1 – Det kommer et romskip. Vår, humle og selje.

Mål for kapittel 1

Kompetansemål

For hele Lumbrikus gjelder disse kompetansemålene fra læreplan i naturfag.

Dette er Lumbrikus

Her får du en oversikt over elementene i Lumbrikus:

 

Mål for dette kapittelet:

  1. I kapittel 1 vil vi vise eksempler på samspill i naturen. Siden det er vår, har vi valgt det symbiotiske forholdet mellom selje og humle. Humledronninga trenger mat når hun våkner om våren, og selja står klar med den maten hun trenger til seg sjøl og for å lage egg og fostre opp nye humler. Selja på sin side trenger hjelp til pollineringen (bestøvningen). Dette er et eksempel på et avhengighetsforhold som har utvikla seg i millioner av år.  
  2. Vi oppmuntrer lærere og elever til å finne seljetrær om våren og studere både blomster og humler. Det er mulig for elevene å dissekere hunn- og hannblomstene, som er veldig forskjellige og bor på hver sine trær..  
  3. Vi oppmuntrer lærere og elever til å gå ut og finne humler og andre bier som leiter etter blomster (mat) om våren. Humledronningene er veldig store og lette å se. Hvilke vårblomster gir mat til humler og andre bier der dere er? 

Kapittel 5 handler om humla, og kan gi lærerne mer å fortelle i arbeidet med kapittel 1.

Om kapittelbilde 1

 

Et romskip lander i hagen Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er vi ved starten av fortellinga om Jenny og Samirs opplevelser i naturen. Det er vår. Begynner du og dine elever med Lumbrikus om høsten, kan du helt greit velge å starte med kapittel 8, 9 eller 10. 

I kapittel 1 kræsjer det et romskip i epletreet til Jenny og Samir. Ut kommer Hen og Katt. De kommer fra planeten Mo-lo. De sier ikke hvorfor de er kommet. Hen og Katt har med briller som kan forstørre alt. Jenny og Samir får se detaljene i hvordan humla pollinerer seljeblomstene når den spiser blomstersaft, og de ser alle delene i seljeblomstene på en ny måte. De ser et stort dyr bade i gult skum. Det viste seg å være ei humle i en krokus med gult pollen. 

På kapittelbildet ser vi også hestehov og hvitveis, bjørk og epletre uten blader, selje med hunn- og hannblomster og krokus. Læreren får informasjon om alt dette, som forhåpentligvis frister til å fortelle til elevene. I tillegg får læreren tekster om dyr som mange steder dukker opp om våren: Bokfinken som trekkfugl, flaggermus fra dvalen, øyenstikkeren fra livet i vann og meitemarken. 

Lurer du på hvor Hen og Katt er fra? De sier de kommer fra en planet som går rundt sola Proxima Centauri. Se startkapittelet Den røde planetenhttps://lumbrikus.no/kapitler/kap-0/lang/ 

Fortelling til kapittel 1

Det kommer et romskip

Det kommer et romskip, lang fortelling.

Det kommer et romskip, kort fortelling.

Samtale om fortellinga

Jenny og Samir Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Her er noen ideer til samtale med elevene bare til bruk for læreren. Det er ikke noe som skal være skriftlig, spørsmålene skal heller brukes som utgangspunkt for å tenke høyt sammen. Det er ingen fasit.

  1. Hva gjør Jenny og Samir når fortellinga begynner?
  2. Hva ville dere gjort, hvis det landa ei slik kule hjemme hos dere? Når det kom noen ut av kula?
  3. Hvordan ser Katt ut? Hvordan ser Hen ut?
  4. Hen smilte til dem og sa: Vær ikke redde! Hvorfor skjønte Hen at Jenny og Samir var redde?
  5. Hen sier at planeten deres som heter Mo-lo har vann. På jorda er det mange som vil finne ut om det er andre planeter som har vann. Veit dere hvorfor vann er så viktig?
  6. Hen ga dem briller som gjorde alt mye større. Hva så Jenny og Samir, som de syntes var rart?
  7. Hen fortalte om fjellet Gzi-Gzy der de kom fra. Han oversatte det til mu-lig. Hvorfor hadde fjellet fått navnet mu-lig, tror dere?
  8. Jenny og Samir ville vite hvorfor Hen og Katt kom til dem. Hen svarte: «Dere får vite det. Siden. Vær tålmodig. Tiden er din venn». Hva kan Hen ha ment med «Tiden er din venn?»

