «Alt lever – på en eller annen måte»?

 

Fuglene forbereder seg til vinteren

Grågåsa

Grågåsa, Anser anser, er en trekkfugl. Ordbokas definisjon av å trekke: «dra i flokk, være på vei». Grågåsa er den største av de grå gjessene. Det er ca. 20 000 grågjess i Norge. De flyr til Norge fra Spania og Nederland om våren, og flyr tilbake om høsten. De drar fra Norge tidligere i 2012 enn i 1990. Før dro de 29. august, nå drar de 14. august. Hvorfor? Er det fordi starten på gåsejakta ble endra i 1997 fra 21. august til 10. august? De kommer tidligere hit om våren også, før var det 12. april, nå er det 4. april. Er det kanskje på grunn av mildere vær tidligere på våren?

Om våren kommer de for å hekke, som betyr å legge egg og ale opp unger. Gjessene danner par når de er tre år, som varer så lenge de lever. Reiret lages i busker og gress på holmer og skjær. Hunnen ruger i nesten en måned. Begge passer ungene i nesten to uker før de kan fly godt nok.

De lever i kystområder i hele Norge og ved ferskvann. De spiser på land, mest gress, blader, korn, røtter og vannplanter. Det blir det lite av om vinteren i Norge, så de drar. Noen overvintrer i Sør-Norge hvis vinteren ikke er så kald.

Gjess flyr i plog

Det er tyngst å fly først i plogen, men fuglene bytter plass hele tida. Det er store fordeler med å fly i plogformasjon. Når en stor fugl flyr, slår den lufta ned. Lufta bak fuglen stiger opp igjen. Neste fugl har nytte av at lufta stiger opp, for den får mindre luftmotstand når det er dens tur til å slå lufta ned. Og når denne nummer to slår lufta ned, blir det en fordel for fugl tre og så videre bakover. Se tegning her.

Leg merke til at gjess snakker med hverandre når de flyr i plog, de høres lang vei. Hva sier de? Har elevene hørt dem?
Se teksten «Formasjon sparer krefter» fra NRK Viten.

Rødnebbterna forbereder seg til vinteren

Rødnebbterne med fisk i nebbet Foto: Dirk Ingo Franke

Rødnebbterna, Sterna paradisaea, er en trekkfugl. Rødnebbterna drar fra Sørpolen i mars, kommer fram til Norge og Svalbard i mai. Da er det lys hele døgnet i nord. Den kommer hit til Norge om våren for å hekke, det vil si legge egg og få unger.

I august/september, når det blir mørkere her, flyr den av sted med ungene til Sørpolen igjen, der det nå er lys hele døgnet.

Ingen andre fugler eller dyr kan komme så langt. Ingen andre dyr har så mye sol som dem.

Når rødnebbternene skal fiske, kan de stå nesten helt stille over sjøen og sikte på en fisk. Så stuper de raskt ned. De spiser små fisk, særlig mindre torsk. Her i nord finner de også krepsdyr og børstemarker.

Det er mange som spiser eggene og ungene til rødnebbterna. Det er polarmåke, isbjørn og fjellrev. Rødnebbterna lever mest i store flokker, i kolonier på to hundre fugler kanskje, og når det kommer et dyr som vil spiser egg og unger, flyr fuglene opp i store mengder og klarer ofte å jage inntrengeren.

Disse fuglene kan bli gamle, til å være fugler. En fugl som var blitt ringmerka, var 35 år gammel. Det var ekstra gammel, men det er ikke uvanlig at de blir 25 år, enda de har en så lang flyveferd to ganger i året.

 

De røde områdene viser hvor rødnebbterna lever når det er sommer i Norge. Pilene viser hvor den flyr. Foto: Andreas Trepte

Hør lyden til rødnebbterna her.

