Humler ruger på egg
Jenny og Samir går i samme klasse og er venner. En dag landa det et romskip i hagen deres. Det så ut som ei kule av glass. Hen og Katt kom med romskipet fra en annen planet. Sola til planeten heter Proxima Centauri. Hen og Katt kan gjøre alle veldig, veldig små.
Akkurat nå flyr det ei humle forbi dem. Den flyr langs bakken. Litt hit og litt dit.
– Det ser ut som den leiter etter noe, sa Jenny.
– Den gjør det, sa Hen. – Det er ei dronning. Hun leiter etter et sted å bo. Hun vil lage et bol.
– Et bol?
– Ja, det betyr et sted å bo. Et humlebol. Hun vil legge egg. Se! Nå kryper hun ned i bakken. Kanskje det har bodd mus der?
Etter en stund kom hun opp igjen. – Kom, vi følger i glasskula, sa Hen.
– De gikk inn i glasskula og satte seg på stolene. Katt skrudde på knapper i beltet sitt. – Bli små! sa Hen. De ble små. De ble mindre enn humla. De kjørte av sted. Lydløst.
– Humla fløy rett til noen trær. – Det er gåsunger, det er seljeblomster med pollen, sa Samir.
– På det andre treet er de grønne jenteblomstene, sa Jenny, med masse saft.
– Humla trenger mat, sa Hen. – Hun har ligget i dvale i sju måneder.
– I dvale?
– Å ligge i dvale er en slags søvn, sa Hen. – Hun har ligget nede i jorda hele vinteren. Nå er det blitt vår og litt varmere her oppe. Da våkner hun.
– Så flaks at det var blomster på seljetreet akkurat nå, da, sa Jenny. – Ikke flaks, sa Hen. – Humla våkner når seljetreet blomstrer. Da får humla mat. Seljetreet trenger humler, slik at blomstene blir bestøvet og kan lage frø. De våkner samtidig, kan vi si! Det har vært sånn i mange millioner år. – Jeg skjønner det, sa Jenny. – Humla og selja er en kropp! – Ja, sa Samir, de sitter sammen med et usynlig tau! – Det er ikke noe tau der, sa Hen, men jeg skjønner hvorfor dere tenker det. Uten selje, ingen humler. Uten humler, ingen selje.
De så hvordan humla fløy omkring i treet. Sugde saft. Fikk pollen på seg. Hun begynte å samle pollen i kurvene på beina. Så fløy hun videre.
– Vi følger etter henne! Ta på disse brillene, så ser dere alt mye nøyere! De er fra fjellet Gzi-gzy på planeten vår.
Humla fløy tilbake til hullet hun hadde funnet. Hun var tung av mat. Hun krøyp ned. Katt lot glasskula vente litt. Så fulgte de sakte og forsiktig etter. De kjørte først bortover en gang. En liten tunnel. Så kom de inn i et rom. Det hadde nok bodd mus der før. Katt stoppa glasskula. Humla gikk bort til noe som så ut som ei bøtte eller krukke. Den var nok ikke helt ferdig, for humla begynte å gjøre den høyere. Hun gned seg på magen og putta noe i munnen. – Hun har voks mellom platene på magen, sa Hen. – Nå gnir hun det av og putter det i munnen. Hun blander det med spytt og bygger med det.
– Hva er det hun lager? spurte Jenny. – Hun lager ei krukke hvor hun skal legge egg, sa Hen. – Se, hun børster det gule blomsterstøvet fra kurvene på beina opp i krukka. Hun spytter litt nektar oppi også. Det skal bli maten til larvene som kommer ut av eggene.
– Så merkelig, sa Jenny. – Humle som lager krukke!
– Det ser ut som gul tyggegummi, sa Samir.
– Det ser ut som hun lager et lokk, sa Jenny. – Nå setter hun seg oppå!
– Det er ei krukke til der! pekte Samir.
– Den spytter hun ut nektaren i, sa Hen. – Blomstersafta. Hun spiste mye ute i seljetrærne.
Humledronninga satt på krukka med pollen. – Det stikker noe ut bak på kroppen, pekte Samir. – Det er ei nål eller et spyd!
Han kom på at humla var veldig stor, nå som de var så små. Men de satt inni glasskula, heldigvis.
– Det er en brodd, sa Hen. – Vepser har brodd, og de kan stikke, sa Jenny.