Selje og humle våkner samtidig

Seljebusker

Seljebusk med gule «gåsunger» Foto:AnRo0002, Creative Commons

Her gir vi læreren litt bakgrunnsmateriale som læreren kanskje vil fortelle til elevene. I scene 5 forteller vi mer om humla.

Om våren kommer humledronninga ut fra stedet hun har bodd om vinteren. Da er det allerede mat å finne. Selja har nemlig allerede begynt å blomstre. Hannblomstene har blomsterstøv (pollen) og blomstersaft (nektar), og hunnblomstene har nektar. Pollen gir protein, og det trenger dronninga for å legge egg og lage arbeidere. Larvene får også pollen. Nektar gir karbohydrater, som er mat for dronninga og larvene. Humla er helt avhengig av selja. Det gjelder også vieren, som er i samme familie.

Selja er helt avhengig av humlene for bestøvning. Derfor blomstrer de på samme tid som når dronningene våkner om våren. De blomstrer når hun våkner, og hun våkner når de blomstrer. Slik har det vært i millioner av år. Selje og humle lever i symbiose, i avhengighet av hverandre. «Symbiose» er et gresk ord der symbi betyr sammen og biose betyr liv. Symbiose betyr samliv. Humlene flytter pollenet fra hannblomstene til hunnblomstene (de hunnlige arrene).

Selje, Salix caprea, tilhører vierfamilien (Salicaceae). Selja vokser over nesten hele verden, men ikke i ørkenområder. Selje, vier, poppel, osp og pil hører til vierfamilien.

Selje  Gåsunger før de gule pollenknappene synes Foto: Eirik Hanssen

Selja blomstrer tidlig om våren. Først er knoppen dekket av hvit pels. De er gjerne de første «gåsungene» vi plukker inn på kvister og setter i vann om våren. Både hunnblomster og hannblomster har pels. De samler varme i hårene sine. Pelsen holder knoppen varmere enn temperaturen utenfor. Det kan bli 20 varmegrader nede i blomsten, mens lufta omkring har null! Det får blomstene til å springe ut tidlig og får nektaren til å være flytende. Ved hver støvbærer og hvert fruktemne er det en kjertel, en beholder, ei krukke, med nektar. Humla har lang tunge og rekker inn til dem.

Det er ikke bare humla som har selje som den første maten om våren. Bier og neslesommerfugl spiser også av selja når de kommer fram etter vinteren.

Hunnblomsten

Del av hunnblomst, skåret over Foto: Eirik Hanssen

Her er en del av en hunnblomst som er skåret over. Krukkene med blomstersaft fylles hele tida fra blomstersafta som lages inne i selja. I tuppen på krukka kommer det ut dråper med saft (nektar). Det kommer hele tida ny saft inn i klukka, vi ser en liten stilk eller rør til krukka fra blomsten. Hunnblomstene har mer nektar enn hannblomstene.

Arrene sitter i toppen av fruktemnene. Når humla leiter etter nektar, og har pollen fra hannblomster i pelsen sin, kliner den blomsterstøv (pollen) på arrene til hunnblomsten. Slik blir selja pollinert, og befruktning og danning av frø kan begynne.

Hannblomsten

Del av hannblomst, skåret over Foto: Eirik Hanssen

Del av hannblomst Pollenbærere med pollenknapper Foto: Eirik Hanssen

Bildene viser deler av en hannblomst som er skåret over. Vi ser krukker med nektar. Humla vil ha tak i safta, på veien kommer hun borti pollenknappene og får pollen i pelsen. Humla skraper av seg pollen fra pelsen og ned i kurver hun har på beina. Hun bruker pollen og nektar i bolet som hun har startet arbeidet med. Hun har fortsatt pollen i pelsen når hun kommer til hunnblomstene.

La gjerne elevene få dissekere seljeraklene, se avsnittet Hva elevene kan gjøre.

Blomster i rakler

Hunnblomst En frørakle Foto: Eirik Hanssen

Hunnblomst. En frørakle

Hannblomst. En pollenrakle.Foto: Bff

Blomstene til selja vokser i rakler. En rakle er en blomsterstand av mange blomster av ett kjønn, som sitter sammen, som et aks eller klase. Hos selja sitter hunnraklene og hannraklene på hver sine trær. De er særbu. Blomstene til bjørk og hassel sitter i rakler. Der er hunn- og hannrakler på samme tre. De er sambu.