Fiskemåke

Fiskemåke Foto/Illustrasjon: ukjent

Fiskemåka, Larus canus, er en trekkfugl. Om våren kommer den fra steder langs kysten av Vest-Europa. Hvorfor kommer den hit om våren, – ei fiskemåke kan vel spise fisk om vinteren der havet ikke fryser? Det er bare det at det meste av det fiskemåka lever av, er insekter, larver og mindre krepsdyr. Og den legger egg og aler opp unger i fjellet, ved ferskvann og ofte over tregrensa. Den spiser fisk også, men ettersom den lever mest av annet enn fisk, flyr den til Norge om våren, når det er mye insekter her. Derfor drar den tilbake om høsten, vekk fra vinteren i Norge, som byr på lite mat for fiskemåker. Enkelte fiskemåker overlever langs kysten i Sør-Norge.

Mer å lese om fiskemåke.

Insekter med frostvæske

Om vinteren finner ikke insektene mat. Og det verste for insekter er at de fryser til is. Da dør de. Mange insekter dør. Men vi ser jo hvordan insekter flyr omkring om våren! Så mange klarer seg hvis de forbereder seg. Noen insekter tilpasser seg ved å forandrer kroppen sin om høsten. De begynner å lage noe inni seg som vi kan kalle frostvæske. Det gjør at vannet i dem ikke fryser. De gjemmer seg og ligger helt stille, i dvale, de bruker ikke energi. Det ser vi på en film fra NRK super. Vi får se en larve som faktisk fryser til is, uten å dø. Når våren kommer, lever den videre. Filmen varer i 1 minutt og 20 sekunder.

Sitronsommerfuglen forbereder seg til vinteren

Sitronsommerfuglen tilpasser seg vinteren. Den må spise mye hele sommeren for å ha et lager av næring om vinteren. Den kan overleve med is på kroppen på en kvist! Om høsten merker den at det blir kaldere, den finner seg en kvist nede ved bakken, og henger der til våren kommer. Kroppstemperaturen kan gå ned til null grader. Når sola varmer den om våren, kan den fly. Den er ofte den første sommerfuglen ute om våren.

Sitronsommerfuglen har en uvanlig lang sugesnabel som gjør at den kan drikke nektar fra dype blomster. Den bidrar til å spre blomsterstøv. Den lever i Norge, Europa, Nord-Afrika, Tyrkia, Syria og østover til Japan. Det er ikke mange helt nord i Norge.

Dagpåfugløye og neslesommerfugl overvintrer også som voksne individer. De finner en stille krok som i et skjul, bod, garasje, vedstabel, eller en fold i en hyttegardin. Hvis du finner en sommerfugl i dvale, la den være mest mulig i fred.

Her er en tekst om hvordan mange forskjellige insekter overlever vinteren. Det er mange måter!

Insektenes syklus

Noen insekter forvandler seg fullstendig fra de er larver og til de er voksne. Det er biller, sommerfugler, årevinger og flere. De fleste insektene fryser i hjel om vinteren. Men det overlever så mange, at de fortsetter å leve videre som art når vinteren er over.
Her er en film i «time laps», hurtigfilm, som viser den fullstendige forvandlingen hos en monarksommerfugl. Vi ser larven spise av et blad. Larven henger seg fast på en kvist. Den lager et hylster rundt seg sjøl. Da er den blitt en puppe. Der blir den forvandlet en sommerfugl. Så ser vi en stor sommerfugl klemmer seg ut. Filmen varer i 2.42 min. Laget av FrontYardVideo.

Denne sommerfuglen har gjennomgått en fullstendig forvandling. Det er å gå fra egg til larve til puppe til sommerfugl. Til sammenlikning har for eksempel øyenstikkerne ufullstendig forvandling, de har ikke et puppestadium.

Mange insekter dør om høsten når kuldegradene kommer. Men mange overlever i et annet stadium, nemlig som egg, larver eller pupper. Da er de plassert på steder hvor det blir lite eller ingen frost.

Tegnefilm om sommerfugl

Se tegnefilmen Life Cycle of a Butterfly. Det er en tegnefilm for store og små på 5 min. Larven kommer ut av egget, spiser eggeskallet, spiser bladet den sitter på, vokser, skifter hud, så den kan vokse mer. Når den er stor nok, henger den seg fast i en kvist og lager et skall rundt seg sjøl, et hylster (chrystalis på engelsk). Larven er nå en puppe eller pupa (engelsk). Inni hylsteret forvandler puppen seg til en sommerfugl, det kan ta en fjorten dager. Sommerfuglen kommer ut. Vingene er små og våte. Sommerfuglen bruker noen timer på å pumpe kroppsvæske (vann) inn i vingene, så de blir større og den kan fly. Filmen oppsummerer syklusen i en tegning. Metamorfose, fullstendig forvandling. Filmen er laget av Smart Learning for All.

