Jenny og Samir høster og lager hagefest
Jenny og Samir har en liten hage.
De hadde sådd frø da det var vår.
Nå er det høst.
De plukker sukkererter og bønner.
Nå graver de opp gulrøtter.
– Vi har så mye, sa Jenny.
– Vi kan lage hagefest!
– Ja, vi kan lage høstsuppe!
De ville be de tre nye naboene
og gamle Hansen.
Hen sa: – Det vokser jo mer som kan spises her.
– Blader fra brennesle og bjørk, for eksempel,
og blomster og blader fra geitrams og blåbær og rognebær.
Og noen blader fra løvetann?
– Og vi kan be gjestene ta med noe også, sa Jenny.
De tre nye naboene kom først.
Ei mor, en far og ei jente.
De hadde med en pose med ris og tre løk til suppa.
De forsto ikke mye norsk ennå.
Men Hen kunne jo alle språk.
Hen og de nye vennene prata og lo.
Jenny og Samir rørte i suppa.
– Hallo og god dag, hørte de en stemme.
Det var gamle Hansen.
Han hadde vært sjømann hele livet.
Han hadde med seg en hermetikkboks.
– Her er noe godt dere kan ha oppi suppa.
Jeg ser dere har en katt her.
– Tusen takk, sa Jenny og Samir.
– Deilig kjøtt, sa gamle Hansen.
– Noe som alle kan like.
Så gikk han til de andre.
– Kattemat? sa Samir.
– Vi kan ikke ha den i suppa, sa Jenny.
– Vi veit ikke hva den er laget av.
Vi kan spørre om Katt vil ha.
De åpna boksen og satte den foran Katt.
Katt så ikke på den. Katt gravde et hull i bakken.
De hørte stemmen til Hansen lang vei.
– En gang vi var midt ute i Stillehavet,
kom det en fryktelig storm.
Bølgene var høye som skyskraperne i Jemen.
Vi som var sjømenn og sjødamer tok alle bøttene
og tømte vannet ut av båten.
Vi holdt på i to måneder.
– Men maten, spurte Jenny.
– Vi spiste kålrot.
Men så ble det ikke mer igjen.
– Hva gjorde dere da? spurte Samir.
– Da spiste vi mus. Alle båter har mus.
Det er kjøtt. Proteiner. Da vi kom til land,
drakk vi vannet i kokosnøtter en hel dag.
Vi gravde opp sikkert to hundre kokosnøtter.
Moren begynte å le. Hun sa noe.
– Hun sier at du er veldig morsom, Hansen, sa Hen.
Gamle Hansen smilte stolt.
– Kokosnøtter vokser på høye palmer, hvisket Jenny,
de vokser ikke nede i bakken.
– Suppa er ferdig! Kom og hent! ropte Samir.
Alle tok en tallerken og ei skje
og helte opp suppe med den store øsa.
– Det lukter godt, sa moren.
– Veldig godt, sa faren.
– Hva er det vi spiser, spurte jenta.
– Naturens egen suppe, sa Jenny.
De gikk bort til stolene. Det var plass på gresset også.
Suppa var så pen med de gule gulrøttene,
den hvite risen,
de hvite potetene og de hvite bønnene,
de grønne bladene fra brennesle og løvetann,
de rosa blomstene fra geitramsen,
den gule løken,
de blå blåbærene,
de røde rognebæra,
og på toppen lå de grønne, knasende sukkerertene
og de oransje ringblomstene.
Alle spiste mye suppe.
Da kom Katt bort til dem.
Katt la en haug med noe på bakken foran dem.
Katt hadde noe i handa.
Knuste skallet. Der var det to nøtter.
– Peanuts! ropte jenta.
– Peanøtter, sa Jenny overraska.
– Har du sådd?
Katt smilte og ga dem flere peanøtter.
Et ekorn løp forbi og klatra fort opp i epletreet.
– Vi spiste ekorn også, sa gamle Hansen.
– Med hår og alt.
Halen kunne være litt tørr. Men god.
Vil dere ha?
Hva tror du de andre svarte på det?