Frøene

Seljerakler med frø og fnokk Foto: Krzysztof Ziarnek, Creative Commons

Bildet viser at frøene er modnet. Hver kapsel i hunnblomsten åpner seg med to klaffer. De svarte prikkene er frø. Hvert frø har fått ull, fnokk, og er klare til å fly ut i verden ved hjelp av vinden. Når de er mange sammen, ser kapslene ut til å være pakka inn i ull.

Frø med fnokk Foto: Didier Descouens

Blåbær og selje

Dette er en fortelling som vi ikke veit kilden til, men den kan kanskje være sann: Det var en bonde som hadde en stor eplehage. Han ville utvide, for grøden var god. Han hadde også et større område med et seljekratt, som han mente at ikke var til noen nytte. Dette fikk han hogd ned, og planta epletrær i stedet. Da fikk han ikke lenger epler på epletrærne sine.

Når det gjelder blåbæra, blir den pollinert av humler. Formen på blåbær og formen på humla er blitt utvikla sammen. Blåbær blomstrer etter selje. Men kan det bli mye blåbær, hvis humledronningene som våkner om våren, ikke får mat fra trær og busker i vierfamilien (som selje)?

Humle på selje Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Les mer om humla i kapittel 5.

Bokfink

Bokfinkhann Foto: Dick Daniels

Bokfinkhunn Foto: Thermos

Bokfinkens sang

Bokfinken, Fringilla coelebs, er vanlig i Norge om våren og sommeren. Det burde være lett for elevene å høre hannens sang.

Hannene flyr til Norge ei uke eller to før hunnene kommer. Fuglene hekker der de pleier. Hannen finner seg et sted som han synes skal være hans område, revir, og så synger han kraftfullt for å skremme vekk konkurrerende hanner. Noen barn syntes at han sang til andre hannfugler: gå-gå-gå-gå-med-en-eeeneste-gang! Hva synes dere han sier?

Bokfinken er en trekkfugl

Bokfinken er en fugl i finkefamilien. Den er en trekkfugl. Noen av dem bor i Norge om vinteren. Men de fleste bor lenger sør i Europa og i Nord-Afrika. De som flyr til Norge om sommeren, kommer i mars eller eller april for å hekke. Bokfinken spiser frø, og de finner mye mat på bakken og frø som sitter igjen på blomster og kvister fra høsten. De spiser insekter også, og det finner de mye av i Norge i de lyse og lange dagene her. Bokfinken rekker å få to kull med unger. Om vinteren er det ikke så mye mat for bokfinken, så om høsten drar den tilbake. Bokfinkene kan samle seg i flokker på tusen fugler. Navnet bokfink kommer av «Bøketreets frukt» og fink.

Bokfinkens reir

Bonkfinkens reir Foto: Karduelis

Hunnen og hannen legger mye arbeid i reiret. De lager det av biter av planter, gjerne høyt oppe i et tre.

Hunnen og hannen har ulike farger. Hunnen kan lettere gjemme seg. Det er lurt, for det er hunnen som ruger på eggene.

Krokus

Humle i blomsterstøvet til en krokusblomst Foto: Eystein Ness/Verdalsbilder

Krokus (Crocus) er en viktig kilde til nektar og pollen for humla om våren når det er få andre blomster.

Krokus har tre pollenbærere. Griffelen har et arr som er delt i tre, arret ser ut som tre gule blomster og er veldig fint å se på nært hold. La gjerne elevene studere det, med eller uten luper. Se eksempel her:

Arret i griffelen til en krokus Foto: Ukjent

 

Safran

Krokus Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Krokus tilhører sverdliljefamilien. Den er en hageblomst i Norge og blomstrer tidlig om våren. I andre land kan store mengder krokus blomstre på sletter i fjellområder, særlig i Midt-Østen og Nord-Afrika, og den vokser til Kina. Det finnes også krokus som blomstrer om høsten.

Vi sier at krokus er ei løkplante, den selges som det og vi planter den som løk om høsten. Men den har en knoll, ikke en løk. Det er en stengel-knoll, altså en fortykkelse av stengelen, og dens oppgave er å samle næring, slik poteter og reddiker gjør. Krokus sprer seg lett ved frø og ved at knollene kan dele seg.