Se også hva Marihøna gjør i hurtigfilm: Time Lapse of Lady Beetle Life Cycle av timvid. 4 min.

Hvordan fisk overlever vinteren

Ørret eller aure

Ørret

Ørret eller aure (Salmo trutta) har et navn som forbinder den med grus. Store norske leksikon sier: «Aur, oftest brunfarget blanding av sand, grus og stein». Navnet på auren, eller ørreten, kommer fra det norrøne navnet aurriði. Det betyr den som svømmer rundt omkring over grusbunnen når det er tid for å gyte.

Ørret er en laksefisk og godt likt som mat for mennesker. Noen bor i ferskvann, noen i saltvann. Alle forplanter seg bare i ferskvann. Ørreten gyter oftest om høsten. Å gyte er navnet på en befruktning som skjer utafor kroppen. Derfor skjer den mest i vann. Hunnen gyter/føder/klemmer ut eggene sine. Rogn er navnet på egg som gytes i store mengder. Hannen sprøyter sæden sin over eggene. Fiskenes sæd kalles melke. Ørretens befrukta egg klekkes seint på vinteren eller om våren. Frosk, padder og meitemark har også befruktning utafor kroppen, og det kalles ytre befruktning.

Egg i bekker

Ørreten liker å legge eggene der vannet er i bevegelse, altså i bekker. Det er antakelig fordi det er mer oksygen i vann som beveger seg. Hunnen graver ei grop i sand og småstein med halen, og der legger hun eggene. Hannen sprøyter melken over. Hunnen dekker gropa med sand og småstein. Hunnen legger mellom ett og to tusen egg per kilo fisk. Veier hun 10 kilo, legger hun altså mellom ti og tjue tusen egg. Det er en stor påkjenning for hunnen. Hun blir tynnere.

Eggene ligger i gropa i bekken om vinteren, og når yngelen kommer ut av eggene om våren, har de spist opp næringa som er i egget. Det er bare noen få prosent av yngelen som overlever det første året, for eksempel blir de spist
.
Ørreten, auren, lever langs kysten mange steder i verden. Den kan også leve i vann som ligger høyt til fjells.

Les mer hos Illustrert vitenskap.

De fleste fisk har ingen innvendig produksjon av varme, og de har en kroppstemperatur omtrent som vannet de svømmer i. Er vannet for kaldt, kan fisken dø, fordi vannet som er inni fisken kan fryse. Fisk i ferskvann kan leve hvis det bare er is på overflata av vannet. Derfor kan vi fiske ved å lage hull i isen.

Fisk i ferskvann kan dø, sjøl om det er is bare på overflata. Hvis isen har ligget lenge, kan det ha blitt for lite oksygen i vannet.

Karuss tåler å bli nedfryst

Karuss Foto: Karelj

Karuss, Carassius carassius, er en karpefisk. I Norge bor den i små tjern, mest på Østlandet og Sørlandet. Et tjern er et lite vann i skogen hvor det ofte er myr. Tjern kan fryse til bunnen om vinteren. Det spesielle med karpefisken, er at den kan tilpasse seg vinteren og overleve som dypfryst. Den ligger stille på bunnen og trenger ikke oksygen. Når den ikke får oksygen, lager den etanol (alkohol). Alkohol fryser ikke. Karussen lager frostvæske, alkohol, som gjør at den kan overleve i flere måneder. Det blir jo en slags dvale.

Pattedyr forbereder seg til vinteren

Ekornet forbereder seg til vinteren

 

Ekorn som spiser

Ekorn Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Ekorn, Sciurus vulgaris, er en gnager i ekornfamilien. Ekornet forbereder seg til vinteren på to måter: Den får ny pels og den samler mat.