– Humledronninga bruker den til å legge egg med, sa Hen. – Hun kan stikke også, men helst ikke. Bare hvis du plager den. Og hanner har ikke brodd i det hele tatt. – Jeg plager ikke dyr, sa Jenny. – Ikke jeg heller, sa Samir. – Men hva skjer nå? Humla stikker brodden ned i den gule tyggegummien!
– Ja, nå legger hun egg, sa Hen. – Hun legger egg i krukka med pollen. Hun har en pose med sperm, altså sædceller, inni kroppen, og når eggene går gjennom magen på vei ut, så slipper hun ut sædceller på dem, hvis hun vil. Da befrukter hun eggene. De skal bli arbeidere som skal hjelpe til i bolet og fly ut og hente mer pollen og nektar og lage flere krukker. De er jenter. Dronninga legger egg hele sommeren.
Hvor mange egg legger hun i ei sånn krukke, spurte Jenny.
– Kanskje ti, sa Hen. – Se, nå setter hun seg på krukka. Hun vil at den skal være passe varm. Da kan det bli larver inni eggene. – Fugler sitter på eggene sine og varmer dem, sa Jenny. – Det har jeg faktisk sett. Ruger humledronninga på eggene som en fugl? – Ja, sa Hen. – Først er det egg, så blir det larver som skal ha mat, så blir larvene kokonger, og så kommer det nye humler ut. Alt dette tar tre eller fire uker.
– Men hvor får hun mat, spurte Jenny.
Akkurat da så de at humla snudde på hodet. Hun bøyde seg og stakk den lange tunga si ned i krukka med saft! Den sto jo ved siden av! – Det er det rareste, sa Jenny. – Hun har laget matpakke! – Ja, sa Hen, men hvis det blir lite, flyr hun ut en tur og henter mer.
Plutselig begynte humla å riste på seg. Den viftet med vingene, fort, fort. Men den fløy ikke. De hørte en lyd: Buzzzzzzzzzz. – Hvorfor, lurte Samir på. – Hun gjør seg varmere, sa Hen. – Hun passer på at temperaturen er riktig for eggene. Hvis det blir for varmt der inne, går humlene til utgangen og vifter med vingene og får inn mer kjølig luft.
– Når humlene flyr omkring til blomstene, så er det for å samle mat? spurte Jenny. – Ja, til seg sjøl og dronningene og larvene.
– Og jeg veit noe, sa Samir. – Når de flyr for å hente mat, bestøver de blomstene samtidig. Da kan det bli frø og nye planter.
– Men hva skjer med humlene når blomstene visner om høsten?
– Da dør de. Nesten alle. Men før det, så lager dronninga hanner og nye dronninger. Hun legger egg som blir hanner. Så legger hun noen egg som skal bli dronninger. De larvene får ekstra mye mat, så de nye dronninghumlene blir store. Hannene flyr ut og lager en lukt som hunnene liker. De nye dronningene flyr ut, de finner hanner og hanner finner dem, og de parer seg. Så dør alle hannene, alle arbeiderne og den gamle dronninga. Det er om høsten. Da er det jo ikke blomster mer, og da er det ikke mat heller.
– Men hvordan kan det bli nye humler neste år?
– De nye dronningene som har para seg, finner et hull i bakken eller i et tre eller mellom steiner. Der ligger de i dvale hele vinteren og lager et nytt bol og en ny koloni til våren.
– Det minner meg om blomster og frø, sa Jenny. – Blomstene visner og dør, men frøet ligger i bakken til våren og blir ei ny plante.
– Hvor mange humler blir det i et humlebol, spurte Samir. – Kanskje hundre, sa Hen.
– Men det betyr at hvis du dreper ei humledronning, så dreper du hundre humler, sa Jenny.
– Det er sant, sa Hen. – Og så må vi tenke på at humlene trenger mat fra våren og hele sommeren. Menneskene må ikke ta vekk blomstene. Da blir det heller ikke epler og bringebær og blåbær.
– Humlene er så søte og snille, sa Jenny. – Jeg får lyst til å kose humle.
– Jeg får lyst til å klappe humle, sa Samir. – Veldig forsiktig, altså.
– Humla blir nok redd, sa Hen, men dere kan gjøre mye annet fint. Ikke drepe dem. Passe på at menneskene lar det vokse blomster.
– Hvordan gjør vi det, lurte Samir på.
– Dere er smarte, sa Hen. – Dere finner det ut. Det er jeg sikker på.