Safran er et krydder som er laget av de tørka, tredelte arrene fra safrankrokusen (Crocus Sativus). Det trengs 70 000 til 100 000 blomster for å få et kilo safran. Safran er naturlig nok et dyrt krydder. Gurkemeie blir brukt som erstatning, det er et gult krydder som er billigere. Gurkemeie er ei plante, og det er rota den som blir malt til det gule krydderet. Karri er gul fordi det er gurkemeie i.

Hestehov

Hestehov i kuldegrader Foto: Eirik Hanssen

Dette er et bilde på at våren er ei tid mellom vinter og sommer, med både blomster og snøkrystaller.

Hestehov, Tussilago farfara, er en av de første plantene som vokser opp om våren i Norge. Den kan komme opp med snø rundt seg og vokser over nesten hele landet. Den vokser også ellers i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.

Det latinske navnet Tussilago, kommer av ordene tussi som betyr hoste, og agere som betyr å drive bort. Blader og blomster har tidligere vært mye brukt som hostemedisin blant annet, men ikke nå lenger. Det er stoffer i planta som ikke er bra, hvis man spiser en del. Vi kan likevel godt smake.

Hestehov kan komme opp av snøen med blomster i en skråning der sola tar. Knoppene er laget før vinteren og har ligget klare. Derfor kan hestehoven blomstre så tidlig. Den slipper konkurranse om sola, men også insektene når det nesten ikke er andre planter som blomstrer. Humler og bier går til hestehoven for å sanke mat, og dermed pollineres blomsten.

Humleflua pollinerer også hestehoven. Humleflua er ikke ei humle, den har pels, men bare to vinger og er ei flue. Her er en film om ei humleflue, travelt opptatt med å samle nektar med tunga si (snabelen). Den krabber ikke rundt som humla, men flyr over mens den spiser.

Mange blomster i kurven

Hestehov  Vi ser tungekroner rundt kanten og rørkroner i midten. Foto: Siri Guldseth

Når vi plukker en hestehov, plukker vi tilsynelatende én blomst. Men egentlig plukker vi veldig mange små blomster.

Alle de lange, smale kronbladene tilhører hver sin hunnblomst. De tilsvarer de hvite blomstene i en prestekrage. De kalles tungekroner eller randblomster. Hunnblomsten har fruktemne, griffel og arr. De er spinkle og synes på bildet. Det som ser ut som runde kuler i midten, er knoppene til et annet slag blomster. De tilsvarer de gule blomstene i en prestekrage. På bildet ses også utsprungne blomster. De likner på små blåklokker i formen. De fem kronbladene åpner seg og bøyer seg utover. De kalles rørkroner eller skiveblomster. Et rør har vokst opp inni blomsten. Det består av fem sammenvokste pollenbærere. Røret åpner seg i toppen og hvitt pollen kommer fram. Det er tydelig på fotoet. Nektaren ligger i bunnen av hver lille blomst.

Spredning

Hestehov med frø og mange fnokker Foto: Rüdiger Kratz, St. Ingbert

Hestehoven formerer seg med frø. Den får fnokker som løvetann, som spres med vinden. Den spres også med jordstengler som kryper under bakken. Hver blomsterkurv lager mellom 250 og 300 frø!

Bladene til hestehoven

Bladene til hestehov Foto: Bogdan

Det er ingen blader når blomsten kommer opp om våren. Bladene kommer seinere når blomsten visner. De samler mye næring, og om høsten trekkes næringa ned i røttene, som igjen gir næring til knoppene tidlig om våren.

Legg bladet på et ark og tegn omrisset. Det kan likne omrisset av en hestesko. Derfor navnet hestehov. Men blomsten har mange navn. For eksempel er den oppkalt etter jorda den ofte vokser i, leire, og navnet blir leirfivel, leirkall, leirgull. På samisk heter den Heastagazzarássi.

På andre språk:

  • Spansk: tusilago
  • Dansk: følfod
  • Svensk: hästhov
  • Engelsk: coltfoot

Øyenstikkeren

Øyenstikkeren stikker ikke!

