Hvor kommer eplene fra?
Jenny er ei jente.
Samir er en gutt.
De er venner.
Et romskip landa i treet.
Det så ut som ei kule av glass.
Hen og Katt kom ut.
De kom fra en annen planet.
Sola deres heter Proxima Centauri.
I dag står Samir og ser på epletreet.
Det har blomster. Hvordan blir det epler? sa han.
– Hvem kan fortelle det? sa Jenny.
– Jeg kan, hørte de bak seg. Det var Hen.
– Sett dere inn i kula, så drar vi på tur!
Katt trykket på en knapp i beltet sitt.
Alle fire ble veldig små.
De kjørte opp i lufta.
Foran dem fløy et dyr.
Det hadde gult blomsterstøv på pelsen. Pollen, sa Samir. – Pollen på pelsen.
Hen pekte: – Vi følger etter!
De kjørte til epletreet.
Humla landa midt i en blomst.
– Se, humla mister blomsterstøv på arret, pekte Hen.
– Ta på disse brillene.
De er laget av fjellet gzi-gzy.
Da kan dere se gjennom ting.
– Se! Det vokser et tynt rør
ut av blomsterstøvet, sa Samir.
– Det er et rør eller en slange.
– Ja, sa Hen. – Den vokser bort til et rom
som heter ovariet og inn til egg-cella.
Inni røret kommer sæd-cellene etter.
Sæd-cella går fram til egg-cella.
De smelter sammen og blir ei celle.
Og hurra! Det er befruktning!
Nå kan egg-cella bli et frø.
Inni frøet blir det en plantebaby.
Plantebabyen kan bli til et nytt epletre.
Og vi kan spise ovariet med frø.
Det er det som er eplet.
– Hvorfor tenker jeg på mennesker? sa Jenny
– Fordi mennesker trenger det samme
for å bli flere, sa Hen.
Sædceller er fra hannen
og eggceller er fra hunnen.
De må smelte sammen.
Da blir det et befrukta egg
som kan bli et nytt menneske
når det er ferdig med å vokse.
– Sauene også, sa Samir.
– Og fugler, sa Jenny.
– Mennesker og sauer og fugler
kan finne hverandre, sa Hen.
– Men kan blomster gå eller fly?
– Nei, de sitter jo fast i jorda, lo Samir.
– Nettopp! Derfor må de ha hjelp!
– Å ja! – Det er det humlene
og de andre insektene gjør, sa Jenny.
De hjelper blomstene med å pare seg!
– Da tenker jeg noe, sa Samir.
– Når humla er i blomsten og spiser saft,
så kommer det blomsterstøv på pelsen dens,
og når den kommer til den andre blomsten,
så mister den blomsterstøvet på arret!
– Ja, sa Hen. – Blomsterstøv heter også pollen.
Og inni der er det sædceller.
Det er gutte-delen av blomsten, kan vi si.
– Og da er arret og griffelen og ovariet
jente-delen av blomsten, sa Jenny.
– Nå skjønner jeg det nesten.
– Ja, sa Hen. – Og når blomsterstøvet setter seg på arret,
sier vi at blomsten er bestøvet eller pollinert.
Men når sædcella smelter sammen med eggcella,
sier vi at eggcella er befruktet.
Det har skjedd en befruktning.
Det kan bli en frukt! Det er målet.
– Blomstene er egentlig
plantenes kjønnsorganer, sa Hen.
– Plukker vi kjønnsorganer
og setter dem i en vase, spurte Jenny.
– Ja, fordi de er så fine, sa Hen.
– De roper til insektene:
Kom hit! Se på meg! Her er det mat!
Hen så på dem. – Hva skjer
hvis det ikke er mat for humlene om våren?
Hvem skal da bestøve epleblomstene?
Hva hvis det ikke er mat for humlene
etter at epleblomstene blir epler?
Hvem skal da leve til neste år?
Jenny så på Samir. – Hva tror du?
Er det nok blomster for humler der vi bor?
Vi må nok sjekke det, sa Samir.
– Insektenes og eplenes beste venn,
det er blitt meg, det.