Hvor kommer eplene fra?
Jenny og Samir går i samme klasse og er venner. En dag landa det et romskip i hagen deres. Det så ut som ei kule av glass. Hen og Katt kom med romskipet fra en annen planet. Sola til planeten heter Proxima Centauri. Hen og Katt kan gjøre alle veldig, veldig små.
Nå står Samir og ser på epletreet i hagen. Det er mange blomster på det. – Epler, tenkte han. – Store, saftige epler som knaser og renner når du tar en bit. Han måtte svelge.
– Begynner du å sikle, lo Jenny. – Ja, nesten, men hvordan kan en blomst bli til et eple? lurte han på. – Blomsten visner, og da blir det eple, sa Jenny. – Men hvordan? Samir var ikke fornøyd. – Hvordan? Hvem veit det?
– Jeg, hørte de bak seg. Det var Hen. – Jeg kan vise dere det, men da må jeg først fortelle om Charles Darwin! Han reiste rundt i verden og så hvordan dyr og planter passa til hverandre. En gang kom han til Madagaskar i Afrika. Han så en blomst, en orkide, der en del av blomsten var et langt rør som hang ned. Like langt som halve armen deres! Nedi der var det blomstersaft. Hvorfor gjorde blomsten det så vanskelig for insekter å få tak i safta, som var maten deres? Darwin var helt sikker, og han sa: Når det finnes en slik blomst, finnes det også et dyr som har ei så lang tunge, kanskje en sommerfugl.
Det var det ikke mange som trodde på. Men noen år etter ble insektet funnet. Det var en sommerfugl, en svermer, som hadde ei tunge – ja, like lang som halve armen din. Den klarte å få tak i safta. Og når den spiste, bestøvet den blomsten, slik at blomsten kunne lage frø og leve videre.
– Bestøve?
– Jeg kan vise dere det. Sett dere inn, så drar vi på tur! På oppdagelsesferd!
De satte seg på stolene inne i glasskula. Katt trykket på en knapp i beltet sitt. Alle fire ble veldig små. Kula lettet, de steg opp i lufta. Foran seg så de et dyr som var større enn dem. Det kunne fly. Seks bein hang ned. Vingene slo fort. – Humle, sa Jenny. – Den har vi sett før. – Den har blomsterstøv på beina, sa Samir. Hen pekte: – Vi følger etter!
De kjørte til epletreet. De rosa og hvite blomstene lukta deilig. Humla landa midt i blomsten.
– Se, humla mister blomsterstøv på arret, pekte Hen. – Ta på disse brillene, de er laget av fjellet gzi-gzy. Da kan dere gjennom ting.
– Se! Det kommer noe ut av pollenkornet! En orm, sa Samir.
– Nei, det er et rør, sa Hen. – Ser ut som en veldig tynn vannslange.
– Hvorfor?
– Fordi sæd-cellene som er i pollenkornet skal komme fram dit de skal, sa Hen. – Sædcellene kryper fram inne i slangen!
– Røret vokser inn i blomsten, sa Jenny, og sædcellene kommer etter!
– Ja, røret vokser innover i griffelen, sa Hen.
– Hvor skal det?
– Det skal til egget. Til egg-cella. Røret skal føre sædcellene til eggcellene!
De så hvordan pollenslangen ble lengre og lengre. To små korn, som sandkorn, fulgte med.
– Nå er pollenrøret kommet helt ned, sa Jenny.
– Ja, nå skal det inn i ovariet. Det kalles fruktknuten. Det er det som blir eplet du spiser. Et eple er en frukt. Fruktens jobb er å spre og beskytte frø, for inni frøet er det jo en liten, ny babyplante!
De så at pollenslangen trengte seg inn i et rom, det var fruktknuten, og der inne var det noen andre små prikker.
– De prikkene er eggcellene, sa Hen. – Følg nøye med. Nå kommer sædcellene ut av røret.
De så. Ut av pollenrøret kom ei sædcelle. Der! Den traff eggcella, og de smelta sammen. Nå var de ikke to prikker, men en.
– Klapp i hendene og rop hurra, sa Hen og lo. – Nå så dere en befruktning! Det er fantastisk! Nå kan den befrukta eggcella bli et frø, og i frøet blir det plantebaby. Plantebabyen kan bli et nytt epletre. Planter med blomster formerer seg på denne måten.
– Den andre sædcella, da, spurte Samir.
– Se, den smelter sammen med ei annen eggcelle, og da begynner eggcella å vokse og bli mat. Mat for frøet, altså.
