Humler ruger på egg
Jenny er ei jente.
Samir er en gutt.
De er venner.
Et romskip landa i treet.
Det så ut som ei kule av glass.
Hen og Katt kom ut.
De kom fra en annen planet.
Sola deres heter Proxima Centauri.
Nå er de ute.
Ei humle flyr forbi langs bakken.
– Det er ei dronning, sa Hen.
– Hun leiter etter et sted å bo.
– Nå kryper hun ned i et hull, sa Jenny.
– Kanskje det har bodd mus der, sa Hen.
Humla kom opp igjen og fløy videre.
– Kom, vi følger etter, sa Hen.
De gikk inn i glasskula.
– Bli små! sa Hen.
De ble mindre enn humla.
Katt trykte på noen knapper i beltet sitt.
De fløy. Uten en lyd.
– Jeg ser hvor humla flyr, sa Samir.
– Det er til seljetrær.
– Der er det pollen og blomstersaft, sa Jenny.
– Ja, humla må ha mye mat nå, sa Hen.
– Den har ligget i dvale i sju måneder.
Hele vinteren.
– Hva er å ligge i dvale, spurte Samir.
– Det likner på å sove, sa Hen.
Humla spiste og spiste,
hun fikk gult blomsterstøv i pelsen sin.
Hun skrapte det ned i kurvene på beina.
– Så flaks at det var seljeblomster nå,
akkurat da hun våkna, sa Jenny.
– Ikke flaks, sa Hen. – Humla og
seljetreet våkner samtidig.
De trenger hverandre.
Humla trenger mat
og seljetreet trenger å bli bestøvet.
Humla fløy videre.
– Ta på disse brillene,
så ser dere alt mye nøyere, sa Hen.
De er fra fjellet Gzi-gzy på planeten vår.
Humla fløy tilbake til hullet.
Katt kjørte glasskula
forsiktig etter.
De kom inn i et rom. Ei hule.
Humla gikk bort til ei krukke.
– Hun har laget den, sa Hen.
– Se, hun børster blomsterstøv
opp i krukka.
– Det skal larvene spise
når de kommer ut av eggene.
– Så merkelig, sa Jenny.
– Humle som lager krukke!
Humla satte seg på krukka
og stakk brodden ned i blomsterstøvet.
– Hun legger egg, sa Hen.
– De skal bli arbeidere
og hente mer mat.
Når de gjør det,
bestøver de blomstene.
De er jenter.
Humla satt på krukka.
– Hun varmer eggene, sa Hen.
– Fugler sitter på eggene sine
og varmer dem, sa Jenny. – De ruger.
– Ruger hun på eggene som en fugl, spurte Samir.
– Ja, sa Hen. – Først er det egg,
så blir det larver. Så blir larvene kokonger,
og så kommer det nye humler ut.
Alt dette tar tre eller fire uker.
Hun kan lage hundre humler
om sommeren.
Det sto ei krukke til der.
– Humla har laget den også, sa Hen.
Den har hun spytta blomstersaft i.
Da har hun mat.
– Det er det rareste, sa Jenny.
Hun har laget matpakke!
– Men hva skjer med humlene
når blomstene visner om høsten?
– Da dør de. Nesten alle.
Men før det, så legger dronninga egg
som blir hanner.
Så legger hun egg som skal bli dronninger.
Hannene og de nye dronningene flyr ut
og parer seg.
Så dør alle hannene, alle arbeiderne
og den gamle dronninga.
– Men hvordan kan det bli nye humler neste år?
– De nye dronningene som har para seg,
finner et hull i bakken eller et annet sted
om høsten.
Der ligger de i dvale hele vinteren
og lager et nytt bol til våren.
Et nytt hus.
– Vi må tenke på
at humlene trenger mat
fra våren og hele sommeren.
Menneskene må ikke ta vekk blomstene.
Da blir det heller ikke epler
og bringebær og blåbær.
– Jeg har lyst til å kose humla, sa Jenny.
– Jeg vil klappe den, sa Samir.
– Den blir nok redd, sa Hen,
men dere kan gjøre mye annet fint.
Ikke drepe den.
La det vokse blomster.
– Hvordan gjør vi det, lurte Samir på.
– Dere er smarte, sa Hen.
– Dere finner det ut.
Det er jeg sikker på.