Øyenstikkeren (Odonata) stikker oss ikke i øynene. Den stikker ingen, for den har ikke noe å stikke med. Men noen har kanskje opplevd at den kan stå stille i lufta og se på dem med de store øynene sine. Da har de kanskje trodd at insektet sto klar til angrep. Men nei, den flyr omkring for å finne mat, og maten er andre insekter som flyr. Den fanger maten sin i lufta, og da må den være rask. Den har veldig gode øyne også. De to øynene tar nesten hele plassen på hodet. Hvert øye består av 30 000 sekskanter (fasetter).

Det er mange insekter ved vann. Derfor ser vi øyenstikkeren ved tjern, myrer og vann i skogen. Øyenstikkerne er veldig pene. De har en metallisk farge, og det betyr at de skinner i grønt, gull, rødt og blått.

Larven lever i vann og puster med rompa

Om vinteren ligger øyenstikkeren på bunnet av et vann, ferskvann. Da er den en larve. Den er like kald som vannet. Der kan den bo fra ett til fem år. Den blir aldri en puppe, slik sommerfugler blir. Det betyr at øyenstikkerne har ufullstendig forvandling, mens de som har et puppestadium, har en fullstendig forvandling. Den skifter skall flere ganger mens den lever i vann, etter hvert som den vokser.

Larven spiser larver av andre insekter som også bor i vannet, som døgnfluer og steinfluer. Den har ei underleppe som den kan slenge fram veldig fort, for å fange mat.

Hvordan larvene få oksygen, når de lever i vann? Jo, de har noe som heter gjelletarm. De tar inn vann i endetarmen, huden tar til seg oksygen fra vannet, og karbondioksid sendes ut. De puster med rompa!

En vårdag

En vårdag når isen smelter, kommer larven, nymfen, opp av vannet. Den er en stor ungdom som kalles nymfe. Den finner et strå å klatre på, og der holder den seg fast. Huden sprekker. Nymfen får av seg huden. Den tørker og blir stiv, og så flyr den som en voksen øyenstikker.

Øyenstikkeren er veldig god til å fly. Den har fire vinger, og de kan beveges i alle retninger, uavhengig av hverandre. Den kan fly forlengs og baklengs og stå stille i lufta!

Den lever ikke lenge. Bare opptil to måneder. Da skal den rekke å pare seg. Når hunnen og hannen parer seg, holder de seg fast i hverandre slik at de ser ut som et hjul. De kan fly slik, like fort som før. Hunnen legger eggene på bunnen av et vann eller på ei plante i vannet. Og så lever den videre, på en annen måte, som egg, larve og nymfe til neste vår.

Det er to hovedgrupper med øyenstikkere i Norge

Den ene gruppa: Øyenstikkere og libeller (Anisoptera). De durer når de flyr. De kan ikke legge sammen vingene på bakkroppen. De har rundt hode med øyne som sitter tett. Bakvingene er bredere enn forvingene. Kongeøyenstikkeren er Norges lengste øyenstikker. Lengden på bakkroppen er 6,4 cm.

Kongeøyenstikker Foto: Brian Adler

Den andre gruppa er vannnymfer (Zygoptera). De kan legge vingene på bakkroppen. De har bredt hode med bredt atskilte øyne. For- og bakvinger har samme fasong.

Blåbåndvannymfe (Calopteryx splendens) Foto: Per Harald Olsen

Øyenstikkerlarve i vann Foto: André Karwath

Hjelp øyenstikkerne

Det levde øyenstikkere på jorda før det var dinosaurer. Det er funnet fossiler som er 270 millioner år. Mange var store, for eksempel med 75 cm mellom tuppen på vingene.

Det er blitt mange færre øyenstikkere i de siste åra. De lever jo i og ved ferskvann. Ved vann er det mange insekter som flyr, det betyr mat. De blir færre fordi menneskene drenerer våtmarksområder og bygger dem ned, og de forurenser vann. Flere norske arter er trua. Et eksempel er Blåbåndvannymfe. Hva kan vi mennesker gjøre for å ta vare på øyenstikkerne?

Mer å lese hos naturfag.no.

Fuglelåter

Forsøk å kjenne igjen fuglene på sangen! Her er et nettsted hvor elevene kan forberede seg før de går ut og hører på fuglelåter.

Det finnes apper man kan laste ned på mobiltelefoner, hvor man tar opp fuglelyden man hører, slik at programmet kan gjette hvilken fugl det er som synger. Men her er det nok bra om noen av låtene er kjent på forhånd, for å korrigere.

Flaggermus

Flaggermus er ikke farlig!