Ekornet bor i trærne, men løper rundt på bakken også. De fleste ekornene bor i granskog eller furuskog, for der er det mye kongler med mat i hele året. Ekornet skreller vekk konglebladene med tennene og finner frøene som den spiser. Det er lett å se på bakken at ekornet har spist, særlig på snøen. Ekorn spiser også knopper og nøtter fra løvtrær. Sopp og insekter er fint, og fugler og fugleegg.

Ekornet gjemmer mat mange steder om høsten og er veldig travel. Den samler mat til vinteren.

Pelsen til ekornet er brun eller gråbrun. Om høsten skifter ekornet pelsen. Den mister de brune hårene og får nye, gråere hår. Da er den ikke like lett å se for dem som vil spise den. Den nye pelsen er tjukkere og lengre. Om våren blir den brun igjen, og kan lettere gjemme seg om sommeren. Det skjer en tilpasning til både vår og høst.

Ekornet har lang hale med mye hår. Den bruker halen til å holde balansen med. Når den sover, legger den halen rundt seg for å bli varm. Ekornet har klør på beina som er fine å klatre med.

En mår som liker ekorn Foto: Daniel Ahlqvist

Ekornet er maten til andre dyr som mår, ugler og røyskatter. Når ekornet løper på bakken, kan det komme katter, hunder og rever som tar det.

 

Det røde området viser hvor ekorn lever

I denne filmen får vi se et ekorn på fuglebrett. Filmen varer under 3 min. Laget Eirik Sommervold.

Haren forbereder seg til vinteren

Hare om sommeren Foto: Banangraut

Haren, Lepus timidus, har brun pels om sommeren. Om høsten blir pelsen gråere og gråere. Så blir pelsen hvit, akkurat som snøen. Den får mer pels på ørene og føttene, og pelsen blir tykkere, så den ikke fryser så mye. Når pelsen er hvit, er det ikke lett for andre å se den. Rever, ulver, gauper og ørner vil spise harer. Haren gjemmer seg om dagen. Om natta kommer den fram og spiser. Den spiser på busker. Den gnager på kvister og knopper og bark.

Noe å tenke på: Hva om snøen kommer mye seinere enn vanlig, eller om det nesten ikke blir snø om vinteren? Hva skal haren gjøre da?

Haren hopper mot oss Foto: MurielBendel

Det er lett å kjenne igjen sporene til haren i snøen. Her løper haren mot fra oss. Haren slenger bakbeina fram, så de kommer først, og så setter den ned forbeina, og så slenger den bakbeina fram … Prøv å hoppe som en hare!

Her er en film fra Canada, men den kunne vært fra Norge. Det er ei sulten gaupe som jakter på en hvit hare. Haren er god til å løpe, sjøl i snø, det er sikkert. Se begges poter, de er brede. Filmen varer i 3 min. Laget av The Animal Experts

Elgen forbereder seg til vinteren

Elg spiser på kvister Foto: Billy Idle

Alces alces er et hjortedyr. Se kartet over utbredelse. Den mørke brune fargen er Alces alces, den elgen som lever i Norge. Den lysere bruke er Alces americanus, en litt større elg. Elg bor der det er skog.

Geographic distribution of Alces alces and Alces americanus Foto: rbrausse

Elgen forbereder seg også til vinteren. Den spiser mye om høsten. Elgen er et stort dyr og kan spise 50 kilo mat hver dag om sommeren. Kalven kan legge på seg en kilo om dagen mens mora ammer den. Om våren og sommeren spiser den saftige skudd og løv og gress. Når blåbæra kommer, blir det mye mat.

Mindre energi

Om vinteren spiser den kvist av løvtrær og einer og furu. Det kommer litt an på hva den får tak i på grunn av snø. Kalven slutter å vokse mens det er vinter. Hvis det er vanskelig å finne mat, kan elgen miste 25 prosent av vekta si, men lever likevel. Elgen forandrer stoffskiftet sitt om vinteren. Det betyr at opptaket av næring går saktere, elgen får mindre energi, den må tære på det den har i kroppen. Det er en tilpasning for at elgen skal kunne overleve vinteren. Elgens pels er gråbrun om sommeren. Om vinteren blir den litt gråere eller lysere, og den får lengre pels.

Les mer her.

