I meitemarkens verden
Jenny, Samir, Hen og Katt er nede i jorda.
De er små.
De går i gangene til meitemarken.
Stille. De hører noen som spiser.
Noe brunt rører på seg.
– Er det meitemarken, hvisker Jenny
– Hei, hva gjør den! sier Samir.
– Den bæsja i hodet på meg!
– Flott! sier Hen. – Nå blir det fin jord!
– Jeg vil ikke bli jord! sier Samir,
og børster krøllene sine.
De går stille videre.
De hører en lyd.
– Slafs! Slafs!
Jenny stopper og sier STOPP!
NOEN SPISER!
De ser et dyr. Oransje farge.
Langt. Mange bein.
To store klør!
Klørne holder fast en meitemark.
Dyret spiser marken.
– Slafs! Slafs! Spiser den.
– Skolopender! sier Hen.
– Skolopender elsker meitemark!
Jenny tenker: – Vi er små!
De løper.
Skolopenderen kommer etter dem.
Jenny løper og løper og roper:
– Jeg er ikke maten din!
– Jeg er ikke maten din!
Samir løper og roper:
– Jeg er ikke meitemark!
– Jeg er ikke meitemark!
Katt og Hen løper.
Skolopenderen etter.
Med klørne rett bak dem.
Jenny ser lyset. Det er åpningen.
De smetter ut. Alle fem.
Oppe i gresset roper Hen:
– Bli stor!
Jenny ble stor.
Samir ble stor.
Hen og Katt ble store.
Jenny ser på skolopenderen.
Den er liten.
Liten som en lillefinger.
Jenny ler: – Hvorfor var jeg redd?