Har dere sett bilder av flaggermus? Ser dere at munnen er åpen? Ser dere tennene? Tror dere at den vil bite dere og suge blod? Det er dumt å lage skremmebilder av dyr når det ikke er grunn til det. Den har munnen åpen fordi den roper. Den har tenner for å tygge skallet på insekter. Flaggermus er små pattedyr som kan fly. Mange synes flaggermus er veldig søte dyr.

Når vinteren er over i Norge, våren gir varme, og insekter flyr omkring, våkner flaggermusene fra dvalen sin. Alle de norske artene går i dvale fra uti september til mai. De har hengt seg opp inne et sted om vinteren. De holder seg fast med bakbeina og henger med hodet ned. Noen blir funnet i hule trær, i gruver, huler, loft eller uthus hvor det en noen få varmegrader. (De fleste blir ikke funnet). Temperaturen i kroppen har vært lav. De har ikke spist. De har våknet litt nå, og da for å drikke litt vann, hvis det har vært noe, ellers har de slikket på pelsen sin som kan ha blitt fuktig.

Om våren

Flaggermusene er veldig tynne om våren. De kan miste så mye som 25-30 prosent av vekta si. Flaggermus som veier lite fra før, blir svekket. Noen flaggermus er jo i utgangspunktet så små, at de får plass i en fyrstikkeske.

Flaggermusene parer seg om høsten. Men utviklinga av egget skjer ikke før om våren. Det må jo være mat for hunnen, og hun skal også ha energi til å lage melk i en måned når ungen kommer. Hun får oftest bare en unge, kanskje to.

Etter dvalen samler flaggermusene seg i flokker, kolonier. Så samler hunnene seg for å føde ungene i begynnelsen av juli. Det er for at de ikke skal konkurrere med hannene om maten. De bor flere sammen i huler, murer, hule trær, fjellsprekker, hus. Det er ikke lett for hunnene å finne et sted å ha ungen sin. Om natta må hun ut for å finne mat, og ungen må være trygg på gjemmestedet. Ungen er blind og har ikke hår og klarer seg ikke sjøl. Den må få melk av moren sin. Hvis moren synes det er fare på ferde, lar hun ungen henge fast på magen sin mens hun flyr vekk. Når ungen er en 4-5-6 uker gammel, kan den jakte på insekter sjøl.

Ekko

Flaggermus i Norge (og Europa) spiser insekter. De kan se, men ikke så godt som mennesker. De ser svart-hvitt. Men de kan oppdage maten sin på en spesiell måte. De roper ut lyder hele tida, og på flere måter. Lyden treffer insekter, trær, greiner, ja alt den flyr mot. Lyden kastes tilbake til flaggermusa, som et ekko, og den kan da høre om det er et tre, et insekt eller noe annet, som lyden ble sendt tilbake fra. Vi mennesker kan ikke høre lyden uten et bestemt apparat.

De fleste spiser frukt

Flaggermusenes latinske navn er Chiroptera. Det kommer fra gresk cheir som betyr hånd, og ptera som betyr vinge. Armen og hånda er omdanna til en vinge. Det er to underordner: Flygehundene, storflaggermus, som lever i tropiske strøk i Afrika, Asia, Australia og Oceania, og spiser mest frukt, og småflaggermusene som er mest vanlig alle andre steder, som spiser insekter. En av småflaggermusene heter nordflaggermus, og den er mest vanlig i Norge. Det er 13 arter i Norge og 1100 i verden.

70 prosent av flaggermusene i verden spiser frukt. Noen av de store kan også spise nektar, pollen, pattedyr, fisk, og fugler. Flaggermus er viktige for pollinering av planter og spredning av frø på store deler av jordkloden. De kan spise 3 000 insekter på ei natt i Norge. I land med mye mygg, blant annet malariamyggen, kan ei flaggermus spise ett tusen mygg i timen.

Er de vampyrer?

Barn får høre at flaggermus er vampyrer og suger blod. Wikipwedia sier:
«Vampyrflaggermus» (Desmodontinae) er ei mindre gruppe flaggermus i familien Phyllostomidae, Småflaggermus. Den har berre tre artar. De lever på blod frå store pattedyr som kyr, hestar og grisar. Bittet i seg sjølv er berre farleg viss flaggermusa er smitta av rabies, elles er det ufarleg. Om lag 0.5% av flaggermusene har rabies.» De lever i Mellom- og Sør-Amerika.» Så vi kan berolige elevene med at de som spiser blodet til mennesker i Norge, er mygg og klegg. Vi sier likevel ikke at de er vampyrer. De minste flaggermusene er små som humler på en 4-5 gram. De største kan veie 20 gram.