Rådyr

Et rådyr om vinteren Foto: Janno Mikk

Rådyr, Capreolus capreolus, er det minste av hjortedyra. De lever i skogen, og gjerne der det er gress og jordbruk. Hager liker de også å besøke. De spiser forskjellige planter, bær, korn og løv. Om vinteren graver de etter blåbærlyng og røsslyng hvis det ikke er for mye snø, og de spiser kvister på løvtrær. Det er ikke lett for rådyr å gå i høy snø, fordi de har tynne bein. Finner de mat, går de ofte i store flokker på femti dyr.

De har små mager, så de må spise flere ganger om dagen. Men vann kan det bli vanskelig med. Mange rådyr tørster ihjel om vinteren.
De som dreper rådyr er rev, jerv, bjørn, biler, tog, hunder, mennesker og gaupe.

Her lever rådyr Foto: TBjornstad

Bjørnen forbereder seg til vinteren

Det bor ikke mange bjørner i Norge. Her er brunbjørn med unge i en dyrehage.Foto: Hans-Petter Fjeld

Brunbjørnen, Ursus arctos, forbereder seg til vinteren ved å spise mye om høsten og legge seg i et hi for å sove. Hiet graver den ut, kanskje ved store røtter eller steiner, eller i ei maurtue som maurene har forlatt. Hiet kan den bruke i flere år. Mellom oktober-desember til mars-mai er den i hiet. Hvor lenge kommer an på været, snøen, hvor mye mat det er ute, blant annet. Binna føder mens hun ligger i hiet.

Det er ikke mye mat å finne for bjørner om vinteren, så kroppen dens tærer på det fettet den har laget om sommeren og høsten. Da er den meste maten blåbær og andre bær, nøtter, planteknoller i jorda, forskjellige planter og gress. Den spiser også dyr, særlig elg og elgkalver, men også hjort. Den kan også spise sauer på beite. Og maur! Den kan også fiske.

Når det ligger i hiet, sover den ikke tungt. Den kan våkne hvis noen forstyrrer den. Temperaturen i kroppen går ned en 4-5 grader, hjertet slår saktere, og den lager ikke avføring og urin. Men den ligger ikke i dvale som piggsvin.

Det bor veldig få bjørner i Norge. Det er flere i Sverige og enda flere i Finland. På dette faktaarket om bjørnen er det et kart over utbredelsen. Brunbjørnen er rødlista i Norge. Det betyr at det er en risiko for at den dør ut her.

Piggsvinet forbereder seg til vinteren

Piggsvin Foto: Alma

Piggsvinet, Erinaceus europaeus, forbereder seg til vinteren ved å spise mye og gå i dvale. For å finne mat, er det ute og går om natta. Det er fordi også maten er ute og går. Piggsvinet spiser biller, meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og ormer. Piggsvinet hører godt og har god luktesans. Derfor finner det maten i mørket om natta. Når det må forsvare seg, trekker det sammen musklene som dekker ryggen; de seks tusen piggene reiser seg og stritter til alle kanter.

Siden piggsvinet lever av dyr, finner det ikke mat om vinteren. Dessuten har det ikke pels som varmer. Så om høsten spiser den mye for å lagre fett i kroppen til vinteren. Det finner seg et sted å sove i oktober. Det kan være i en haug med løv og kvister i en hage eller i skogen, under ei rot eller i et hull i bakken, ut. Den kan ta mose og strå ned i hiet og lage seng. Kroppstemperaturen synker til en 3-4 grader. Hjertet, pusten, – alt går veldig sakte. Dette er ikke å sove. Det er å gå i dvale, hibernering. Kroppen til piggsvinet forandrer seg for å overleve kulda. Piggsvinet våkner om våren når det blir varmere, og kommer ut av hiet i april.

Ikke gi piggsvinet melk. Den kan få diaré og bli dehydrert. Gi den vann.

