Den røde planeten
Denne fortellinga begynner egentlig et helt annet sted. Den begynner i et solsystem som er vår nærmeste nabo. Den begynner ved sola Proxima Centauri. Proxima Centauri er ei sol i stjernebildet Skytten.
Proxima Centauri er ei rød sol. Den er tusen ganger svakere enn sola vår. Den er ei dvergstjerne. Dvergstjerner er gamle. De har brent lenge. Veldig lenge. Derfor brenner de med mindre og mindre energi. Lyset fra dem er rødt. Planetene de skinner på er røde. Røde planeter.
Astronomene forsøker å gjette: Kan det være liv på andre planeter enn jorda? Hvis det er liv, – hva slags? Filmer, tegninger, fortellinger, tegneserier og malerier viser hvor interessert menneskene er i å gjette. Å tenke seg.
Så skjer det altså, at astronomene, i oktober 2016, finner en planet som antakelig har en temperatur på mellom 0 og 100 grader. Hvorfor er denne temperaturen så viktig? Mellom null og hundre? Det er egentlig logisk, for hvis temperaturen alltid er under null grader, altså kuldegrader, så fryser det vannet som måtte være der til is, alt er is. Ikke noe liv. Og hvis temperaturen er over hundre grader, så fordamper alt vann. Det blir vekk. Ikke noe liv da heller. Derfor, når de finner en planet med en temperatur som antakelig ligger mellom null og hundre grader, så regner de med at det antakelig er vann der. Og hvis det er vann, er det høyst sannsynlig liv.
Men hva slags liv? Er det jord? Vokser det noe? Er det dyr? Er det noen som likner på mennesker? Kan de mindre enn oss, eller kan de mer? Kan vi finne dem? Kan de finne oss?
Så skjer det noe. Det lander et romskip i treet til Jenny og Samir. Jenny og Samir er to hyggelige mennesker som bor et sted i Norge. Et romskip lander med et kræsj. Tenk dere sjokket! Det ser virkelig ikke ut som noe romskip. Det ser ut som ei kule av glass. Ut av glasskula kommer en som heter Hen og en som heter Katt. Hen snakker alle språk. Hen sier at de kommer fra en planet som heter Mo-lo, som går rundt sola Proxima Centauri. Hen forteller at det som ser ut som ei glasskule, som de har reist i, er laget av et fjell som ikke er av stein, ikke av glass og ikke av jern. Det har navnet gzi-gzy.
Det kan altså tåle ekstreme påkjenninger. De kaldeste kalde. De varmeste varme. De høyeste høye. De laveste lave. Og den høyeste farten. Det er likevel urealistisk å reise fra Mo-lo til jorda. Avstanden er 4,2 lysår. Det betyr, at hvis vi reiste like fort som lyset går, så ville reisa ta 4,2 år. Noen sier at det bare kunne skjedd i en Star Trek-film. Hen og Katt påstår likevel at de har reist med lysets hastighet. At det er mulig for dem. Mo-lo, navnet på planeten deres, betyr forresten mu-lig på norsk.
Jenny og Samir i den historien som begynner her, sier til hverandre mange ganger: – Men hvorfor kom de hit? Hva er svaret på det? Kanskje dere får vite det?
Men ett er sikkert. Dere kan altså finne Proxima Centauri på Internett, og dere kan lese om den planeten som astronomene nettopp fant. De mener de kan sende en robot dit for å undersøke den. Om noen år.
Imens kan dere gå til neste kapittel som heter: Det kommer et romskip.