Vi kan hjelpe flaggermus

Flere arter i Norge er trua. Flaggermus har problemer med å finne steder å bo om vinteren og når mora passer på ungen. Det er også vanskelig for dem å finne nok insekter. Vi mennesker kan gjøre noe:

– Passe på at ikke alle områder med mye insekter blir fylt igjen. Det betyr: Ikke drenere alle dammer, våte områder og tjern.
– La det være områder med blomster. Der er det insekter.
– Ikke riv alle gamle bygninger, ikke steng alle gamle gruver, huler og tunneler.
– Ikke hogg ned all løvskog og alle gamle trær med hulrom.

Flaggermus i Norge er freda. Det er ikke lov å drepe eller fange flaggermus. De er de eneste pattedyra som kan fly og har levd på jorda siden før dinosaurene. Der ikke snilt å vekke eller forstyrre dem om vinteren. De mister energi og overlever kanskje ikke. Hvis vi har flaggermus på loftet om vinteren, og vi ikke er glade for det, ring til kommunen og si ifra. Til høsten kan vi tette hull og sprekker, hvis vi ikke vil at de skal komme inn. Det finnes flaggermuskasser som man kan lage eller kjøpe, de kan festes utenpå veggen.

Hva med en flaggermuskviss?
Les mer hos Norsk zoologisk forening.

Franz Eugen Köhler sine plansjer

I 1887 ga Franz Eugen Köhler og medarbeidere ut tre bind med 300 detaljerte tegninger av planter: Köhler’s Medizinal-Pflanzen. Han var utgiver, og det var flere tegnere: Walther Otto Müller, C.F. Schmidt, and K. Gunther.

Det laget plansjer av mange av tegningene. De er nøyaktig tegna og gir oversikt over alle plantas deler. Flere burde henge i ethvert klasserom. Her er eksempler. Vi tror mange elever vil ha glede av å se ei plansje i stort format.

Her er et eksempel, – hestehoven. Tungekroner og rørkroner er tegna hver for seg.

Illustrasjon: Franz Eugen Köhler

Hva elevene kan gjøre og lage

1. Finn selje

Foto: Willow

Foto: Kurt Stueber

Det er fint å ha med luper ut! Er det insekter på seljeblomstene? Kan dere finne hunnblomster og hannblomster? De vokser på hver sine busker. Plukk noen av dem, både hunn og hann. Kan dere finne de små krukkene med blomstersaft?

2. Disseker seljeblomster

Seljerakle, hunn, skåret over på langs Foto: Eirik Hanssen

Tidligere i denne lærerveiledninga har vi vist hvordan det går an å dele blomsterraklene til selja for å finne og studere de forskjellige blomsterdelene, se bildene. Det kan være en ny erfaring for mange elever. Ordet dissekere kommer fra latin, der dis betyr dele, ødelegge, splitte, og secare som betyr å skjære.

3. Gå ut og finn våren

Grein med knopper Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Før dere går ut: Hva tror dere at dere finner? Let etter blomster. Let etter knopper på trærne og buskene.

Kvist fra bjørk Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Er det noen busker og trær som har fått løv? Er det fugler? Insekter? Er det meitemark?
Hvor varmt er det? Kan dere måle temperaturen? Har dere lue og votter på? Er det snø?
Er det vått? Hvordan lukter det ute?

4. Ta bilder!
Kan dere ta bilder av våren og vise dem til en annen klasse?

5. Kan dere høre bokfinken?
Hør hannen synge her.
Kan dere se andre fugler?

Lupe.

6. Undersøk hestehov

Plukk og ta fra hverandre blomsterhodet til en hestehov. Små håndluper er fint å ha. Forsøk å finne de to ulike blomstene. Gjett hvor mange små blomster det er i kurven. Går det an å telle? Når andre kurvblomster dukker opp etter hvert: Studer dem på samme måte. Hva er likt og hva er ulikt når dere sammenlikner dem med hestehoven? Sammenlikn med løvetann.