Rødrev

Revemor med unge ved et hus Foto/Illustrasjon: ukjent

Reven, Vulpes vulpes, er et rovdyr i hundefamilien. Den liker seg best i skogen, men kan bo der den finner mat, også i byer. Den er veldig tilpasningsdyktig. Den bor i et hi hvor den får ungene sine om våren, valpene, men den sover ikke om vinteren og ligger ikke i dvale. Ungene er blinde når de blir født og er veldig små. Da passer moren på dem og gir dem melk i en måned. Faren hjelper til med å finne mat. Mora spiser mat som hun gulper opp og gir til ungene.

Reven spiser det meste: Smådyr som smågnagere, hare, fugler, frosk, fisk, meitemark, snegler, døde dyr (åtsler) og insekter. Det kan ta nyfødte rådyrunger og lam. Den liker også blåbær og andre bær. Da bæsjer den blå bæsj.

Om vinteren kan den nærme seg bebyggelse for å finne mat i søppelkasser og mat folk kaster fra seg. Om vinteren er det jakt på reven. Jakttida er nesten hele året, fra 15. juli til 15. april. Så får revene unger, og da er det pause i jakta.

Når det er snø, er det lett å se revespor. Foto: Erfil

 

Her bor rødreven Foto: Zoologist

Meitemark om vinteren

MeitemarkFoto/Illustrasjon: ukjent

Om vinteren er vannet i det øverste jordlaget frosset til is, og det blir tele. De små meitemarkene som lever der, fryser i hjel. Men kokongene de har etterlatt seg, er mer hardføre, så meitemark fortsetter å leve i denne jorda.

De store meitemarkene bor i dypere ganger i jorda. Gangene kan gå dypere enn telen. Der har for eksempel Lumbricus terrestris, den største meitemarken, hvilerommet sitt. Den tetter inngangen til gangen sin med løv. Så kliner og smører den slim og ekskrementer på veggene, slik at de blir fuktige. Nederst har den et hvilerom. Der ruller den seg sammen og lager mer slim, slik at den ikke skal bli tørr. Så går den i dvale, som betyr at den ligger helt stille, den bruker nesten ikke energi. Den kan miste mye fuktighet i kroppen, men kan likevel leve. Når varmen kommer om våren, kryper den opp for å finne mat. Det mer mer om meitemark i kapittel 6 og 7.

Blomster og trær forbereder seg til vinteren

Hvordan blomster og løvtrær forbereder seg til vinteren, er beskrevet i kapittel 8.

Hva elevene kan gjøre og lage

Elevene kan intervjue hverandre

Hvordan tilpasser du deg til at det er blitt høst? Hva gjør du, som du ikke gjorde så mye i sommer? Hvordan er det med klær, hva du gjør inne og ute? Hva du spiser?

Hvordan forbereder du deg til vinteren? Hva slags klær og sko eller støvler har du på om vinteren, som du ikke har på om høsten? Hva er det du slutter å gjøre ute? Hva begynner du å gjøre ute?

Elevene kan intervjue voksne, både hjemme og andre de kjenner

Voksne har ofte en del å gjøre for å forberede seg til vinteren. Det kan ha å gjøre med jorda, med dyr, med båter, med andre ting de har ute, med klær til seg sjøl eller barna, oppbevaring av sykler, finne fram andre ting, sørge for at det er varmt i huset, – det kan være så mangt.

Fortell hverandre i klassen hva de voksne sa.

Inspirasjon

Se disse vakre høstbildene. Kan de inspirere til å bruke løv til å lage bilder og utstillinger? Collager, fotoutstilling, malerier, tegninger? Lage noe av bladene?

Let etter småkryp om høsten for å finne gjemmesteder

Lupe er smart. Tror dere småkrypene kan overvintre der de er? Ta med et hvitt ark, lupe, blanke plastposer, insektbok. Ta foto. Rundt skolen er fint. Undersøk jorda som er omtrent så stort som fotavtrykket ditt. Gjerne et litt fuktig sted. Ta litt jord og dryss det over arket. Er det noe som kryper? Løft på løv på bakken. Er det noe under? Finner du en stubbe? Pirk litt i den. Bor det noen der? Er det noen brekte greiner på bakken? Er det noen som har spist på dem? Kan dere løsne litt bark? Har noen gnagd der?

I denne sammenhengen kan denne filmen fra NRK Super være nyttig.