– Sædceller og eggceller – hvorfor tenker jeg på mennesker?
– Fordi det er slik mennesker også formerer seg. Sædceller er fra hannen og eggceller er fra hunnen. De må smelte sammen. Da blir det et befrukta egg som kan bli et nytt menneske når det er ferdig med å vokse.
– Slik er det med sauene også, sa Samir. – Det har jeg sett. De para seg.
– Jeg har sett fugler pare seg. På film, sa Jenny.
– Mennesker og sauer og fugler kan finne hverandre, sa Hen. – De kan gå eller fly. Men kan hunn-blomstene gå omkring og finne en hann? Kan hann-blomstene fly omkring og finne en hunn?
– Nei, de sitter jo fast i jorda, lo Samir.
– Nettopp! Derfor må de ha hjelp!
– Nå skjønner jeg det, sa Jenny. Det er det humlene og de andre insektene gjør! De hjelper blomstene til å pare seg!
– Ja, sa Hen. – Tenk deg at blomsten roper! Se på meg! Fine farger! Kom hit, jeg lukter godt! Kom hit, spis saft og bli mett! Kom hit og hent blomsterstøv til barna dine!
– Å ja, sa Jenny. – Da tenker jeg at humla sier: – Jeg ser deg! Jeg er sulten!
– Da tenker jeg noe, sa Samir. – Når humla er i blomsten, så kommer det blomsterstøv på pelsen dens, og når den kommer til den andre blomsten, så mister den blomsterstøvet på arret!
– Ja, sa Hen. – Blomsterstøv heter også pollen. Og inni der er det sædceller. Det er gutte-delen av blomsten, kan vi si.
– Og da er arret og griffelen og ovariet jente-delen av blomsten, sa Jenny. – Nå skjønner jeg det nesten.
– Ja, sa Hen. – Og når blomsterstøvet setter seg på arret, sier vi at blomsten er bestøvet eller pollinert. Men når sædcella smelter sammen med eggcella, sier vi at eggcella er befruktet. Det har skjedd en befruktning. Det kan bli en frukt! Det er målet. Og de røde, gule, hvite eller blå kronbladene er reklame, lo Samir. – Kom hit! Kom hit!
– Blomstene er egentlig plantenes kjønnsorganer, sa Hen.
– Plukker vi kjønnsorganer og setter dem i en vase, spurte Jenny.
– Det er akkurat det vi gjør, sa Hen, – for de er så fine.
– Nå flyr humla til et annet epletre, pekte Samir.
– Vi kan se om vi ser andre insekter som bestøver blomster, sa Hen. – Der er ei annen humle! Vi kjører!
De kjørte til en lilla blomst. – Rødkløver, sa Jenny. – Ja, sa Hen. Den lokker til seg humler med lang tunge.
De kom til en blomst som heter fuglevikke. Den var også vennen til humler.
– Se! En gul blomst med veps, sa Samir.
– Det er ei flue, sa Hen. – Den har kamuflasjefarger! Den vil si til fuglene: Jeg er ikke flue, jeg er veps og kan stikke deg!
De kjørte videre. – Blåbærblomster!
– Hvis du spiser et blåbær, så har ei humle vært inni blomsten og bestøvet den.
– Tusenvis av blåbær i skogen?
– Ja, ei humle kan fly sju turer om dagen. Og hvor mange blomster besøker den på en sånn tur?
– Kanskje hundre, sa Samir.
– Den besøker fem hundre blomster på en tur, sa Hen. – Da kan du regne ut hvor mange blomster det blir på sju turer til sammen!
– Vanskelig, sa Samir. – Men humla jobber hardt!
– Se, et søtt dyr! smilte Jenny. – Den skinner i grønt og gull!
– Det er en hårgullbasse, sa Hen. – Den passer til store, flate blomster. Den er tung og har kort tunge. Den passer til prestekrage, og prestekragen passer til den. – Hårgullbasse, sa Jenny sakte. – Basse betyr bjørn, sa Hen.
Hen så på dem. – Nå har dere sett bestøvning og befruktning. Tenk på hva insektene gjør. Hva skjer hvis det ikke er mat for humlene om våren? Hvem skal da bestøve epleblomstene? Hva hvis det ikke er mat for humlene etter at epleblomstene er blitt epler? Hvem skal da leve til neste år?
Jenny så på Samir. – Hva tror du? Er det nok mat for humler der vi bor?
– Hvis vi skal ha epler, må vi nok sjekke det, sa Samir.
– Insektenes og eplenes beste venn, det er meg, det.