Da Jenny og Samir ville bli med gjessene til Afrika
Jenny, Samir, Hen og Katt er ute i hagen.
Det er is på dammen.
Det er høst. Vinteren nærmer seg.
Jenny er ikke glad.
– Jeg synes det er trist om høsten.
Alt dør! Alt er slutt!
– Er det sant? sa Hen.
– Det må vi undersøke!
Da er det best vi blir små.
Alle tre ble små, men ikke Katt.
Katt studerte is og fisk.
Jenny stoppet – Se! Humle!
Den er død! Hva var det jeg sa!
– Hva har humla gjort i sommer, spurte Hen.
– Flydd til mange tusen blomster
og tatt med blomsterstøv, vel.
– Ja, og gitt mat til små humler, sa Samir.
– Og passa på dronninga
som har laget nye dronninger.
– Og hvor er dronningene nå?
– De har gjemt seg og ligger og sover!
– Og hva har de i magen?
– Eggceller og spermceller!
– Og hva kan de gjøre når de våkner om våren?
– De kan legge egg og lage nye humler!
– De kan legge egg og lage nye humler!
– Så hva har alt arbeidet
til denne døde humla ført til?
– At humler lever videre,
enda det blir vinter
og ikke noe mat, ropte Samir.
– Ok, humler,
men alt det andre dør, sa Jenny.
– Samir var ikke enig.
– Nei, jeg tror at høsten og vinteren
gjemmer våren.
Hen gikk bort til Katt.
Samir så noe på himmelen. – Se fuglene!
De lager en bokstav! En V!
Fuglene fløy ned mot bakken bak huset.
Det var en flokk med gjess. De spiste gress.
– De skal sikkert til varmere land for å finne mat
når det er vinter her, hvisket Jenny.
– Kanskje de kan ta med noen trær!
Vi kan gi dem et frø,
kanskje det blir et tre i Afrika,
– Vi gir dem en bukett med blomster!
Jeg mener frø fra blomster, sa Samir.
De bar frø bort til fuglene, og ingen så dem.
Jenny klarte å putte et frø mellom fjærene
på vingen til ei gås. Hun tok ett til og ett til.
Flere gjess spiste frøene deres.
– De kommer til å bæsje bjørk og selje
og epletrær og geitrams og løvetann og hvitveis
hele veien til Nord-Afrika og Iran, sa Samir.
Jenny ble plutselig i godt humør. – Vi blir med!
– Tuller du?
– Nei, tenkt så gøy,
vi kan bare gjemme oss i fjærene til gåsa!
Kom, vi klatrer oppover beina!
Da hørte de Hen: Samir! – Bli store!
De ble store. Fuglene skreik høyt, lettet og fløy vekk.
Hen var også blitt stor igjen.
– Jeg skjønner at det er fristende å bli med gjessene.
Men det hadde vært farlig for dere.
Det kan hende noen fugler ikke klarer å fly så langt,
og da faller de ned i havet.
– Ok, sa Jenny. – Ok, sa Samir.
Hen snudde og gikk tilbake til Katt.
– Kanskje Hen redda livet vårt, sa Jenny.
– Vi må takke med blomster.
– Det er ingen blomster, sa Samir. – De er visne.
– Men ikke døde for bestandig, sa Jenny.
Noen minutter etter kom de til bort til Hen.
– Takk for at du stoppa oss, sa Jenny. sa Samir.
I handa hadde han mange frø. Jenny hadde også.
– Tusen takk, sa Hen. – Frø er det aller fineste.
Da dalte ei fjær ned fra lufta.
Den landet ved siden den døde humla.
Fjæra var hvit og grå og blank og pen.
Jenny plukket den opp.
Den var litt bøyd som en båt.
– Hen, sa Jenny. – Kan du gjøre oss små igjen?
Det gjorde Hen. Fjæra lå på bakken.
Jenny og Samir klatret oppi og la seg.
– Koselig å ligge, mumlet Samir. – Han sovna.
– Det er ikke sånn at alt dør, sa Jenny lavt.
– Alt lever. På en eller annen måte.