Gå ut, gå tur, observer:

Er det noen som forbereder seg til vinteren?
Er det lenger humler ute?
Er det fugler som samler seg?
Ser dere ekorn som samler mat?
Er maurene fortsatt ute?
Hvilke dyr (fugler, insekter, andre) er ute?
Ta bilder og noter. Merk det med datoen.

Turen kan gjentas med mellomrom.

Studer bladene på trærne

Studer både trær med løv og trær med barnåler. Lupe er smart. Hvorfor mister noen trær bladene sine og noen ikke? Gjett hvorfor. Hypotese. Det betyr «Dette tror vi». Ta med plastpose og lupe. Ta med ei bok å skrive i, dere kan gjøre dette flere sammen. Finn et løvtre som har begynt å miste bladene sine. Hvilke farger har de som er på treet og de som er på bakken? Finner dere blader som har mange hull? Hvorfor har de hull? Hvordan tar løvtrærne vare på grønnkornene sine om høsten? Hvordan kan vi se at grønnkornene er borte fra bladene? Ser dere knopper til vårens løv?

Bryt av en liten del av en grankvist for å se på barnålene. Hva er forskjellen på løvbladene og barnålene? Se på oversiden og undersiden av barnålene med lupe. Er det likt over og under?

Undersøk bladene til lyng

Vet dere et sted hvor det er tyttebær og blåbær? Tyttebærlyng og blåbærlyng? Se på bladene. Lupe er fint. Hvorfor mister blåbærplantene bladene om høsten? Studer bladene til tyttebærplantene. Kan dere tenke dere hvorfor tyttebærplantene ikke mister bladene sine om høsten? Kan dere finne knopper som springer ut til våren?

Den naturlige skolesekken

Se mange forslag til undersøkelser ute fra Den naturlige skolesekken.

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Elevene har fått 13 filmer til kapittel 10, som vi tror vil være fine å bruke i full klasse. Her får læreren fem filmer til.  

  1. Hva er «jobben» til mose og lav? 
    Her er en film som viser en klasse som er ute og undersøker mose og lav.
    Vi kan sterkt anbefale å ta med elevene ut for å studere mose og lav. Luper gjør ferden enda bedre.  
    Her er et undervisningsopplegg fra Naturfagsenteret om mose og lav.  
  2. Fuglebrett  
    Denne filmen viser noen av fuglene som kan komme til en foringsplass om vinteren.    
    Opphav: Ole Johan Storsve   2 min 27 sek 
  3. Fuglene i Hagen  
    Fuglene i hagen. Opphav: På Moseplassen    1 min 15 sek   
  4. Hvordan lage meiseboller til småfuglene 
    Opphav: Naturvernforbundet   1 min 30 sek 
  5. Slik lager du Softis i snøen   
    Opphav: Tine     28 sek 

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 10.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Død humle, Løv fra rogn, Løv fra bjørk, Peanøtt, Peanøtter, Fugler som flyr, Grågås, Gjess, Hen, Katt, Jenny, Samir, Ekorn, Fisk, Ørret, Is, Musa spiser, Frø, Rognebær

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 10.

Andre ord å arbeide med

Ei gås – flere gjess
Å forberede seg til noe. Å forberede seg til vinteren. Forberedelser.
Å gå i dvale
Å skifte farge på pelsen
Naturen forbereder seg til vinteren for å leve til våren.
Å visne
Overleve

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 10:

Hvorfor blir det høst i Norge?
Nesten alle humler dør om høsten
Fuglene i hagen
En monark-sommerfugl blir født
Sitron-sommerfuglen
Hvor er insektene om vinteren?
Sommerfugler som lever om vinteren
Fugler som deler på plassen
Fugler kan hamstre
Grågåsa flyr i plog
Grågåsa hekker i Norge
Rødnebb-terna flyr lengst
Fra lys til lys
Hvorfor blir løvet gult og rødt?
Det er pent om høsten
I bladene er det vann
Haren om vinteren
Gaupe jakter på hare
Ekorn forbereder seg til vinteren
Ekorn samler mat
Elg tramper på robot
Elgen – det største dyret i skogen
Ørreten om vinteren
Våren lages om høsten
Naturen lever videre

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 10

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 10.