7. Kan dere finne flere kurvplanter langs veien?
Se på Forskerfrø. Sammenlikn hestehov og løvetann. Hva er likt? Hva er ulikt?

Hvit krokus Foto: Eirik Hanssen

8. Finn krokus!
Kan dere finne en krokus ute? Se hvordan den er inni. Kan dere finne støvbærerne? Kan dere finne griffelen med arr som ser ut som tre små gule blomster? Ser dere gult blomsterstøv?

Fortell hva dere fant til noen som ikke har sett det før.

Elevene har fått disse oppgavene

Elevene har fått disse oppgavene

Filmer til læreren

Hestehov

1. Vi ser først humler, og så bier, som går på hestehovens blomster og suger til seg nektar, blomstersaft. Noen har pollen i kurvene på beina. Se filmen her, 2 min 13 sek, Halicte.

2. Her ser vi humle på ei solsikke. Solsikke er i kurvplantefamilien. Her kan vi ser hvordan en kurvblomst er. Se filmen her. 1 min 12 se, Detlef Römisch.

Krokus

1. Film om å plante krokus om høsten, ute og inne. 2 min 13 sek, Graines Baumaux.

2. Krokus utvikler seg i fortfilm. 2 min, Neil Bromhall.

Bokfink

1. Bokfinken synger, det er en hann. Se filmen her. 2 min, AROSFILM.

2. Vi ser en hunn som går på bakken og spiser mange smådyr. Se filmen her. 10 min 14 sek, Zlatko Torbašinović.

Kjøttmeis

Vi hører kjøttmeisens sang, de lager reir, fugleunger får mat og flyr ut. Se filmen her. 2 min 40 sek, NRK skole.

Selje

1. Vi ser humler og hunnblomster. Se filmen her. 50 sek, Bjørn Einar Sakseid.

2. Vi ser en hannblomst som springer ut. Det er nærbilder. 2 min 38 sek, Rüdiger Hartmann.

Øyenstikker

1. Vi ser øyenstikkeren som larve i vann. Den skifter hud flere ganger ettersom den vokser. Klatrer til slutt opp på en kvist og kommer ut som øyenstikker. Se filmen her. 14 min 35 sek, Rüdiger Hartmann.

2. Vi ser hvordan en larve til øyenstikker spiser dyr på bunnen av elva. Vi ser den store munndelen som brukes til fangst. Larven klatrer opp og blir en øyenstikker. Se filmen her. 15 sek, David Attenborough. Smithsonian Channel.

3. Øyenstikker kryper ut av huden den hadde som larve. Vi ser hvordan vingene til slutt folder seg ut. Se filmen her. 4 min 42 sek, Reinhard Voss.

Flaggermus

1. All About Bats for Kids. Se undervisningsfilmen her. 5 min.32 sek, Free School.

2. Slik flyr en flaggermus. Se filmen her. 1 min 50 sek, Gemini Forskning.

3. Hvor er flaggermusene om vinteren? Ida Frøyland snakker med biolog Kooij van der Jeroen fra Norsk Zoologisk Forening. Se filmen her. 2 min 39 sek, Nettavis Om Forskning.

4. Hus for Flaggermus på Skaugum. Se filmen her. 2 min 10 sek, Kongehuset.

Filmer til elevene

Dette er filmer elevene får presentert i kapittel 1.

Ord

Let og finn til elevene

Ord som er med i oppslaget Let og finn:

Romskip, Jenny, Samir, Hen, Katt, Sukkerert, Bjørk, Krokus, Humle, Selje

Ord til elevene

Dette er ordene som elevene blir presentert for i kapittel 1.

Oversikt over snutter til elevene

Her er snuttene til kapittel 1:

Krokus
Humler er glad i krokus
Bokfink
Reiret til bokfinken
Hestehov
Mange blomster i en kurv
Bladene til hestehov
Øyenstikker
Larven puster med rompa
Øyenstikkere er pene
Selje
Humle på selje
Hannblomsten til selja
Seljas pollen
Hunnblomsten til selja
Selja lager frø
Ungen er blind
Flaggermus er ikke farlig!
Flaggermus lager ekko
Vi kan hjelpe flaggermus
Kasser til flaggermus

Kviss

Dette er kvissen som elevene blir presentert for i kapittel 1.

Nyttige pekere

Nyttige pekere

Til foreldrene

Her er teksten som er laget til foreldrene om kapittel 1.